Irak

Related Topics:
Iraklis :: Iraklia

Republikken Irak er en stat i Midtøsten. Landet grenser mot Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Hovedstaden er Bagdad, og landet har verdens nest største kjente oljereserver. For tiden er landet okkupert av en internasjonal styrke ledet av USA. Det ble avholdt valg til grunnlovgivende forsamling den 30. januar 2005, som i april utpekte en sjiaaraber til statsminister og en kurder til president, og dermed brøt det sunniarabiske mindretallets tidligere maktmonopol.

I desember 2005 ble for første gang i Iraks historie valgt en regulær nasjonalforsamling, med deltakelse også fra sunniaraberne som hadde boikottet valget i januar.

Historie

I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst. 7 000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534.

I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra Osmanerne og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Seinere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggeren var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal. Samme år ble Irak medlem av Folkeforbundet. Britene fortsatte likevel å dominere Irak militært og politisk.

En gruppe militære under ledelse av Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makta ved et kupp den 14. juli 1958 avsatte kongen og innførte republikk. Qassim viste seg snart som den sterke mann. Han førte en splitt og hersk politikk, der han bl.a. støttet seg på kommunistpartiet ICP. Han tillot kurderlederen Mustafa Barzani å vende hjem og innrømmet kurderne visse rettigheter. Qassim var imidlertid en autoritær hersker, og såvel kurdere som kommunister vendte seg raskt mot ham. I 1963 tok det arabisk-sosialistiske Ba'athpartiet makta ved et nytt kupp, og henrettet Qassim. Ba'athregimet ble, på sin side, kastet av en gruppe offiserer som insatte Arif som hersker året etter. Ba'ath-partiet tok makta igjen i 1968 og hersket deretter fram til den amerikanskledede invasjonen i 2003.

Ba'ath-partiet gjennomførte et omfattende sosialt reformprogram. Det ble innført en velferdsstat med gratis utdanning og legehjelp for alle. Kvinner fikk like rettigheter med menn. Dette ble finansiert med inntekter fra oljeindustrien, som var blitt nasjonalisert.

Qassimregimet hadde i 1959 sagt opp Iraks allianse med Vesten gjennom Bagdadpakten Ba'ath-partiet førte en antivestlig utenrikspolitikk og og inngikk en rekke vennskapsavtaler med Sovjetunionen. Landet sendte soldater til Israels naboland, men har aldri vært i direkte kamp med israelske styrker.

Saddam Husseins regime

Saddam Hussein ble etterhvert den dominerende skikkelsen i Ba'ath-partiet. Under hans ledelse utviklet Ba'ath-partiet et blodig diktatur for å opprettholde det sunniarabiske mindretallets herredømme overfor det sjia-arabiske flertallet og det store mindretallet av ikke-arabiske kurdere. Saddam støttet seg først og fremst til sine egne slektninger fra Tikrit-området. Hundretusener av irakere flyktet til utlandet for å unnslippe undertrykkelsen.

Under Saddam Hussein ble den kurdiske befolkningen utsatt for systematisk folkemord, "anfal". Mange tusen landsbyer ble ødelagt, befolkningen drept eller tvangsflyttet. Regjeringsstyrkene brukte kjemiske våpen og gass mot kurderne.

I 1980 gikk Irak til angrep på nabolandet Iran. Krigen ble blodig og langvarig og varte til 1988. Også mot iranske styrker og sivile brukte Irak kjemiske våpen.

Den mislykkede krigen mot Iran hadde ødelagt Iraks økonomi, og i 1990 valgte Saddam Hussein å okkupere det oljerike nabolandet Kuwait, en av Iraks største kreditorer, under påskudd at dette var Iraks 19. provins. FN intervenerte med en internasjonal styrke (fortrinnsvis USA, Storbritannia, Egypt, Syria og Frankrike). Vestmaktene valgte likevel å la Sadam Hussein beholde makta. Han kunne derfor slå ned oppstander blant sjiaarabere i sør og kurdere i nord med stor brutalitet. Etter krigen vedtok FN å videreføre den internasjonale blokaden som var innført etter okkupasjonen av Kuwait. Sanksjonene ødela de siste restene av den irakiske velferdsstaten og førte til mangel på mat og medisiner for størstedelen av befolkningen. Irakiske kilder hevder at over en halv million barn døde som følge av sanksjonene.

Amerikansk okkupasjon / Saddam kastes

Våren 2003 ble Irak invadert av en koalisjon ledet av USA og Storbritannia i strid med FN-pakten og uten Sikkerhetsrådets godkjennelse, angivelig fordi landet skulle besitte masseødeleggelsesvåpen, noe man ikke fant. Antall sivile drepte irakere siden krigen startet i mars 2003 er uklart, men anslagene per 26. mai 2006 varierer mellom 37900 og 42300 (Iraq Body Count ). Pr. 26. mai 2006 er 2672 koalisjonssoldater rapportert drept, 2458 av disse amerikanske. Antall irakiske soldater drept under selve invasjonen og personer fra irakisk motstandsbevegelse drept under okkupasjonen er svært usikkert. Samtidig drepte opprørerne i 2005 8085 sivile irakere, bare i de arabiske delene av landet. I henhold til tall fra det amerikanske militæret, gjennomførte motstandsbevegelsen i Irak hele 34131 angrep i 2005.

I 2004 ble det kjent gjennom offentliggjøringen av bilder og film, at amerikanske soldater torturerte mange irakiske fanger, som ble holdt ved Abu Ghraib-fengslet. I etterkant av skandalen, ble flere amerikanske soldater brakt inn for krigsrett.

Det er en utbredt oppfatning at det kan ligge andre politiske og økonomiske grunner bak invasjonen enn den tidligere antatte forekomsten av masseødeleggelsesvåpen. Dette spesielt med tanke på de enorme oljeressursene som Irak besitter. Blant dem som åpent har innrømmet at oljen var motivet er Polens utenriksminister Wlodzimierz Cimoszewicz ^*.

19. november 2005 var det en massakre i den irakiske byen Haditha. En amerikansk styrke ble angrepet i byen, og 24 sivile, mange kvinner og barn, ble drept. Anklager om massemord ble så rettet mot de amerikanske styrkene, de skulle ha skutt de sivile med kaldt blod. En militær amerikansk undersøkelseskommisjon legger fram sin konklusjon 28. mai 2006.

Nok en massakre, denne gang i byen Ishaqi, ble kjent våren 2006. Igjen ble amerikanske soldater anklaget for å være overgriperene. Denne massakren undersøkes også pr 1. juni 2006.

Politikk

Utdypende artikkel: Iraks politikk

Den 30. januar 2005 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling. Sunniaraberne deltok ikke i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober, og en ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og har ventelig fått økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte ^*) i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter.

Resultatene av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viser at «Den forente irakiske sjia-allianse» vant 128 av 275 plasser i parlamentet, melder Reuters. «Den kurdiske alliansen» fikk 53 plasser, mens Kurdistans Islamske Union fikk 5. Tidligere statsminster Iyad Allawi og hans sekulære parti «Den nasjonale listen» fikk 25 plasser, mens de to viktigte sunni-arabiske gruppene «Sunnialliansen» fikk 44 og «Fronten for nasjonal dialog» fikk 11 seter hver.

Store områder i Nordøstirak, som er befolket av kurdere, har siden 1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i 2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen. Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre.

Geografi

Satellite image of Iraq in August 2003.jpg Utdypende artikkel: Iraks geografi

Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige del av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot den Persiske Gulf. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne.

Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen.

Provinser

Utdypende artikkel: Iraks provinser

Iraq map.png

Irak er oppdelt i 18 provinser (muhafazat, ental - muhafazah):.

Demografi

Irak er et muslimsk land, med 60-65% sjiamuslimer, 30% sunnimuslimer og ellers blant annet kristne, jazider og mandeere.

Se også

Irak | Land i Asia

Gourt Home::Gourt :: Irak