Hypothyreose, sykdom forårsaket av nedsatt utskillelse av hormonet thyroxin, som produseres i skjoldbruskkjertelen.
Generelt
Forekomsten av manifest hypothyreose i Norge er antagelig 2-3 %. Forekomsten øker med alderen, og sykdommen er 4-5 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Hos eldre kvinner er det 3-5 % som har hypothyreose.
Primær hypothyreose (svikt i thyreoidea) er vanligst og årsaken til nesten (> 98 %) alle tilfeller av hypothyreose.
Sekundær (svikt i hypofysen) eller tertiær hypothyreose (svikt i hypothalamus), som med et fellesnavn blir kalt overordnet hypothyreose, er svært sjelden (< 2 %).
Etiologi
Primær hypothyreose skyldes oftest permanent destruksjon av
skjoldbrukskjertelen. De vanligste årsakene er
<
Forbigående hypothyreose sees blant annet ved
subakutt tyreoiditt og
postpartum tyreoiditt. Inntak av store doser
jod kan gi forbigående hypothyreose.
Litium-behandling og behandling med
amiodaron kan også utløse hypothyreose. Medfødt hypothyreose er meget sjelden (forekomst 1/4000 levende fødte barn) og skyldes
dysgenesi eller
agenesi av kjertelen eller enzym-defekt.
Sekundær/tertiær hypothyreose skyldes sykdom i hypofyse og/eller hypotalamus. Det krever nærmere undersøkelse med tanke på om det foreligger tumor, og om det er svikt i produksjon av de andre hypofysehormonene.
Symptomer
Ved hypothyreose kan det opptre symptomer fra de fleste organsystemene. Symptomene utvikler seg som regel gradvis, slik at det kan gå lang tid før pasienten eller omgivelsene reagerer. Det kliniske bildet er mangfoldig, men typiske symptomer er:
- Tretthet
- psykomotorisk treghet
- depresjon
- vektøkning
- tørr hud
- hårtap
- hevelse rundt øynene
- heshet
- obstipasjon
- leddsmerter
- menstruasjonsforstyrrelser
- galaktorré
- dyspné
- tendens til å fryse.
- brainfog
- hukommelsessvikt
- stort behov for ro
- redusert stressmestring
Diagnostikk
Mistanke om hypothyreose får man gjennom sykehistorien og de kliniske funn. Det er viktig å tenke på hypothyreose også ved uklare sykdomsbilder. Det er som regel enkelt å bekrefte eller avkrefte diagnosen ved å bestemme
TSH og
fritt T4. Forhøyet TSH og lavt fritt T4 bekrefter diagnosen primær hypothyreose.
Fritt T3 har ingen plass som rutineprøve ved mistanke om primær hypothyreose, fordi
serum-konsentrasjonen er normal eller til og med forhøyet i de tidlige stadier av sykdommen. Hos pasienter med hypothyreose pga. sykdom i
hypofysen eller
hypothalamus er de typiske funnene normal eller lav
TSH og lav
fritt T4.
Forhøyet anti-TPO (autoantistoffer mot tyreoperoksidase) taler sterkt for autoimmun tyreoiditt. Ved subklinisk hypothyreose (forhøyet TSH, normal fritt T4) er det av prognostisk verdi å bestemme anti-TPO. En høy verdi tyder på at sykdommen vil progrediere.
Medfødt hypothyreose er et spesielt problem. Det utføres screeningundersøkelser på alle nyfødte for å avsløre medfødt hypothyreose. Det er viktig å stille diagnosen tidlig, fordi ubehandlet gir tilstanden skader på sentralnervesystemet og redusert lengdevekst.
Det er viktig å være klar over at ved annen alvorlig sykdom finner man regelmessig endringer i de vanlige thyreoidea-funksjonsprøvene. Ved alvorlig sykdom kan det være vanskelig å identifisere de som har hypothyreose.
Komplikasjoner
Ved hypothyreose får mange legemidler forsterket effekt pga. langsommere metabolisering i leveren (digitalis, betareseptorantagonister, morfin, sedativa og andre psykofarmaka).
Behandling
Pasienter med primær hypothyreose behandles med
levotyroksin (
tyroksin). Behandlingen skal alltid starte med en lav dose som gradvis økes til serumnivået av
TSH er normalisert. Hos eldre pasienter, og spesielt om de har koronar hjertesykdom, må behandlingen starte meget forsiktig. Behandlingsmålet er å gjøre pasienten
eutyreoid og å normalisere
TSH- og
fritt T4-konsentrasjonen.
Legemidler (bl.a.
aluminiumhydroksid,
kolestyramin og
kolestipol) og
tarmsykdommer kan redusere absorbsjonen av tyroksin. Overdosering kan medføre økt risiko for utvikling av
osteoporose. Pasienter med overordnet hypothyreose behandles med levotyroksin på samme måte som de som har primær hypothyreose, men doseringen må styres etter den kliniske responsen og serumnivået av fritt T4. Før behandling starter må
hypofyse-funksjonen være utredet og
glukokortikoid-behandling startet hvis det foreligger
ACTH-mangel (sekundær
binyrebarksvikt).
Eksterne lenker
Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser
Hypopituitarism | Hypofysinsufficiens