Kakerlakker

Kakerlakker (Blattodea eller Blattaria) er en gruppe (orden) av insekter. Størrelsen varierer fra omtrent 1 centimeter til over 10 centimeter. Kakerlakkene har en karakteristisk flat og oval form. Det er 6 arter i norge og i verden er det omtrent 4 000 arter, fordelt på seks familier.

Egentlig er det bare en art naturlig og frittlevede (utendørs) i Norge. Det er markkakerlakken Ectobius lapponicus (Linnaeus, 1758), som er funnet over hele landet. Men fem andre, innførte arter, finnes her mer eller mindre hele tiden. Disse er avhengige av et gunstig sted å leve. De klarer seg ikke utendørs, gjennom vinteren. Disse artene kommer til Norge ved at de blir med hjem fra feriereiser eller de kan følge importerte matvarer eller andre varer.

Liv og utvikling

Kakerlakker er vanligst i land der det er varmt hele året, men kan etablere seg i hus i Norge, dersom den finner et egnet sted. Derfor finnes det 6 arter i Norge.

Kakerlakker er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Føden er dødt organisk materiale, planter og dyr, men også ekskrimenter fra andre dyr. De lever mest på steder med høy fuktighet. Kakerlakkers evne til å formere seg og spre seg via ventilasjon og rørkanaler er velkjent.

Skadedyr, lukt og smitte

Kakerlakkene er kjent som skadedyr, men av de omtrent 4 000 artene som finnes i verden, er det omtrent 20 arter som regnes som alvorlige skadedyr for menneskene. Noen arter lever i hus og liker seg best der det er varmt, for eksempel ved ildsteder og langs varmeledninger. Med sin kraftige bitemunn går de løs på mange dyre- og planteprodukter, først og fremst mel- og sukkerholdige varer, men også skinn og lær, ullstoffer, bøker, papir og andre ting. Kakerlakker er skye dyr som lett føler vibrasjoner og trekker seg raskt tilbake ved farer. Blir de angrepet kan enkelte utskille en illeluktende veske. De gulper også opp ufordøyet mat fra magen, noe det blir en spesiell ubehagelig lukt av. Kakerlakker er ikke spesielt farlige for oss mennesker, de biter neppe og er skye, men de kan bringe med seg smitte, i det de ferdes fra urene til rene soner.

Blatella germanica cdc.jpg (Blatella germanica) med eggkapselen stikkende ut av bakkroppen.]]

Forplantning

Kakerlakker har ufullstendig forvandling. Hunnen utsondrer noen seksualferomoner (lukt), som hannen sporer opp. Parring skjer med spissen av bakroppene rett mot hverandre. Hunnen bærer med seg (ruger) en kapsel (ootheca) med opptil 40 egg i. Denne kapselen stikker litt ut av bakkroppen. Når tiden er inne plasseres kapselen på et egnet sted.

Anatomi

Munnen er bitende, antennene er trådformet, lange og tynne, uten utvidet klubbe i spissen.

Føttene er godt utviklet, leggene har flere tydelige torner eller stive børster, alle føtter (tarsi) har fem ledd.

Forbrystet er godt utviklet og dekker langt framover slik at hodet nesten kommer under halsskjoldet. De fleste har to par kortere eller lengre vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. Det første paret er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig bakvingene. Noen arter har ikke vinger. Vingene brukes sjelden. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster (styli).

Kjønnsorganene er skjulte hos begge kjønn, i sjuende bakkroppssegment hos hunnen og i det niende hos hannen.

Systematisk inndeling

Ekte insekter (Ectognatha)
- Dicondylia
  - Vingede insekter (Pterygota)
    - Neoptera («nyvinger»)
      - Dictyoptera
        Termitter (Isoptera)
        Knelere (Mantodea)
        Kakerlakker (Blattodea)
        Familien Blattidae
        «Gruppen» Cryptocercus
        Familien Polyphagidae
        Familien Nocticolidae
        Familien Blattellidae, den mest artsrike gruppen. Over 1 700 arter i verden.
        Familien Blaberidae, har over 1 000 arter og er den nest største gruppen.

Norske arter

Markkakerlakk, Ectobius lapponica (Linnaeus, 1758). I Norge er det kun denne arten som er frittlevende og kan leve ute i norsk natur. Den kan forekomme i hus, men da ved et uhell. Den trives best utendørs. Innendørs vil den ikke bli noe særlig stort problem ettersom den bruker lang tid på utvikling fra egg til voksen, vanligvis ett år. Parasittvepsen Brachygaster minuta lever på de samme stedene som Markkakerlakken, vepsen legger sine egg i eggkapslene til kakerlakken. Finnes i hele norge.

De andre artene forekommer i Norge, men da som innført med gods- og varetransport, eller i baggasje. Noen kan forplante seg under spesielt varme og næringsrike forhold, men ingen kan overleve ute gjennom en vanlig norsk vinter.

Tysk kakerlakk, Blattella germanica (Linnaeus, 1767), som er gulbrun med svarte striper på halsskjoldet, er vår vanligste art i hus.
Amerikansk kakerlakk, Periplaneta americana (Linnaeus, 1758), innføres ofte med skipslaster.
Australsk kakerlakk, Periplaneta australisiae (Fabricius, 1775)
Brun kakerlakk, Periplaneta brunnea Burmeister, 1838
Brunbeltet kakerlakk, Supella longipalpa (Fabricius, 1798)
Kubansk kakerlakk, Panchlora nivea (Linnaeus, 1758)
Orientalsk kakerlakk, Blatta orientalis Linnaeus, 1758
Skogkakerlakk, Ectobius sylvestris (Poda, 1761)
Veksthuskakerlakk, Pycnoscelus surinamensis (Linnaeus, 1758)
Andre arter kan også forekomme.

Eksterne lenker

Norges Gresshopper, og gresshoppelignende insekter. - Norsk side om kakerlakker.
Tree of Life: Dictyoptera Med flotte bilder.
Norsk Entomologisk forening

Insekter | Skadedyr