IronInRocksMakeRiverRed.jpg Jern er et grunnstoff og har det kjemiske symbolet Fe (av latinsk Ferrum). Jern er et metall og har atomnummer 26.
I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm. Jern brukes i produksjon av stål som hovedsakelig er en legering av jern og karbon.
De magnetiske egenskapene til jern er spesielle, jern er ferromagnetisk, en egenskap svært få andre stoff har.
Rent jern har et smeltepunkt på 1535°C og kokepunktet ligger på 2750°C.
Årsaken til at det finnes så mye jern er at jern har en svært høy bindingsenergi pr. kjernepartikkel. Det betyr at jern har en svært høy bestandighet mot kjernereaksjoner. Isotopen 56Fe er det endelige stoffet som dannes i fusjonen som skjer i stjernene. Nikkelisotopen 62Ni har enda høyere bindingsenergi, men på grunn av tilstanden i stjernene vil ikke 56Fe omdannes videre til 62Ni.
Etter år 3000 F.Kr. og fram mot år 2000 F.Kr. finner en stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern ble i denne perioden funnet i Mesopotamia, Anatolia og Egypt. Jern var i denne perioden fortsatt svært dyrt, og ble brukt i smykker. Bronse ble fortsatt brukt i våpen.
Rundt år 1500 F.Kr ble første gode smelteovnene utviklet og etter år 1000 F.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet bronse var mangelen på tinn, og ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover.
I menneskekroppen er det transferrin og laktoferrin som transporterer jern, mens ferritin og hemosiderin lagrer jern. Jern blir normalt nesten fullstendig absorbert (tatt opp) av enterocytter i tolvfingertarmen. For å bli tatt opp, må jernet være i Fe2+ form (ikke Fe3+). Selve opptaket skjer ved et protein kalt "divalent metall transportør 1" (DMT1 - gjenstand for regulering), som kan ta opp "alle" typer toveridige metallioner i kroppen. Det er en rekke stoffer i kosten som påvirker jern-opptaket vårt, f.eks. øker vitamin C jernopptaket, mens futinsyre hemmer.
Jern inngår også normalt i peroksidnedbrytning (beskyttelse mot frie radikaler). For mye jern (dvs. mer enn det transferrin klarer å binde) er giftig og vil ØKE produksjonen av frie radikaler kraftig. Jern blir giftig ved (omtrent; individuelle variasjoner) 20 mg jern/kg (vekten til personen) og dødelig ved 60 mg/kg. For lite jern er mye vanligere enn for mye jern.
Jernmangel er en av de vanligste årsakene til anemi, særlig for kvinner.
Yster | حديد | Желязо | Ferro | Železo | Haearn | Jern | Eisen | Raud | Iron | Hierro | Fero | Burdin | Fer | Fe (elemento) | 철 | Željezo | Fero | Besi | Ferro | Járn | Ferro | ברזל | Hesin | Ferrum | Dzelzs | Geležis | Iezer | tirse | Vas | Железо | Rino | Besi | IJzer (element) | 鉄 | Jern | Fèrre | تۆمۈر | Iesen | Żelazo (pierwiastek) | Ferro | Fier | Железо | Airn | Iron | Železo | Železo | Гвожђе | Željezo | Rauta | Järn | இரும்பு | เหล็ก | Sắt | Demir | Залізо | 铁