Gourt Home::Gourt :: Hjertesvikt
Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet svikter.
Hjertesvikt
Hjertesvikt oppstår når hjertets pumpeevne er svekket. Dette fører til en reduksjon i hjertets minuttvolum, først ved belastning, og deretter i hvile.
Perfusjon (blodgjennomstrømningen)prioriteres først til de større organer: hjertet, hjernen, muskulatur, og endokrine organer. Dette medfører redusert perfusjon i lever, nyrer, hud, og mage-tarm-kanal.
Den reduserte perfusjonen i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake, noe som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet.
Om natten klarer kroppen å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen og dette medfører nykturi (vannlating om natten). Nykturi er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes prostataplager (hos menn).
Høyresidig hjertesvikt
Ved høyresidig hjertesvikt stuves blodet bakover i det store kretsløpet. Dette fører til venestuvning (best synlig i halsvenene), førstørret lever (hepatomegali), forstørret milt (splenomegali), økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til ødem. Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i pleurahulen (pleuravæske) og væske i peritonealhulen (ascites).
Venstresidig hjertesvikt
Venstresidig hjertesvikt varer sjelden lenge alene, men vil som oftest føre til en kombinert hjertesvikt. Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. Dyspné (tungpust) oppstår, og i verste fall kan det oppstå lungeødem som er en livstruende tilstand.
Årsaker til hjertesvikt
Årsaker til hjertesvikt kan være:
- koronarsykdom
- hypertensjon
- klaffefeil
- lungesykdom
- andre årsaker
Koronarsykdom
Et akutt hjerteinfarkt kan føre til hjertesvikt hvis en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne er iskemisk (nedsatt blodgjennomførsel). Behandlingen siktes inn på en reduksjon av iskemien som vil minske hjertesvikten.
Utvikling av hjerteaneurisme øker også tendensen til hjertesvikt.
Hypertensjon
Ved hypertensjon (høyt blodtrykk) øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre ventrikkel og dette gir venstre ventrikkelhypertrofi (forstørret ventrikkel). Blodtrykksbehandling gjør at hypertrofien kan stagnere. Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt da man får økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet.
Klaffefeil
Ved klaffefeil (kan være medfødt eller ervervet) øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt.
Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere coronar perfusjon. Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre.
Lungesykdom
Lungesykdommer (f.eks. kronjisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre ventrikkel på grunn av økt motstand i lungekretsløpet). En lungeemboli kan gi en akutt belastning på høyre ventrikkel som fører til hjertesvikt.
Symptomer
Ved svikt i venstre ventrikkel er dyspné (tungpust) dominerende symptom.
- Ortopné: pasienten blir tungpust i liggende stilling, og føler at respirasjonen blir bedre av sittende stilling
- Funksjonsdyspné: pasienten blir tungpust ved anstrengelse
- Hviledyspné: pasienten blir tungpust uten anstrengelse (svært alvorlig)
- Ankelødemer/Declive ødemer, tretthetsfølelse og nykturi er også symptomer på høyresidig hjertesvikt.
Diagnose
Ved å kartlegge følgende faktorer, kan man utrede en hjertesvikt: - Er pasienten lett tungpust i trapper og motbakker? - Hovner beina ofte opp om kvelden? - Synes pasient at det er best å ligge med overkroppen hevet? - Later pasienten vannet ofte om natten?
Klinisk påvisning av kardiomegali (forstørret hjertemuskel), venestuvning, hepatomegali (forstørret lever), deklive ødemer, lungestuvning, cyanose er også sikre tegn på hjertesvikt.
Klassifisering
New York Heart Associations (NYHA) har laget følgende kriterier for inndelingen av hjertesvikt:
- Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon - Klasse II: Pasienten opplever dyspné ved moderat fysisk anstrengelse - Klasse III: Pasienten opplever dyspné ved lett fysisk anstrengelse - Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné
Behandling
Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert.
Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder. Trening skal unngås. Samtidig bør kosten være saltfattig, store væskeinntak unngås, alkohol skal ikke konsummeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert.
Medisinsk behandling går ut på diuretika (vanndrivende), ACE-hemmere, betablokker og hjerteglykosider.
Sykdommer i sirkulasjonssystemet
Herzinsuffizienz | Congestive heart failure | Insuficiencia cardíaca | Insuffisance cardiaque | Hartfalen | 心不全 | Hjartesvikt | Hjärtsvikt | Suy tim ứ huyết
"Hjertesvikt"