Internett

Oversikt

Internett er et verdensomspennende datanettverk. Nettet har økende betydning både kulturelt og økonomisk gjennom bruk av informasjon og teknisk som grunnlag for videre utvikling av metoder og utstyr for informasjonsbehandling.

Teknisk er Internett et samkjøringsnett av datamaskiner kalt vertsmaskiner. Forskjellige vertsmaskiner med ulike formål kan utveksle informasjon av alle typer som kan kodes digitalt. Maskinene kan lagre, bearbeide og presentere informasjon. Mange vertsmaskiner er personlige datamaskiner (eng: personal computer - PC) også kalt arbeidsstasjoner. Maskinene kan også være spesialisert for enkeltformål, eksempelvis store for arkivering eller tunge beregninger, eller små for fjernstyring eller fjernmåling.

Et viktig hjelpemiddel er en nettleser (eng: browser ) i en vertsmaskin. Det er et program som gjør det lett for en person å finne frem til og få presentert informasjon. Tallrike nettlesere og informasjonslagre utgjør World Wide Web, som samlet er den anvendelse av Internett som både har forårsaket kraftig vekst og har fått størst oppmerksomhet.

Den tekniske utvikling av Internett foregikk hovedsakelig i perioden 1968 – 1980 under ledelse av det amerikanske Advanced Research Projects Agenc y – ARPA. Arbeidet skjedde i et samarbeide mellom en rekke forskningsmiljøer i USA samt et i England og et i Norge. Samtidig koblet et økende antall andre forskningsmiljøer i USA seg til nettet og begynte mange samarbeidsprosjekter omkring anvendelser.

I perioden 1980 – 1991 skjedde en videre utbredelse til akademiske miljøer verden over. Fra 1991 var forbudet mot kommersielle anvendelser opphevet. Deretter skjedde en eksplosiv vekst i antallet datamaskiner, anvendelser og trafikk.

Teknikken representerer flere radikale avvik fra tradisjonelle metoder og tenkemåter. Etablerte miljøer, teleindustri og teleoperatører var skeptiske til internettutviklingen helt frem til omkring 1995. Siden da har Internett hatt betydelig påvirkning både av teleindustrien, dataindustrien og menneskers bruk av informasjon og telekommunikasjon. Internett har forårsaket endring av flere forhold i samfunnet ved å gjøre formidling av informasjon lettere, raskere og uavhengig av geografiske begrensninger.

Internett har ingen enkelt eier. Tekniske komponenter og overføringslinjer som er kommersielt tilgjengelig anskaffes og tilkobles av interesserte.

Internettbegreper

Anvendelser

Internett har et stort og voksende antall anvendelser. Eksempelvis gjelder det nyhetsformidling, personlig kommunikasjon og underholdning med tekst, lyd og bilde. Fjernundervisning og effektiv søking etter informasjon, eksempelvis rutetider, kataloger, bøker (som Wikipedia) gjøres lett tilgjengelig. Handel med varer, tjenester og informasjon samt pengetransaksjoner øker i utbredelse og omfang. Anvendelsene øker i volum og mangfold.

Tjenester

Noen vanlige internett-tjenester:

Verdensveven (WWW – World Wide Web)
E-post
Nettsamfunn
SSH (Secure Shell)
Telnet
FTP (File Transfer Protocol)
Nyhetsgrupper, deriblant USENET
IRC (Internet Relay Chat)
Instant Messaging (IM)
Voice over IP (IP telefoni)

Teknikk

Internett bygger på kombinasjon av teleteknikk og datateknikk slik de var i bruk og utvikling siste halvdel av 1900-årene samt videreutvikling av teknikker for samvirke mellom ”åpne systemer”. Dvs. prosesser for informasjonsbehandling i samhandling mellom datamaskiner.

Transporten av informasjon skjer gjennom overføringskanaler av mange typer og med ulik kapasitet. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig ”nett av ulike nett”. Spesielt nevnes nett av faste linjer med forskjellige kapasiteter, radionett, satellittnett og ulike typer lokale kabelnett. Ulike overføringskanaler knyttes sammen av rutere – datamaskiner som er programmert til å formidle overføringen. Denne skjer normalt ved såkalt pakkesvitsjing. En vertsmaskin kobles til en ruter og samhandler med ruteren og med andre vertsmaskiner via nettet i henhold til standardiserte prosedyrer kalt protokoller, hvor de to mest kjente er Transmission Control Protocol (TCP) og Internet Protocol (IP). Det er praktisk å skille mellom internett- teknikk og –tjenester.

Historie

Spesialiserte nett

Mange ideer hadde vært fremmet og diskutert opp gjennom 1960-årene om flere muligheter ved å samkjøre datamaskiner i nett hvor maskinene kunne utveksle informasjon. Flere former for slik samkjøring var tidlig i bruk også internasjonalt. Spesielt viktig var samkjøringsnett for reservasjon av billetter og seter for flyreiser, samt driftstekniske behov for flyselskaper. Felles for tidlige datanett var at de forutsatte likeartet operativsystem, driftsform og datamaskintype. Firmaet IBM og andre ledende fabrikanter av datautstyr hadde tidlig geografisk utstrakte nett av mange av sine maskiner.

Fra midten av 1960-årene kom tidsdeling av datamaskiner i bruk. Det tillot brukere å kommunisere direkte med datamaskiner for programutvikling og mange former for databehandling ved bruk av dataterminaler via telenettet. Datatjenester ble tilbudt via kommersielle datanett. Utviklingen av internett-teknikken ble imidlertid ikke gjort av de daværende ledende data- eller teleselskaper.

Frem til omkring 1980 pågikk diverse uavhengige utviklingsprosjekter og standardiseringsarbeider om datanett både ved universiteter, datafirmaer og teleoperatører. Kontakten mellom disse og internettutviklingen var liten.

Internett-teknikken tillater effektiv samkjøring av helt forskjellige maskiner. Den bygger på åpent tilgjengelige standardiserte metoder som er uavhengige av anvendelser og maskintyper. Dette er en viktig forutsetning for nettets bemerkelsesverdige fremgang og vekst.

Grunnleggende ideer

Visjonære forskere hadde fremkastet viktige ideer i de første decennier etter annen verdenskrig.

Robert (Bob) Kahn og Vinton (Vint) Cerf foreslo ideer til generalisert samkjøring av datamaskiner i en artikkel offentliggjort i 1974. De var grunnlaget for utviklingen av internett-teknikken. Kahn og Cerf har mottatt mange priser og utmerkelser for sin innsats.

Mange nye og spennende visjoner og konkrete ideer til anvendelser ble utviklet av Douglas Engelbart – også en høyt prisbelønnet forsker. Han gjorde en berømt presentasjon ved Stanford University i 1968 av egne og andre ideer. Han kalte sitt prosjekt ”Økning av menneskets tankekraft med datamaskiner” (Computer augmentation of the human intellect ). Demonstrasjonen gjaldt en rekke muligheter som da virket uoppnåelige, eller utopiske. De viktigste mulighetene er etter hvert blitt selvfølgeligheter i Internett.

Internetts tekniske utvikling

Målsetning

Nettet skulle være robust og uten sentral styring, det skulle kunne utnytte ulike transmisjonsmedier og formidle effektivt forskjellige typer trafikk med ulike behov.

Organisering og gjennomføring

En inspirerende og løst, men faglig sterkt ledet samarbeidsprosess mellom forskere i en håndfull tekniske miljøer sto for utviklingsprosessen i en periode fra ca 1968 til ca 1980.

Utviklingen av nett-teknikken gjorde bruk av bl.a. teoretiske analyser, simuleringer og virkelig trafikk – både kunstig generert og ”naturlig” trafikk mellom mange universiteter som samarbeidet om anvendelser.

Nett-utviklingen ble ledet og gjennomført av sivile institusjoner og forskere i en åpen og kreativ teknisk utforskende sammenheng med sikte på videst mulig brukbarhet. Arbeidet hadde karakter av langsiktig grunnleggende teknisk forskning uten restriksjoner eller målsetninger verken av militær eller kommersiell art. Det var en virkeliggjørelse av ideer fremkastet og diskutert i flere miljøer i perioden 1960 – 1980. Resultatet kan oppfattes som et godt eksempel på fri teknisk forskning i et beundringsverdig samarbeide.

Fra 1968 hadde spesielt grupper ved forskningsmiljøene Stanford University- SU, Stanford Research International – SRI, University of California Los Angeles – UCLA, og firmaet Bolt Beranek and Newman – BBN viktige roller.

I 1969 ble et samkjøringsnett mellom fire miljøer i California og Utah bygget. Nettet ble kalt Arpanet. Det vokste raskt og fikk en viktig rolle frem til 1982.

Fra 1973 ble samarbeidet utvidet til et titalls forskermiljøer hvorav et i England og et i Norge. De dannet en faglig samarbeidsgruppe som i noen sammenhenger omtalte seg som Packet Switching Project Working Group – PSPWG . Et litt varierende antall – 20-40 – forskere samarbeidet faglig nært i den gruppen til ca 1980. Samarbeidet resulterte spesielt i diskusjoner og dokumentasjon av de tekniske resultatene. Dokumenter ble samlet i et felles åpent tilgjengelig Network Information Center – NIC – ved SRI. De hadde form av notater kalt Request For Comment – RFC .

Samarbeidet omfattet utforming av detaljer, felles eksperimenter, analyser og forsøk. En grundig ”prøve og feile prosess” pågikk frem til begynnelsen av 1980-årene. De forskjellige miljøene, geografisk spredt, kommuniserte daglig via elektronisk post og møttes på omgang tre-fire ganger i året.

Advanced Research Projects Agency – ARPA (senere omdøpt til DARPA – Defense. ..) er en sivil enhet som ligger administrativt under USAs forsvardepartement. En rekke fremstående forskere deltok i de samarbeidende miljøer.

Mange har antydet at nettet ble etablert for militære formål, men det er neppe riktig. Ingen militære eller militærtekniske problemstillinger ble behandlet i utviklingsarbeidet. Men internett-teknikken, slik den ble definert og åpent tilgjengelig dokumentert, dannet senere utgangspunkt for et eget nett for amerikanske militære formål. Det ble etablert i 1983 og kalt Milnet.

Arpanet og Internett

Utviklingen av datanett teknikk skjøt for alvor fart i 1968 da ARPA besluttet å sponse et ”ressursdelende nett” kalt ARPANET. Det viktigste nye var at vidt forskjellige datamaskiner med forskjellig formål og driftsform kunne samkjøres. Hovedmålsetningen ble omtalt som ressursdeling, noe som kan oppfattes i vid forstand.

Viktige visjoner og ideer lå til grunn for de tekniske prinsippene. Selve den praktiske implementering ble utført av firmaet BBN.

Arbeidet med nettet var et prosjekt under ARPAs ”kontor for informasjonsbehandlende teknikker”. Lawrence (Larry) Roberts var leder av det kontoret til 1973. Utviklingen ble fra 1972 til 1985 ledet av Robert (Bob) Kahn . Nettet ble etablert i 1969 og fungerte som et effektivt og inspirerende laboratorium under den videre utvikling.

Særlig viktig for utviklingen var at nettets virkemåte kunne omprogrammeres, og trafikken observeres i detalj fra et nettverk kontrollsenter – NCC. Det gjorde at nye ideer kunne utprøves og evalueres effektivt og hurtig trass i den store geografiske utstrekning.

Et annet viktig forhold var den store og økende interesse fra sterke fagmiljøer, både innen teknikk og andre fag. De bidro både med inspirasjon, ideer og korrektiver til den tekniske utvikling av selve nett-teknikken. Arpanet fungerte derfor som et laboratorium, samtidig med at nettet var i praktisk bruk og etter hvert ble forandret.

De videreutviklede teknikkene som ligger til grunn for Internett ble prøvet ut ved flere tilkoblede nett av ulike typer. Etter hvert ble Internett-metodene tatt i praktisk bruk i nettet. I 1983 hadde Arpanet fullført sin rolle, var erstattet av Internett og ble nedlagt som laboratorium.

Internajonalt samarbeide om utviklingen

En allsidig og imponerende utstilling av muligheter med ressursdeling via nettet ble arrangert i Washington, DC i oktober 1972. ARPA inviterte i 1972 til internasjonal deltagelse i utvikling av ressursdelende nett.

Utviklingen av selve Internett-teknikken ble ledet av Robert Kahn og foregikk fra 1973 i et samarbeide mellom et titalls forskningsmiljøer, hvorav et i England, University College London – UCL – under ledelse av Peter Kirstein , og et i Norge, Forsvarets forskningsinstitutt – FFI – ledet av Yngvar Lundh .

Norsk deltagelse i utviklingen

En beskjeden deltagelse i utviklingen foregikk ved Forsvarets forskningsinstitutt –– på Kjeller fra 1973. Yngvar Lundh ble fenget av ideene som ble presentert på konferansen i Washington i 1972. En fast forbindelse til det øvrige Arpanet ble etablert ved at en eksisterende fast leiet linje mellom Kjeller og et sted i USA, for et annet samarbeidsprosjekt, ble forsterket og multiplekset, dvs. delt til å fungere som to uavhengige linjer. En nettmaskin kalt TIP ble installert og tilknyttet via den nye linjen, som første del av Arpanet i Europa. Den tillot direkte tilkobling av dataterminaler til Arpanet.

Umiddelbart deretter ble en tilsvarende maskin etablert ved UCL, London via en linje fra Kjeller. Neste tilknytning til nettet utenom USA skjedde først i 1980.

TIP-maskinen ble plassert hos FFIs nabo Norsar . Dermed unngikk man de hindringer det ville innebære for videre samarbeide å ha den innenfor gjerdet til FFI, som er militært område. Det var et sterkt ønske fra ARPA så vel som fra FFI å få med andre norske miljøer i samarbeidet, men det lyktes ikke å skape interesse før Internet var etablert og mer allment interessant, i åttiårene. Televerket bidro med lån av en ledig satellittkanal for eksperimenter fra 1975.

Det lyktes heller ikke å skape særlig interesse for prosjektet hos mulige norske brukere av teknikken. Prosjektet hadde derfor små ressurser innenfor FFIs budsjett. Den egentlige drivkraft var forskernes tekniske visjoner og interesse. Deltagere var vernepliktige soldater med datafaglig bakgrunn, hovedfagsstudenter og etter hvert to forskere ved siden av Yngvar Lundh. På det meste deltok fem personer. Fra 1975 deltok Pål Spilling. Han ble den norske forsker som bidro mest og i lengst tid. Fra 1980-årene var han sterkt engasjert med å legge til rette for tilknytning av flere akademiske miljøer.

Noen datanettaktiviteter i Norge forøvrig

UNINETT

I 1976 tok UiO, sammen med NTH og Televerkets Forskningsinstitutt initiativ til danningen av UNINETT. I 1981 fikk de i gang et forskningsnett basert på X.25 og DATAPAK. Tjenestene i første omgang var terminaltjenester, men senere ble også e-post-tjenesten X.400 integrert. Noen år senere ble nettverket utvidet til andre land. bla. Sverige. Det felles nordiske nettverket fikk etter hvert navnet NORDUNET. Dette nettverket benyttet seg av flere forskjellige protokoller ved hjelp av en Vitalink-bridge. Verdens første multiprotokoll-nettverk var nå et faktum. Nå kunne flere transportprotokoller, som f.eks. IBM/NJE, DECnet, TCP/IP og X.25, snakke sammen. NORDUNET kom i drift i 1987.

TCP/IP

(bør innarbeides i hovedartikkelen om TCP/IP)

I 1975 forsøkte man for første gang å overføre data ved hjelp av TCP/IP-protokollen. Dette var mellom Stanford og UCL. I årene fremover ble TCP/IP stadig forbedret, og den fikk også en rekke støttefunksjoner. I denne perioden var det også en stor forbedring av tjenestene i de øverste lagene, slik som telnet, FTP, SMTP med flere. Berkeley-universitetet jobbet også i denne perioden med integrering av TCP/IP i AT&T Unix (BSD 4.x), alle universiteter fikk forøvrig tilgang til AT&T Unix kostnadsfritt. I perioden 1981-1983 ble den gamle ARPANET-protokollen NCP gradvis erstattet med TCP/IP. Da kunne ulike nettverk (ARPA, Ethernet, Proteon-ring-nett, SATNET og X.25) snakke sammen ved hjelp av TCP/IP, og dette var starten på det vi i dag kjenner som Internett.

Alternativet NOSIP

På 1980-tallet ble det i statens regi jobbet med en alternativ nettverksteknologi. Planen var en egen norsk OSI-profil (NOSIP), og denne skulle i utgangspunktet kun handle om OSI. Under arbeidet med NOSIP ble det oppdaget hvor elendig OSI-plattformen var sett med brukernes øyne. «Sammenlignet med det jeg kjente til fra min egen bruk av Internett var OSI-løsningene dyre, dårlige og fulle av feil (dersom de i det hele tatt eksisterte). Jeg foreslo derfor for min oppdragsgiver at vi skulle anbefale bruk av Internett-teknologi i stedet for OSI-teknologi. Det ble rimelig bryskt avvist. Men etter en stund fant jeg på at vi jo kunne foreslå bruk av Internett som en såkalt «interimsløsning» på områder der det ennå ikke fantes akseptable OSI-produkter. Dette forslaget ble akseptert, og dermed ble det «tillatt» å kjøpe inn Internett-utstyr og Internett-produkter for penger som Staten bevilget til nett-investeringer i tråd med NOSIP-planen. At de lovede OSI-produktene aldri dukket opp at interimsløsningen derfor ble permanent hører med til historien.» – Gisle Hannemyr At TCP/IP ble valgt som transportprotokoll her hjemme fremfor bruk av OSI-løsninger viste seg å være et smart valg. Vi så i ettertid at utbyggingen av Internett i bl.a. England og Tyskland ble flere år forsinket pga. valget av OSI-protokoller. De fleste grunnprotokoller som ikke er basert på TCP/IP er så og si utfaset nå.

DNS og NORID

I 1984 ble man introdusert for DNS for første gang, dette gjorde at man f.eks. kunne koble IP-adressen 192.100.100.100 til mittdomene.no. Året før fikk vi delegert .no-domenet til Norge - forvaltet av Televerkets Forskningsinstitutt (TF). UNINETT overtok ansvaret fra 1987, og i 1996 ble NORID (Norsk registreringstjeneste for Internett-domenenavn) etablert som en egen funksjon, som skulle ha ansvaret med å delegere .no domener til bedrifter og organisasjoner som ønsket dette. Hver bedrift eller organisasjon kunne ha ett domene under .no hierarkiet, og dette domenet skulle reflektere bedriftens navn. Denne politikken holdt NORID fast med helt frem til de endret politikken sin i februar 2001. Nå kunne en organisasjon ha opp til 15 domener og kravet om refleksjon i organisasjonsnavn falt bort. Antallet domener øker i Norge med ca. 200 hver dag. Ved utgangen av 2001 var det 67 185 domener registrert i Norge, mens det i oktober 2004 var cirka 218 000 registrerte domenenavn i Norge ^*.

Revolusjonerende tjenester

Flere tjenester kom raskt. I 1988 kom IRC (Internet Relay Chat), utviklet av finnen Jarkko Oikarinen, som gjorde det mulig å snakke – chatte – i sanntid over Internett. I 1991 utviklet Paul Lindner og Mark P. McCahill Gopher. Gopher var et svært utbredt distribuert informasjonsrammeverk. Det spesielle med Gopher var at den kunne referere til andre tjenere og dokumenter transparent. Informasjonen ble så distribuert som en tekstfil. Gopher kunne også referere til andre protokoller slik at du kunne «lenke» til for eksempel FTP- og telnet-tjenere. I 1992 ble Gopher-søkemotoren Veronica lansert. Det finnes ikke mange Gopher-tjenere igjen i dag på grunn av den harde konkurransen tjenesten fikk da WWW (World Wide Web) ble introdusert det samme året. Web, eller WWW, ble utviklet av Tim Berners-Lee som jobbet i sveitsiske CERN. Dokumenter på web er tekstdokumenter formatert ved hjelp av f.eks. HTML (HyperText Markup Language). En nettleser tolker så denne HTML-koden og formaterer den på klientsiden. Web er i dag den mest brukte tjenesten på Internett.

Kommersialiseringen

I 1991 kom de første kommersielle aktørene her i Norge - Oslonett og Telepost. I 1992 var alle høgskoler i Norge tilknyttet Internett via Uninett, og året etter ble NIX (Norwegian Internet Exchange) opprettet. EUnet (European Unix Network) og Daxnet kom samme året til som nye kommersielle aktører i markedet. I 1993 kom Powertech som nok en ISP. Året etter kjørte de kommersielle aktørene samtrafikk via NIX. I januar 1995 kom den første norske nyhetsavisen på web. Dette var den lille avisen Brønnøysunds Avis. Dagbladet hevdet at de var først ute, men de kom først ut på vårparten det samme året. Vanskeligheten med å navigere på web ble ordnet ved at flere portaler, søkeroboter, indekser og emnekataloger så dagens lys. Noen av disse var SOL (1994), Altavista (1995), Kvasir (1995), ABC Startsiden (1996), Norindex (1997) og DMOZ (1998). Antallet brukere har også økt en del siden den spede begynnelse. I 1995 hadde Telepost 3 500 brukere, EUnet 3 000 brukere, Daxnet 500 brukere, Oslonett 7 000 brukere og Powertech 3 500 brukere (jfr. Computerworld 08-95). I 2002 regnet man med at ca. 2,2 millioner personer hadde tilgang til Internett i Norge. Dette er 72% av befolkningen over 13 år (jfr. Norsk Gallup Intertrack 2002).

Antall adresser i IPV6

Når IPV4 har 4 oktetter, så har IPV6 16 tilsvarende oktetter. IPV6 og kan følgelig (med 128 bits) angi 2^128 = 340.282.366.920.938.000.000.000.000.000.000.000.000 forskjellige adresser. Nå er antallet maskiner man kan adressere mindre enn dette, pga. adresse-policy i IPV6, men når man sammenligner med 4,3 milliarder i IPV4, er det 3,4*10^38 som er tallet for IPV6. --Neox 7. okt 2004 kl.20:42 (UTC)

Internett

Gourt Home::Gourt :: Internett

Internett

Oversikt

Internettbegreper

Anvendelser

Tjenester

Teknikk

Historie

Spesialiserte nett

Grunnleggende ideer

Internetts tekniske utvikling

Målsetning

Organisering og gjennomføring

Arpanet og Internett

Internajonalt samarbeide om utviklingen

Norsk deltagelse i utviklingen

Noen datanettaktiviteter i Norge forøvrig

UNINETT

TCP/IP

Alternativet NOSIP

DNS og NORID

Revolusjonerende tjenester

Kommersialiseringen

Antall adresser i IPV6