Kapp Verde

Kapp Verde (portugisisk: Cabo Verde) er en stat og øygruppe i Atlanterhavet, 500 km vest for det afrikanske fastlandet. Øygruppen består av ti større og fem små øyer. Den var ubebodd da den ble oppdaget og kolonisert av portugiserne på 1400-tallet. Øygruppen ble et knutepunkt for handel med afrikanske slaver. De fleste innbyggerne stammer fra begge gruppene, portugisere og slaver. Kapp Verde ble selvstendig i 1975 som følge av en lang frigjøringskrig og nellikrevolusjonen i Portugal.

Historie

Oppdagelsen av øyene

Heinrich der Seefahrer.jpg finansierte de første portugisiske oppdagelsesekspedisjonene langs Afrikas Atlanterhavskyst]] Den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren engasjerte den venetianske kapteinen og oppdageren Alvise Cadamosto for å utforske atlanterhavskysten av Afrika. På hans andre ferd i 1456 oppdaget han flere av Kapp Verdes øyer.

Da Cadamosto og hans menn kom til Kapp Verde, var øyene ubebodde, og på vegne av den portugisiske kronen gjorde han krav på øygruppen. I det påfølgende tiåret utforsket kapteinene Diogo Dias og António Noli resten av øygruppen på vegne av Henrik Sjøfareren.

Portugisisk kolonisering og den første europeiske bosetning i tropene

Når man ser øyene i dag, er det vanskelig å forstå at de var så grønne (portugisisk: verde) og frodige, at portugiserne seks år senere (i 1462) skulle komme tilbake til øya São Tiago (Santiago) for å grunnlegge byen Ribeira Grande (nå Cidade Velha). Ribeira Grande var den første permanente europeiske bosetningen i tropene.

Slavehandel

NPG Drake.jpg På grunn av sin beliggenhet utenfor Afrikas vestkyst, som var strategisk i forhold til handelsruten mellom Afrika, Europa og den nye verden, ble Kapp Verde en viktig havn og knutepunkt for slavehandel.

Øygruppens økonomiske vekst som følge av slavehandelen tiltrakk seg pirater, inkludert Sir Francis Drake fra England. Drake plyndret Riberia Grande (nå Cidade Velha) i 1582 og 1585. Etter et fransk angrep i 1712 mistet Riberia Grande sin betydning i forhold til Praia, som ble hovedstad i 1770.

Nedgangstider

I 1747 ble øyene rammet av den første av mange tørkeperioder, som siden den gang har rammet øyene med omtrent fem års mellomrom. Forholdene ble forverret på grunn av avskoging og overbeite. Tre større tørkeperioder på 1700- og 1800-tallet førte til at over 100 000 personer sultet ihjel. De portugisiske styresmaktene sendte svært liten hjelp til øybeboerne under tørkeperiodene.

Fra midten av 1800-tallet og de påfølgende år avskaffet flere land slavehandelen, noe som påvirket Kapp Verdes økonomi i negativ retning. Velstanden som hadde blitt bygget opp under slavehandelstiden, forvitret gradvis.

Tørkeperiodene og økonomiske nedgangstider gjorde at mange kappverdere emigrerte til New England på slutten av 1800-tallet.

Andre verdenskrig

Perioden under andre verdenskrig ble ekstra tung for øyene, da de ble rammet av tørkeperioder med påfølgende hundersnød, vulkanutbrudd og en sterk tilbakegang i skipstrafikken. Dette førte til at økonomien kollapset, og som tidligere var hjelpen fra kolonimakten begrenset, og mange tusen døde av sult.

Uavhengighet fra Portugal

I perioden 1910-25 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk, og i 1926 skjedde det siste av en lang rekke militærkupp i Portugal. Landet fikk et høyrevridd diktatur som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand, og at disse måtte utvikles i Portugals og portugisernes interesse. Gjentatt hungersnød, høy arbeidsløshet og fattigdom og de portugisiske styresmaktenes manglende evne til å løse problemene medførte økt motstand mot kolonimakten i befolkningen. Men Portugals diktator António de Oliveira Salazar ville ikke gi slipp på koloniene så lett som britene og franskmennene hadde gjort. Etter andre verdenskrig fortsatte Portugal å beholde koloniene, fra 1951 omtalt som oversjøiske territorier. De fleste afrikanske kolonier oppnådde uavhengighet i perioden 1957-64, men ikke de portugisiske.

Cabral-amilcar.jpg startet Kapp Verdes frigjøringsbevegelse og ledet denne inn i en militær konflikt med kolonimakten Portugal]] Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde - PAIGC) ble stiftet i 1956 av Amílcar Cabral. Etter tre års forberedelser var de klare med sin første aksjon, som markerte starten på en 13 år lang frigjøringskrig for Kapp Verde og portugisiske Guineas uavhengighet. Det skjedde 3. april 1959 i forbindelse med streiken i Pijuguitihavnen i Port of Bissau i portugisisk Guinea. Frigjøringeskrigen skulle vise seg å bli den lengste av de afrikanske frigjøringskrigene. Kolonipolitiet (P.I.D.E) slo ned på streiken og åpnet ild mot de streikende havnearbeiderne. 50 personer omkom. 10 000 sovjetiske og 35 000 portugisiske deltok i frigjøringskrigen.

I april 1974 ble fascistregimet i Portugal avsatt i et militærkupp. Det nye regimet overførte makten til en overgangsregjering, og i 1975 fikk republikken Kapp Verde full uavhengighet med Aristides Pereira fra PAICV som president. Pereira lovet å lede en demokratisk og sosialistisk nasjon da han ble valgt til president, men forverret i stedet landets økonomiske situasjon og forfulgte dissidenter av regimet. Kapp Verde ble omgjort til en ettpartistat, og landet inngikk allianser med land som Folkerepublikken Kina og Libya. Ettpartistyret varte til 1990.

Kapp Verde oppnådde sin uavhengighet delvis på grunn av bestrebelsene til PAIGC og på grunn av nellikrevolusjonen i Portugal.

Forsøk på union med Guinea-Bissau

Etter uavhengigheten prøvde PAIGC å forene Kapp Verde og Guinea-Bissau til en nasjon. PAIGC kontrollerte regjeringen i begge land, men et kupp i Guinea-Bissau i 1980 satt en stopper for planene. I Kapp Verde styrte PAICV (assosiert med PAIGC) helt frem til det i 1991 ble avholdt valg som resulterte i regjeringsskifte. PAICV ble gjenvalgt i 2001.

Demokratisering

DF-SC-84-10021.jpg På bakgrunn av økt press for større politisk frihet, innkalte PAICV parlamentet til et hastemøte i februar 1990 for å diskutere endringer i konstitusjonen for å gjøre slutt på ettpartistyret. Opposisjonensgruppene samlet seg i hovedstaden Praia for å danne Bevegelsen for demokrati (Movimento para a Democracia - MpD) i april 1990, hvor målet var å kunne stille til presidentvalget i desember 1990.

Ettpartistyret ble avskaffet 28. september 1990, og det første flerpartivalget til parlamentet ble avholdt i januar 1991. MpD fikk flertall i parlamentet og MpDs presidentkandidat Antonio Mascarenhas Monteiro slo PAICVs kandidat med 73,5 % av stemmene. Monteiro avløste landets første president, Aristides Pereira, som hadde sittet ved makten siden 1975

I det neste valget i desember i 1995 økte oppslutningen til MpD ytterligere, hvor MpD fikk 50 av de 72 setene i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at MpDs presidentkandidat ble gjenvalgt i presidentvalget i februar 1996.

I presidentvalget i 2001 kjempet to tidligere statsministre om vervet, Pedro Pires og Carlos Veiga. Pires var statsminister under PAICVs regime, mens Veiga var statsminister i brorparten av Monteiros periode. Presidentvalget ble en politisk thriller, hvor Pires vant med 17 stemmer.

Politikk

Styresett

Kapp Verde er et parlamentarisk demokrati med et flerpartisystem, hvor statsministeren er regjeringssjefen. Statsministeren blir valgt av nasjonalforsamlingens 72 medlemmer (Asembleia Nacional) og innsatt av presidenten. Statsministeren utpeker regjeringens ministre og statsråder. Både regjeringen og nasjonalforsamlingen har lovgivende makt, mens domstolene er uavhengige.

Kapp Verdes konstitusjon ble vedtatt i 1980, og revidert i 1992. Valg blir avholdt for både statsminister og president, som begge blir valgt for en femårsperiode. Medlemene av nasjonalforsamlingen blir også valgt, og de utnevner dommerne i Høyesterett sammen med statsminister og president.

Etter uavhengigheten i 1975 etablerte Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC) et ettpartisystem. Partiet skiftet navn til Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (PAICV) i 1980, da Kapp Verde ville distansere seg fra Guinea-Bissau, da på grunn av uroligheter i Guinea-Bissau.

I 1991 ga PAICV etter for presset om å innføre flerpartivalg, et valg som ble vunnet av Bevegelsen for demokrati (MpD). MpD fikk flertallet i nasjonalforsamlingsvalget og gikk seirende ut av presidentvalget. I 2001 vant PAICV presidentvalget og fikk flertallet i nasjonalforsamlingen.

Kapp Verde er et stabilt demokrati, og valgene blir ansett som frie og rettferdige. Landet har en fri presse og et velfungerende rettsvesen.

Nasjonalforsamlingen

Kapp Verdes første nasjonalforsamlingsvalg var i juni 1975. Kun kandidater fra PAIGC fikk lov til å stille til valg, og partiets generalsekræter Aristides Pereira ble valgt til president 5. juli 1975 i forbindelse med landets uavhengighet fra Portugal.

Neste valg på nasjonalforsamlingen ble avholdt 7. desember 1980, også dette et ettpartivalg. President Pereira ble gjenvalgt uten motkandidater. Under nasjonalforsamlingsvalget i 1985 ble nasjonalforsamlingen utvidet til 83 seter og for første gang kunne uavhengige kandidater som var godkjent av PAICV stille til valg.

I 1990 ble Kapp Verde et av de første landene i Afrika som avskaffet ettpartistyret og innførte demokrati. Landets første flerpartivalg ble avholdt 13. januar 1991 og ble ansett som fritt og rettferdig. PAICV mistet makten til opposisjonsbevegelen MpD, som fikk 56 av 79 seter.

I neste valg på nasjonalforsamling 17. desember 1995, ble nasjonalforsamlingens seter redusert fra 79 til 72. MpD fikk i dette valget 50 seter og PAICV fikk 21 seter. Det Demokratiske Partiet fikk det siste setet.

Nasjonalforsamlingsvalget 14. januar 2001 oppnådde PAICV 40 seter, MpD 30 seter og Demokratialliansen for forandring 2 seter.

Det siste nasjonalforsamlingsvalget ble avholdt 22. januar 2006, som var landets fjerde valg siden innføringen av flerpartisystemet. Valgresultatet ble tilnærmet identisk med valget i 2001, ved at PAICV fikk 41 seter, MpD 29 seter og Demokratialliansen for forandring 2 seter.

Partier

Kapp Verde har tre store politiske partier:

Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (Partido Africano da Independência de Cabo Verde, PAICV)
Bevegelsen for demokrati (Movimento para a Democracia, MpD)
Demokratialliansen for forandring (Aliança Democrática para a Mudança, ADM)

Kommuner

Cape Verde counties named.png | Mindelo_portogrande.jpg | Kapp Verde er delt inn i 17 kommuner (portugisisk: concelhos):

Kommune	Administrasjonssenter	Øy
Paúl	Vila das Pombas	Santo Antão
Porto Novo	Porto Novo	Santo Antão
Ribeira Grande	Ribeira Grande	Santo Antão
São Vicente	Mindelo	São Vicente
São Nicolau	Ribeira Brava	São Nicolau
Sal	Espargos	Sal
Boa Vista	Sal Rei	Boa Vista
Maio	Vila do Maio	Maio
Praia	Praia	Santiago
Santa Catarina	Assomada	Santiago
Santa Cruz	Vila de Pedra Badejo	Santiago
São Domingos	São Domingos	Santiago
São Miguel	Calheta de São Miguel	Santiago
Tarrafal	Tarrafal	Santiago
São Filipe	São Filipe	Fogo
Mosteiros	Vila de Pedra Badejo	Fogo
Brava	Vila Nova Sintra	Brava

Geografi

Øyer

Cape Verde Map.jpg Øygruppen Kapp Verde består at 10 hovedøyer og 8 mindre øyer, som er inndelt i to øygrupper: Barlaventos (nordlige øygruppe) og Sotaventos (sørlige øygruppe).

Øy	Befolkning øy	Hovedby	Befolkning by	Areal	Høyeste punkt	Øygruppe
Boa Vista	3 353	Sal Rei	2 500	620 km²	Monte Estancia (387 moh)	Barlavento
Razo	ubebodd					Barlavento
Santo Antão	47 124	Ribeira Grande	2 550	779 km²	Topo de Coroa (1979 moh)	Barlavento
São Vicente	67 163	Mindelo	62 970	227 km²	Monte Verde (774 moh)	Barlavento
Santa Luzia	ubebodd			35 km²	Monte Grande (395 moh).	Barlavento
São Nicolau	12 864	Ribeira Brava	4 892	388 km²	Monte Gordo (1312 moh)	Barlavento
Sal	14 451	Espargos	5 877	216 km²	Monte Vermelho (406 moh)	Barlavento
Maio	5 435	Vila do Maio	1 561	269 km²	Monte Penoso (436 moh)	Sotavento
Santiago	240 000	Praia	113 664	991 km²	Pico d'Antónia (1394 moh)	Sotavento
Fogo	37 409	São Filipe	5 615	476 km²	Pico do Fogo (2829 moh)	Sotavento
Brava	7 000	Vila Nova Sintra	1 500	64 km²	Monte Fontainhas (976 moh)	Sotavento

Av disse øyene er det kun Santa Luzia og Razo som er ubebodd. Alle øyene er vulkaniske, og en aktiv vulkan finnes på den ene øya, Fogo (Fogofjellet).

Byer

Praia_aerialview.jpg | Sao Vicente.jpg | Sal.jpg

For utdypende artikkel, se Liste over byer på Kapp Verde

Majoriteten av Kapp Verdes befolkning bor i hovedstaden Praia eller på øya Santiago. Totalt 55 % av befolkningen bor på denne øya, noe som utgjør 265 066 (1. januar 2005).

Liste over Kapp Verdes ti største byer:

-	Byer og tettsteder på Kapp Verde							-	Rang	By eller tettsted	Befolkning				Kommune	-	Folketelling 1990	Folketelling 2000	2003	Data 2005	-	1.	Praia	61 644	94 757	101 000	113 364	Praia	-	2.	Mindelo	47 109	62 970	67 100	70 611	São Vicente	-	3.	Santa Maria	1 343	13 220	14 100	17 231	Sal	-	4.	Pedra Badejo	5 302	8 492	9 100	9 488	Santa Cruz	-	5.	São Filipe	5 616	7 984	8 500	8 189	São Filipe	-	6.	Assomada	3 414	7 095	7 600	7 927	Santa Catarina	-	7.	Tarrafal	3 626	5 785	6 200	6 463	Tarrafal	-	8.	Espargos	5 578	-	-	6 173	Sal	-	9.	Porto Novo	4 867	5 532	5 900	5 580	Porto Novo på Santo Antão	-	10.	Calheta de São Miguel	-	4 884	5 200	5 457	São Miguel

Økonomi

Pecheurs tarrafal.jpg | Sea-salt-minemaio.jpg Kapp Verde er en liten nasjon som mangler ressurser og har opplevd store kriser og mangel på vann (landet har ingen ferskvannskilder). Landbruk er vanskelig på grunn av mangel på regn, og er begrenset til kun fire av øyene for det meste av året. Det meste av landets BNP kommer fra serviceindustrien. Kapp Verdes økonomi har hatt en sterk økning siden på slutten av 1990-tallet, og er nå betraktet som et land med en gjennomsnittlig levestandard. Kapp Verde har tette bånd til Portugal på det økonomiske planet, og har knyttet sin valuta opp mot den portugisiske escudo, og til euro fra 1999.

