Kapitalisme

Kapitalisme (av latinets capitalis, avledet av caput, «hode») har forskjellige definisjoner avhengig av hvilke grupperinger som bruker ordet. Vanligvis beskriver ordet et økonomisk system med et mer eller mindre fritt marked som bygger på privat eiendomsrett eller et økonomisk system hvor de fleste produksjonsmidlene er privateiede, og der investeringer, produksjon, distribusjon og priser bestemmes av markedet.

Ordet "kapitalisme" stammer fra Marx' og Engels' analyse av det moderne industrisamfunnet. I de vestlge landene var da store deler av befolkningen nødt til å selge sin arbeidskraft. En annen viktig analyse av virkninger av kapitalsmen finner vi hos Max Weber og hans begrep formålsrettet rasjonalitet.

Historie

Den industrielle kapitalismen vokste frem på grunn av en voksende verdenshandel der Holland og England var ledende. Utviklingen begynte på 1600-tallet med oppkjøp av varer og etablering av produksjon i stor målestokk. Dette førte til at selvstendige håndverkere ble forvandlet til lønnsarbeidere. Under den industrielle revolusjonen ble det fart i denne utviklingen og det vokste frem en klasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen arbeidskraft. En inndeling av kapitalismens historiske utvikling kan være:

Frikonkurransekapitalisme
Statsintervensjonistisk kapitalisme eller blandingsøkonomi, keynesianisme
Global Kapitalisme, fra midten av 1970-tallet

Forskjellige syn

Hvis man tar den kapitalistiske teorien helt i sin ytterlighet, vil et fritt marked medføre en stor økning av produksjon av varer på grunn av fortjeneste, noe som skaper arbeidsplasser. Fri konkurranse vil senke prisene slik at alle vil ha råd til gode produkter. Kapitalisters definisjon på kapitalisme medfører at det ikke er noe som heter privat, stat eller monopolkapitalisme da alle disse systemer ikke bygger på eiendomsretten men kan kun fungere når denne krenkes av staten.

Sett fra f.eks. sosialisters synspunkt bygget på teoriene til Karl Marx er ikke kapitalisme et system som bygger på eiendomretten men beskrivelse av eierskap av produksjonmidler. Ut fra denne definisjon til kapitalisme kan staten forhindre fri konkurranse slik at private monopoler oppstår. Sosialister deler derfor opp i privatkapitalisme, statskapitalisme, monopolkapitalisme og overgangsformer mellom disse avhengig av hvem som eier produksjonsmidlene. I monopolkapitalisme utføres produksjonen ikke for enkeltkapitalister, men for monopoler eller større internasjonale selskaper.

Den peruanske økonomen Hernando de Soto, som er president i ”Instituto Libertad y Democracia” i Peru, er i løpet av de siste årene blitt kanskje verdens mest kjente økonom. I sin bok ” THE MYSTERY OF CAPITAL - Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else” hevder han at årsaken til at de fattige land i verden ikke kommer ut av fattigdommen, uansett overføringer fra vesten, er den grunnleggende mangelen på et eiendomsregister. I fattige land kan verken enkeltpersoner eller småbedrifter bygge opp kapital ved å tilføre eiendommen ekstra verdier, fordi disse verdiene ikke kan omsettes i et fritt marked, og fordi eierne ikke kan ta opp lån (pantsette) for å finansiere en verdiøkning. Han trekker for eksempel fram forholdene i Egypt. I Egypt har man beregnet at verdien av de fattiges uregistrerte eiendommer ligger på om lag 241 milliarder dollar. Det er 55 ganger alle utenlandske investeringer i Egypt de siste 150 år, inkludert Suezkanalen. Men denne kapitalen er i realiteten død. Den kan vanskelig anvendes til investeringer, så lenge den ikke er formalisert og registrert gjennom et enhetlig system. Avhengigheten av ekstern kapital blir tilsvarende større. Slik kapitaltilførsel blir dyr, og kontrolleres av et lite mindretall. Hernando de Soto holdt foredrag i Norge i 2004 etter invitasjon fra Statens kartverk.

