Innavl er avvik fra tilfeldig parring i populasjoner. Det vil si parring av beslektede individer som deler gener.

Avkommet vil dele i gjennomsnitt 50 % gener med sitt opphav.

Innavl reduserer graden av genetisk variasjon, og øker andelen av homozygote individer. Dette fører til at dårlige egenskaper som for eksempel genetiske sykdommer akkumuleres, og det oppstår svake eller syke individer med redusert overlevelse. En populasjons sunnhet betegnes ofte ut i fra heterozygositet, det vil si hvor stor den genetiske variasjonen er - jo større, jo bedre. En populasjon som er sterkt preget av innavl er rammet av innavlsdepresjon.

Tiltak mot innavlsdepresjon kan være å innføre nye individer med annen genetisk sammensetning fra fjerntliggende områder. Et eksempel på en art som er utsatt for innavlsdepresjon på grunn av liten bestand er den norske fjellreven. Formering | Genetikk

Indavl | Inzucht | Inbreeding | Inteelt | Inavel