article Related Topics:
Jules_and_Jim :: Julien_Donkey-Boy :: July :: July_for_Kings :: Juliana_Theory,_The :: Julia-Ann :: Julianstown :: Juliette_and_the_Licks :: Julie_Garwood :: Julatten
 

Christmas tree sxc hu.jpget har en sentral plass i den norske julefeiringen]]Jul er for mange en kristen høytid der man feirer Kristi fødsel, og for andre en ikke-religiøs vinterhøytid. I vest-europeisk tradisjon er datoen 25. desember, mens den f. eks. i Den gresk-ortodokse kirke feires den 6. januar.

Julen faller grovt regnet sammen med førkristne markeringer for vintersolverv i forskjellige kulturer (germansk yule og romersk saturnalia). Det er naturlig å anta at det var for å fortrenge denne markeringen fullstendig at kirken valgte å legge en av sine viktigste høytider til denne dato.

For en stor del av den vestlige sivilisasjonen – spesielt Nord-Amerika og Europa – er julen årets største høytid. Det er veldig mange tradisjoner knyttet til julen, for eksempel julegaver, julebukk, julesanger og julemat – i Norge som regel ribbe, pinnekjøtt, lutefisk eller kalkun. Julenissen er en viktig del for mange, spesielt barnefamilier, hvor far i familien eller en kjenning kler seg ut i nisseklær, og kommer med gaver.

Jul i norrøn og kristen tid


Jul var opprinnelig et fellesnordisk navn på den store norrøne midtvintersfesten, jólablot som ble feiret omkring vintersolverv. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved Midtvintersnatten 12. januar.

Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra ca. år 900 der det heter seg å «drikke jul». Med ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte.

Siden Norge allerede hadde en midtvintersfest, bød det ikke på noe problem når Håkon den Gode fastsatte at juledagen skulle være den 25.desember. Men med kristningen av Norge og med gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt. Man malte tjærekors over dørene, for å holde onde vetter fra folk og fe. Særlig fryktet man at overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg…

Julen ble med innføringen av kristendommen til minne av Jesus fødsel, men i dagens samfunn er de gamle nordiske, kristne og germanske skikkene smeltet sammen med nye skikker som julenisse, juletre, gaveutveksling og sosialt samvær med kjære og kjente.

Julenissen


Jolly-old-saint-nick.gif | Santaandgoat.gif | Julenissen kom til Norge og Norden på slutten av 1800-tallet. Legendene forteller imildertid at forløperen til julenissen skal ha vært biskop i en havneby i det nåværende Tyrkia allerede tidlig på 300-tallet. Han gikk under navnet Nikolas av Myra og ble kjent for å gå med gaver og hjelp, ofte utkledd og i skjul, til voksne og barn som var i nød. Han ble raskt sett på som helgen og ble kalt Sankt NIkolaus eller Sankt Nikolas. Gjennom århundrene spredte skikken med gaveutdeling til barn seg over stor deler av Europa og på engelsk ble julenissen hetende Santa Claus, en avledning av Sankt Nikolas via det nederlandske Sinterklaas.

I Norge er fjøsnissen en kjent figur, men han har ingen slektskap med den nåværende julenissen. Fra Europa ble forestillingen om den gavmilde julenissen eksportert til USA. Senere fikk Europa tilbake den amerikanske versjonen, det vil si en tykk julenisse med hvitt skjegg, rød jakke, rød topplue og svarte støvler og med gavene i en slede trukket av reinsdyr.

Juletreet


Juletræet.jpg Det fremste symbolet på julen er juletreet. Denne skikken er opprinnelig fra Schlesien i Tyskland, hvor også julesanger som Deilig er jorden kommer fra. Bruken av juletre startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra Tyskland utover Europa. Til Norge kom denne skikken forholdsvis sent. Det første juletreet i Norge ble antakelig tent i Kristiania i 1820. Rundt 1890 var imildertid juletre blitt vanlig i hele landet.

«God jul» på forskjellige språk


Se også


Eksterne lenker


Jul | Kristne høytider

Kersfees | Crīstesmæsse | Божае Нараджэньне | Коледа | Nedeleg | Nadal | Vánoce | Nadolig | Jul | Weihnachten | Χριστούγεννα | Christmas | Kristnasko | Navidad | Joulu | Noël | An Nollaig | חג המולד | Božić | Karácsony | Natal | Jól | Natale | クリスマス | Natal | 크리스마스 | Christi Natalis | Chrëschtdag | Kalėdos | Krismas | Wiehnacht | Kerstmis | Jul | Nadal | Boże Narodzenie | Natal | Nadal | Crăciun | Рождество Христово | Natali | Christmas | Божић | Jul | คริสต์มาส | Pasko | Різдво | 圣诞节

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Jul".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld