Indianere

Debret2.jpg.]] Sammen med de senere ankomne aleuter og inuitter (eskimoer) utgjør indianere urbefolkningen i Amerika. Antropologisk og genetisk forsking tyder på at de vandret inn i verdensdelen fra Sibir over ei landbru i Beringstredet for 17 000 til 11 000 år siden. Dette kan ha skjedd i flere bølger og førte til slutt til at verdensdelen ble bosatt av folkegrupper med ulike kulturer og levevis.

Indianerbegrepet

Grunnen til at de ble kalt akkurat indianere er at Kristoffer Columbus trodde at han hadde kommet til India da han kom til Amerika, og dermed kalte han de han møtte for indios. Seinere viste det seg at oppdageren hadde tatt svært feil, men navnet hadde festa seg. Alle ulike amerikanske folkegrupper, fra inuitene i nord til mapuchene i sør, ble kalt indianere. Samtidig dannet de innvandrende europeerne seg et bilde av urinnvånerne som ville, barnslige, barbariske og drikkfeldige. Reisebeskrivelser, romaner og seinere filmer fra Hollywood spredde denne oppfatningen, også til Norge, der mange barn lekte «indianer og hvit» eller «indianer og cowboy», lekekriger mellom de første og de seinere amerikanere.

Andre og mer positive stereotyper av indianere er at de var vise, heltemodige og levde nært naturen.

Ettersom urfolk har fått en noe høyere status, har også indianerbegrepet blitt tatt opp og forkasta for andre betegnelser. I Canada blir indianerne nå kalt First Nations, de første nasjonene eller folket. I USA bruker en omgrepet Native Americans, innfødte amerikanere. Selv vil mange amerikanske urfolk heller være kjent ved navnet på folkegruppa si, framfor å bli grupperte sammen med en rekke kulturer som stort sett bare har det til felles at de holdt til et sted i Amerika da Columbus dukket opp.

Ordet indianer er opprinnelig asiatisk og betyr ‘fremmadstormende’ .

Historie

Europeisk kolonisering

Den europeiske koloniseringen av verdensdelen markerte en total og vedvarende omvelting av kultur, leveforhold og utvikling for den indianske befolkningen. Fra og med 1492 og til og med 1800-tallet ble befolkningen fortrengt, angrepet av nye sykdommer og i mange tilfeller av herjet av krigshandlinger fra europeiske grupper som utnyttet den opprinnelige befolkningen til slavearbeid. De første gruppene som Columbus støtte på var ca 250 000 fra arawak-folk på Hispaniola. De ble gjort til slaver, ca 500 overlevde til år 1550, men innen 1650 var kulturen utslettet.

Et stort problem var sykdommene som de nye i landet tok med seg. Sykdommer som sjelden var farlige for europeerne, men som ble katastrofale for folket i Amerika fordi de manglet immunitet. Blant annet vannkopper og meslinger var farlige og kopperepidemier ble ødeleggende for de innfødte. Det er vanskelig å estimere den totale befolkningsnedgangen som kom på grunn av sykdommer. Epidemiene ble ofte etterfulgt av europeisk inntrenging som noen ganger medførte utsletting av landsbyer.

Mange indianerstammer i Nord-Amerika er i dag nærmest utslettet. Det startet da europeerne kom til Amerika i 1492. «Den hvite mann» drepte store deler av urbefolkningen. Indianerne var godt trente krigere med gode våpen, som økser, spyd og pil og bue, men dette hjalp ikke mot kuler og krutt.

Kultur og levevis i Nord-Amerika

Det er til sammen klassifisert omlag 500 ulike etniske grupper, stater eller stammer i Nord-Amerika som for eksempel cherokee og lakota. Alle stammene har forskjellig kultur og mange ulike språk. Noen av gruppene i Nord-Amerika drev jakt på bøfler, og brukte huden til å lage klær og kjøttet til mat. De bodde i telt som ble kalt tipier eller steinhus/steinhytter.

I dag lever de fleste indianere i Nord-Amerika enten i egne reservater eller de er assimilert i den nordamerikanere kulturen.

Se også