Republikken Italia er en republikk ved Middelhavet i det sydlige Europa. Den omfatter en støvelformet halvøy og to større øyer, Sardinia og Sicilia, i Middelhavet. Den grenser mot Frankrike i vest, Sveits og Østerrike i nord og Slovenia i øst. Italia var en av de opprinnelige medlemsstatene i det som nå er Den europeiske union, og er medlem i De forente nasjoner, NATO og G8. De uavhengige statene San Marino og Vatikanstaten er enklaver omsluttet av italiensk territorium.
Italia har formet den kulturelle og samfunnsmessige utvikling i hele middelhavsområdet, og har hatt stor innflytelse over europeisk kultur forøvrig. Betydelige kulturer og sivilisasjoner har eksistert der siden førhistorisk tid. Etter Magna Græcia dominerte etruskerne og ikke minst romerne denne del av verden i flere århundrer. Under middelalderen og renessansen var Italia et kjerneområde for europeisk åndsliv, filosofi, vitenskap og kunst.
Den moderne nasjonalstaten Italia ble samlet den 17. mars 1861, da de fleste av statene på halvøya ble samlet under kong Viktor Emmanuel II av huset Savoyen, som hersket over Sardinia og Piemonte. Samlingen av Italia ble ledet av greve Camillo Benso di Cavour, Viktor Emmanuels statsminister, og Giuseppe Garibaldi, general og nasjonalhelt. Selve Roma forble underlagt pavestolen i et knapt tiår, og ble ikke en del av Italia før 20. september 1870. Vatikanstaten er fra 1929 et selvstendig stat omsluttet av Italia, det samme er San Marino.
Benito Mussolinis fasciststyre tok over makten i 1922 og bygget opp et italiensk kolonirike med erobringen av Abessinia (Etiopia) i 1935. Fascistene allierte seg senere med Nazi-Tyskland, Japan og andre aksemakter, og led nederlag i Den annen verdenskrig. 2. juni 1946 førte en folkeavstemning over monarkiet til opprettelsen av republikken Italia, og en ny grunnlov ble vedtatt 1. januar 1948.
Italia deltok i grunnleggelsen av både NATO (4. april 1949) og Det europeiske fellesskap (senere EU) (1952/58), og ble medlem av FN 14. desember 1955. Italia har deltatt aktivt i den politiske og økonomiske foreningen av Vest-Europa, og innførte den felleseuropeiske valutaen Euro i 1999, som erstattet den italienske lire.
Begge kamre velges direkte av folket, med en blanding av flertalls- og forholdstallsrepresentasjon. Fra 1993 kommer 75 prosent av setene fra enkeltmannskretser, resten tildeles proporsjonalt. Delegatskammeret har offisielt 630 medlemmer, etter valget i 2001 i praksis bare 619. I tillegg til 315 valgte senatorer sitter tidligere presidenter og opp til fem andre utnevnt av presidenten i Senatet. Begge kamrene velges for fem år, men kan bli oppløst før den tid. Lovforslag kan komme fra begge kamre og må godkjennes av begge.
Det italienske rettssystemet er basert på Romerretten, modifisert av Code Napoléon og senere vedtak. En konstitusjonell domstol (etter annen verdenskrig) påpasser at lovene er i tråd med konstitusjonen.
I det foreløbige resultatet fra parlamentsvalget i 2006 fikk Romano Prodi og Union-koalisjonen knappest mulig flertall. Statsminister Silvio Berlusconi fra det høyreorienterte partiet Forza Italia har ikke erkjent nederlaget, og valgresultatet kontrolleres i disse dager.
Fjellkjeden Apenninene strekker seg langs store deler av halvøya til den møter Alpene i nordvest. I nord ligger også Po-sletten, som dreneres av elven Po og dens mange bielver fra Alpene, Apenninene og Dolomittene. Andre kjente elver er Tiberen, Adige og Arno.
Det høyeste punkt er Monte Bianco (fr. Mont Blanc), 4.810 m.o.h., men vel så kjente er Italias vulkaner: Den sovende vulkanen Vesuv nær Napoli og den aktive Etna på Sicilia.