Utbredelse

Kapitalismen vokste fram som handelskapitalisme i middelalderens byer og ble via forlagssystemet utvidet til håndverksproduksjonen. Med den industrielle revolusjon ble handelskapitalismen overført til alle grener av næringslivet.

Man regner i dag med at alle land i verden i en eller annen grad praktiserer kapitalistiske prinsipper - også de som regner seg selv som sosialistiske.

Land som USA regnes i dag av sosialister som et av de stater som prøver å leve etter kapitalistiske prinsipper i størst mulig grad. Fra laissez-faire kapitalisters synspunkt blir USA derimot ikke oppfattet som kapitalistisk da landet har en rekke lover som er i stid med eiendomsretten som f.eks. ca. 30% inntektskatt, en rekke avgifter, statlige subsidier, forbud mot fri prostitusjon, forbud mot fri narkotika, forbud mot fri innvandring, forbud mot fri boligbygging uten statlig innblandelse, forbud mot fri import av varer fra alle land inkludert Cuba osv.

Av vestlige statssystem som i dag har andre grunnmodeller i sitt styresett enn kapitalisme, er sosialdemokratiet, som er den styrende samfunnsformen i mange ledende land i Europa og har stor innflytelse i EU.

Politiske partier

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er de største norske partiene som har de kapitalistiske prinsippene om privat eiendomsrett og lav grad av statlig styring som viktige grunnprinsippper i politikken sin. Av de mindre partiene har vi Det Liberale Folkepartiet som ifølge dem selv er tilhengere av ren laissez-faire-kapitalisme, selv om det på enkelte mindre områder som f.eks. kopieringsrettigheter er uenigheter om tolkning av kapitalismen. DLF har tilnærmet ingen innflytelse i dagens politikk. I utlandet finner vi DLFs søsterparti i USA, United States Libertarian Party.

Retninger innen kapitalismeteori

Laissez-faire-kapitalistene

Laissez-faire-kapitalismen er en sterkt liberalistisk retning innen kapitalismeteorien. Sett fra laissez-faire-kapitalisters synspunkt er kapitalisme et individualistisk politisk system som bygger på eiendomsretten der hvem som er eier først og fremst avgjøres via frivillig handel med penger, i motsetning til bruk av tvang som for eksempel skatter og avgifter. Eiendomsretten i kapitalisme inkluderer primært retten til å bestemme over sin egen kropp, for om den ikke gjør det kan man heller ikke bestemme over hva man produserer med sin egen kropp. Prostitusjon (salg/kjøp av egen kropp i bytte mot penger) og salg/kjøp av narkotika vil derfor alltid vil være dekriminalisert under en slik styreform i sin rene form som kalles laissez-faire.

Kritikk av kapitalismen

Det er i dag to hovedgrener i kritikken av kapitalismen - den marxistiske og den økologiske. Den marxistiske kritikken tar utgangspunkt i at kapitalismen har som hovedmål at personer/firma skal gjøre alt de kan for å få økt profitt og dermed ikke tar hensyn til enkeltmenenskene/arbeiderene. Den økologiske kritikken bygger på at man mener at den kapitalistiske grunntanken (og som mange mener - praksisen) vil føre til at jorden vil bli utarmet og gå til grunne som konsekvens av målet med økt profitt for de enkelte og ikke fellesskapet.

Eksterne lenker

Objektivismen - laisez-faire kapitalistisk filosofi

Filosofi - en innføring

Livebad.com. Nettmagasin med diverse artikler

Aksistensialismen - laisez-faire og prekapitalistisk filosofi

Institutt for frihet og demokrati (ILD)

Litteratur

Korsnes, Olav, Andersen, Heine, Brante, Thomas, Sosiologisk leksikon, Oslo 1997, ISBN 82-00-22948-3 s. 140-141
Hernando de Soto: The Mystery of Capital: Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else ISBN 0465016146

Politiske ideologier

Gourt Home::Gourt :: Kapitalisme