article Related Topics:
Kirkersville
 

Denne artikkelen omhandler bygningstypen kirke. Se også kirkesamfunn og Kirke (gresk mytologi).

Ordet kirke betegner en bygning for kristelig religionsutøvelse. Ordet kommer fra gresk κυριακον, «det som hører Herren til». Det brukes også som betegnelse på et kirkesamfunn, som Den norske kirke eller Den katolske kirke, eller om kristenheten generelt.

Historie


De eldste kirker oppsto i kristne hjem. Flere kirker i Roma og andre steder hadde sitt opphav som en slik huskirke, og utviklet seg etterhvert til et fellesrom for hele menigheten. De første kristne kombinerte også sin kristne praksis med den jødiske, ved at de hørte på lesningene fra Bibelen i synagogen, før de gikk hjem og feiret nattverden. Bygninger som ble reist spesifikt for kristen gudsdyrkelse finner man få av fra tiden før Milanoediktet ble utstedt i 313.

Kirketyper


En skiller gjerne mellom kirker og katedraler.

Kirkene deles gjerne inn i: klosterkirker, sognekirker og privatkirker.

Klosterkirker

Sognekirker

Privatkirker

Plantyper


Kirker har hatt forskjellige plantyper gjennom de forskjellige periodene. Den eldste er Basilikaen som utviklet seg i tidlig kristen tid. Den vanligste formen på antikke basilikaer, med tre skip adskilt av arkader, og med forhøyet midtskip, ble videreført i Vest-Europeisk arkitektur i middelalderen. Større romanske og gotiske kirker ble oppført med basilikal form. De fleste katedraler fulgte dette mønsteret. I Norge ble Nidarosdomen og katedralene i Oslo, Hamar, Stavanger og på Orknøyene reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på Østlandet har eller hadde også basilikaform: Gamle Aker kirke, Hoff kirkeToten, Ringsaker kirke og NikolaikirkenGran. Mariakirken i Bergen er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i historistiske kirker.

Langkirke

Reinli stavkirke, vinter.JPG]]

En langkirke har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere menneskets vei eller vandring gjennom livet. Målet er alteret som er et symbol på paradis. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra middelalderen frem til 1900-tallet. Vanligst i denne kirketypen er å ha et kor som er smalere og lavere enn selve skipet. Typen ble utbredt da nygotikken ble innført i Norge. Den fikk også en ideologisk forankring som en evangelisk-luthersk kirketype.

En rekke stavkirker er bygget som langkirke. Reinli stavkirke har kor med samme høyde og bredde som skipet, og før den fikk tilføyet apside og svalgang har den hatt rektangulær grunnplan. Opprinnelig er det bare to av stavkirkene som har vært av denne typen, Reinli og Rinde stavkirke, men flere stavkirker ble bygget om til langkirker på et seinere tidspunkt, noen i middelalderen andre etter reformasjonen. De første stavkirkene som ble bygget om var Ål og Torpo stavkirke og dette har antakelig skjedd i andre del av 1200-tallet. Christie, Håkon, 1981 s. 233

Langkirketypen i stein fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden. I en rekke steinkirker ble de smale små korene revet og erstattet med kor i samme høyde og bredde som skipet. Mange av de steinkirkene som ble bygget etter 1250 er også langkirker.

Hallkirke


HallkirkeStStefanBudapest.jpg | HallkirkeHeidelberg.jpg

En hallkirke har sideskip som er like høye som midtskipet.

Korskirke

En korskirke er en kirke med en korsplan. det kan være et latinsk kors eller et gresk kors. Korsarmene har ofte en lang arm med hovedskip som krysses av et tverrskip eller transept. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i Jerusalem som danner et kors.

I protestantiske kirker ble ofte prekestolen plassert sentrat i et av hjørnene i krysset.

Sognekirke av stein med opprinnelig korsform har vi ikke hatt i Norge i middelalderen.

Korskuppelkirke

Bodrum korskuppelkirke.JPG En korskuppelkirke er en kirke med Greskkorsplan med en sentral kuppel, og en kuppel plasert over hver av de fire korsarmene. Denne kirkettypen er vanlig i bysantinsk arkitektur, men dette er ikke en korskirke men en sentralkirke.

Sentralkirke

Nes kirke, Nes i Ådal.jpg]] En sentralkirke har en sentralplan d.v.s. en grunnplan som er symmetrisk til alle sider om en vertikal akse. Disse kan være sirkulære, kvadratiske, åttekanter, oktogoner. En rotunde har en sentralplan. Korskuppelkirkern blir også regnet som en sentralkirke.

Se også


Referanser


Litteratur


  • Christie, Håkon, Stavkirkene – Arkitektur i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981, s. 139–250 ISBN 82-05-12265-2

Kirker | Kristen arkitektur | Arkitektoniske former | Bygninger | Religion | Kultur | Samfunn

Kostel | Kirke | Kirche | Church | Église | Gereja | 教会 | 교회 | Ecclesia | Bažnyčia | Kark | Kerk | Kyrkje | Church | Kyrka | 教会

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Kirke".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld