Hjernedød er en betegnelse, som brukes for å beskrive den situasjon hvor alle hjernens funksjoner er irreversibelt opphørt. Dersom ikke støttende behandling for kroppens øvrige funksjoner, vil biologisk død inntreffe hurtig. Hjernedød innebærer opphør av individet som enhet, og er derfor i etisk, praktisk og juridisk forstand ensbetydende med ordet død. I betydningen av klinisk død innebærer dette at alle hjernereflekser er opphørt. Sum supplement til klinisk dødsdiagnostikk anvendes forskjellige metoder for å bekrefte den kliniske dødsdiagnose, ved EEG-undersøkelse kan man stadfeste at ikke er elektrisk aktivitet i hjernen, ved røntgenundersøkelser med kontrast (angiografi), vil det ikke være blodsirkulasjon til hjernen.

Ved organdonasjon fra avdød donor, brukes hjernedødkriteriet i strengeste forstand.

Rettsvitenskap | Medisin

Hjernedød | Hirntod | Brain death | Muerte cerebral | Cerba morto | Mort cérébrale | 뇌사 | Morte cerebrale | Hersendood | 脳死 | Śmierć mózgu | Смерть мозга | Aivokuolema | Hjärndöd | 脑死亡