Den tidligere portugisiske statsministeren José Manuel Durão Barroso, i 2004 president for Europakommisjonen, har lovet å hjelpe Kapp Verde til å bli bedre integrert med EU innflytelsessfære via utvidet samarbeid med Portugal. I mars 2005 leverte den tidligere portugisiske presidenten Mário Soares et forslag som ba EU om å starte medlemskapssamtaler med Kapp Verde, et forslag som ikke har blitt tatt til følge.

Handelspartnere

Land	Eksportandel	Importandel
Portugal	62,5 %	43,2 %
USA	15,8 %	12,5 %
Storbritannia	11,3 %	ukjent
Nederland	ukjent	8,7 %
Andre land	10,4 %	35,6 %

Tallene er for 2004

Demografi

Cape-Verde-demography.png (2005). Alle tall i tusen]] De fleste innbyggerne på Kapp Verde er etterkommere av hvite portugisiske nybyggere og svarte afrikanske slaver. Europeiske forfedre inkluderer også spanske og italienske sjømenn som fikk tildelt land på øyene av Portugal, samt portugisiske jøder som flyktet fra inkvisisjonen. I tillegg har Kapp Verde nederlandske, engelske, franke, arabiske, amerikanere, brasilianere, kinersere fra Macau og jøder fra Libanon og Marokko. Alle disse inngår i det som omtales som mestiçobefolkningen, det vil si personer med både europeisk og ikke-europeisk herkomst.

De fleste portugisere flyttet fra Kapp Verde i forbindelse med landets selvstendighet

Flere kappverdere bor utenlands enn i Kapp Verde. Det er store kappverdiske samfunn i USA (500 000), Portugal (80 000) og Angola (45 000). Det er også et større antall kappverdere i São Tomé og Príncipe, Senegal, Brasil, Guinea-Bissau, Frankrike, Spania og i Nederland.

Alderssammensetning

Aldersgruppe	Andel	Menn	Kvinner
0-14 år:	38,9 %	82 249	80 752
15-64 år:	54,3 %	110 119	116 816
65 år og eldre:	6,8 %	10 599	17 689

Tallene er 2005-estimater

Levealder

	Levealder
Hele befolkningen	70,45 år
Menn	67,13 år
Kvinner	73,86 år

Tallene er 2005-estimater

Befolkningsgrupper og religion

Befolkningsgrupper:
Kreoler (mulatter)	71 %
Afrikanere	28 %
Europeere (portugisere)	1 %

De fleste innbyggerne (93,2 %) tilhører Den katolske kirke, men troen er påvirket av lokale tradisjoner. 6,8 % av innbyggerne er protestanter.

De første katolske prester kom til øyene i 1462. Fransiskanerne kom i 1466, og i 1532 ble det opprettet et bispedømme, Santiago de Cabo Verde, som også omfattet afrikakysten mellom Gambiafloden og Kapp Palmas. Jesuittene virket der mellom 1604 og 1642, og i 1656 kom de første kapusinerne. I dag (2006) er de fleste av prestene enten kappverdere eller goanesere. Et nytt bispedømme, Mindelo, ble opprettet i 2003, og omfatter den nordlige øyrekken (Barlavento).

Protestantene utgjør en liten minoritet. De fleste er nazarenere, som innledet sitt misjonsarbeid der i 1903. Adventistene etablerte en kirke på øyene i 1935.

Språk

Kapp Verdes offisielle språk er portugisisk, og er det språket som blir brukt i skoleundervisningen. I tillegg er kreolsk, en språk som er en blanding av portugisisk og vestafrikanske ord, utbredt i det daglige. Det finnes mange varianter av kreolsk på Kapp Verde, og forskjellen mellom variantene kan være betydelig mellom hver enkelt øy.

Det har etter selvstendigheten kommet en del litteratur på de ulike kreolske språkene, spesielt på bádiu som snakket på hovedstadsøya Santiago og São Vicentes soncente. Det kreolske språkets prestisje har økt, og en organisasjon jobber for å gjøre Santiagos versjon av kreolsk til landets offisielle språk. Men forskjellen mellom de kreolske språkene på de ulike øyene har vært en stor hindring en slik endring.

Kultur

Kapp Verdes kultur reflekterer landets portugisiske og afrikanske røtter. Kjente musikkformer er morna og kizomba. Morna er en kappverdisk musikkform i samme genrer som portugisisk fado, brasiliansk modinha og argentinsk tango . Tekstene er som regel på kreolsk og instrumentene som blir brukt er klarinett, cavaquinho, trekkspill, fiolin, piano og gitar. Kizomba kjennetegnes ved romatiske låter med afrikanske rytmer.

Klima

Selv om temperaturen til tider kan være ganske høy, blåser det ofte en svalende bris på de fleste øyene. Det tropiske klimaet har to årstider, den tørre fra november til juli, og den fuktige og varmeste fra august til oktober.

Samferdsel

Mindelo cargos.jpg | TACV B757 D4-CBG MUC.jpg fra Cabo Verde Airlines på flyplassen i München i Tyskland (oktober 2005)]] Mindelo, Praia og Tarrafal er Kapp Verdes tre havnebyer.

Kapp Verdes lokale flyselskap Cabo Verde Airlines (TACV) betjener landets 6 flyplasser, samt opererer med ruter til utlandet. Kapp Verdes internasjonale flyplass ligger på Sal.

Kapp Verde har 1100 km vei, hvor 858 km er asfaltert. Det finnes ingen jernbane.

Tidslinje

1456 – Portugiserne oppdager de ubebodde øyene som i dag utgjør Kapp Verde
1462 – Byen Ribeira Grande (nå Cidade Velha) blir grunnlagt, og er den første permanente europeiske bosetning i tropene.
1582 – Sir Francis Drake plyndrer Ribeira Grande
1585 – Sir Francis Drake plyndrer Ribeira Grande for andre gang
1770 – Hovedstaden flyttes fra Ribeira Grande til Praia
1974 – Kapp Verde blir en autonom republikk innen Portugal
1975 – Kapp Verde oppnår uavhengighet 5. juli fra Portugal etter Nellikrevolusjonen
1975 – Kapp Verde blir medlem av De forente nasjoner
1980 – Kapp Verdes konstitusjon blir vedtatt
1990 – Ettpartistyret ble avskaffet 28. september
1991 – Første flerpartivalg til parlamentet

Litteratur

Bøker

Americo C. Araujo: Little known: The European side of Cape Verde Islands : a contribution to the knowledge of a people. ISBN 1881495116
Laura Bigman: History and Hunger in West Africa: Food Production and Entitlement in Guinea-Bissau and Cape Verde. ISBN 0313267464
Thomas Bentley Duncan: Atlantic Islands: Madeira, the Azores, and the Cape Verdes in Seventeenth-Century Commerce and Navigation. ISBN 0226170012
Marilyn Halter: Between Race and Ethnicity: Cape Verdean American Immigrants, 1860-1965. ISBN 0252063260
Mark Langworthy og Timothy J. Finan: Waiting for Rain: Agriculture and Ecological Imbalance in Cape Verde. ISBN 1555877095
Richard A. Lobban: Cape Verde: Crioulo Colony to Independent Nation. ISBN 0813335620
Richard A. Lobban og Marlene Lopes: Historical Dictionary of the Republic of Cape Verde. ISBN 0810829185
M. Mitchell Serels: Jews of Cape Verde: A Brief History. ISBN 0872031470

Reiseguider

Bradt Travel Guides (Aisling Irwin og Colum Wilson): Cape Verde Islands. ISBN 1841620386
Lonely Planet Guide (Mange forfattere): West Africa. ISBN 1740592492

Eksterne lenker

Myndighetene

Informasjonssider

Turisme

Bilder fra Kapp Verde

Kapp Verde | Land i Afrika | Øyer i Afrika | Øystater | Tidligere portugisiske kolonier

Gourt Home::Gourt :: Kapp Verde