Største byer (innbyggertall fra 1997):
Roma 2.650.300 innbyggere
Milano 1.303.900 innbyggere
Napoli 1.045.900 innbyggere
Største øyer:
Sicilia 25.708 km²
Sardinia 24.090 km²
Lengste elver:
Po 670 km
Adige 410 km
Tiber 405 km
Største innsjøer:
Lago di Garda 370 km²
Lago Maggiore 212 km²
Lago di Como 146 km²
Høyeste fjell:
Monte Bianco 4.810 moh
Monte Rosa 4.634 moh
Monte Cervino 4.478 moh
Monte Gran Paradiso 4.061 moh
Største vulkaner:
Etna 3.323 moh
Vesuv 1.277 moh
Italia er delt inn i 20 regioner: Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia, Lazio, Liguria, Lombardia, Marche, Molise, Piemonte, Puglia, Sardinia, Sicilia, Toscana, Trentino-Alto Adige, Umbria, Valle d'Aosta og Veneto.
Viktige byer inkluderer: Ancona, Assisi, Bari, Bologna, Bozen, Firenze, Livorno, Milano, Napoli, Orvieto, Padova, Palermo, Pisa, Ravenna, Roma, Siena, Torino, Venezia og Verona.
De fleste råvarer industrien trenger blir importert, og over tre fjerdedeler av energibehovet dekkes ved import (51,5 milliarder kWh). I løpet av det siste tiåret har Italia ført en stram finanspolitikk for å oppfylle kravene til Den økonomiske og monetære union (ØMU), og renten og inflasjonen har avtatt. Italia innførte den europeiske valutaen euro i 1999, og avskaffet dermed den italienske liren.
De aller fleste innbyggerne er italienere. Det lever også tysk- og franskspråklige minoriteter i Nord-Italia. Landet har den femte høyeste befolkningstettheten i Europa med 196 innbyggere per kvadratkilometer. Etniske minoriteter finnes, men er ikke store.
Det overveiende flertall er romerskkatolikker (85 prosent av de innfødte), men det finnes også religiøse minoriteter, som protestanter, jøder og muslimer.
Renessansen tok til i Italia på 13- og 1400-tallet. Diktere som Dante Alighieri, Francesco Petrarca, Torquato Tasso og Ludovico Ariosto, og forfattere som Giovanni Boccaccio, Niccolò Machiavelli og Baldassare Castiglione fikk en enorm og varig innflytelse over utviklingen av den europeiske kultur. Det fikk også italienske malere, skulptører og arkitekter, som Filippo Brunelleschi, Leonardo da Vinci, Rafael, Sandro Botticelli, Fra Angelico og Michelangelo Buonarroti. Michelangelos freskoer i taket på Det sixtinske kapell i Vatikanet står sammen med hans statue av David som de aller fremste symbolene på renessansen.
Komponister som Giovanni da Palestrina, Claudio Monteverdi, Arcangelo Corelli og Antonio Vivaldi preget barokken, mens romantikere som Gioacchino Rossini, Giuseppe Verdi og Giacomo Puccini videreutviklet den italienske opera slik vi kjenner den idag.
Italië | Italien | إيطاليا | Italia | Italia | Italia | Італія | Italija | Italia | Италия | Itàlia | Итали | Itálie | Yr Eidal | Italien | Italien | Itaalia | Ιταλία | Italy | Italia | Italio | Italia | ایتالیا | Italie | Itaalje | Italie | An Iodáil | An Eadailt | Italia | 이탈리아 | Ikalia | इटली | Italija | Italia | Italia | Italia | Итали | Ítalía | Italia | איטליה | ಇಟಲಿ | იტალია | Itali | Itali | Îtalya | Italia | Itālija | Italien | Italija | Italië | Olaszország | Italja | इटली | Itali | Italy | Italië | Italiën | イタリア | Italia | Italia | Itàlia | اټاليا | Italien | Włochy | Itália | Italia | Italia | Италия | इटली | Itàlia | Italia | Italia | Italy | Taliansko | Italija | Италија | Italija | Italia | Italien | Italya | இத்தாலி | ประเทศอิตาลี | Ý | İtalya | Італія | اٹلی | Itałia | Itaalia | איטאליע | 意大利