Hinduisme

Hinduisme (हिन्दु धर्म; også kjent som Sanātana Dharma - सनातन् धर्म, og Vaidika Dharma - वैदिक धर्म) er en verdensomspennende religiøs tradisjon som er basert på Vedaene, og er en direkte etterkommer av vedisk religion. I dag er hinduisme den dominerende religion i India og Nepal, tidligere også i Sørøst-Asia og Indonesia, men er her trengt bort av buddhisme og islam.

Hovedtrekk

Den regnes som verdens eldste hovedreligion og den eneste uavbrutte paganistiske religion. Buddhismen, Jainismen og Sikhismen oppstod innen kulturer som var preget av hinduismen.

Hinduismen er kjent for sin mangeartethet. Nær sagt alle former for religiøs praksis har blitt fulgt av forskjellige av dens tilhengere. Religionen er ikke sentralt organisert og det finnes ingen klar enhetlig definisjon på hva som er hinduistisk lære. Innen hinduismen finner man mennesker som praktiserer forskjellige ritualer, men også folk med en mer filosofisk anskuelse. Det varierer både fra sted til sted og fra person til person hvordan religionen skal forstås. Det har vært vanlig å ha et tolerant syn på forskjellige former for tilbedelse, og ofte har man et åpent syn på andre religioner. Det er dog ikke sagt at alle hinduister har vært tolerante heller.

Historie

Begynnelsen - Vedisk religion

Hinduismens hellige tekster kan spores helt tilbake til år 1500 f.Kr. På den tid kom Aryafolket til Indusdalen nord i dagens India og Pakistan, og møtte folk med en allerede høyt utviklet sivilisasjon. Fra dette møtet oppstod det en ny religion som var en blanding av Ariernes religion og religiøse forestillinger fra Induskulturen, og ble til det som kalles Vedisk religion.

Fra denne tiden kjenner vi Vedaene. Disse inneholder hymner til gudene. Disse tekstene er de eldste av de hinduistiske hellige tekstene, og kanskje de eldste religiøse tekstene i verden. Den vediske religionen tok som mål å hindre kaos i verden, derfor måtte gudene blidgjøres med ofringer. Det var svært viktig å utføre disse ritualene på riktig måte. Derfor ble det skrevet ned nøye beskrivelser av ritualene, og detaljer på hvordan de skal gjennomføres. Disse tekstene, som ble skrevet mellom 800 og 500 f.Kr., kalles Brahmnana-tekstene. De har fått sitt navn etter prestene, brahminene, fordi de hadde et ansvaret for å utføre disse handlingene. De ble skrevet på sanskrit. Vedisk religion går handlingens vei mot frelse, ved å fysisk tilbe gudene. Alle de påkrevde ritualene bekrefter dette navnet.

Utvikling i oldtiden

Rundt 700 f.Kr. var det flere som reagerte på prestenes store og betydelige rolle i hinduismen. De ønsket at religionen skulle dreie seg mer om det indre hos mennesket, heller enn det ytre. Derfor ønsket de å søke innover i seg selv, framfor å ofre til gudene. Upanishadene er de religiøse tekstene som beskriver dette, og er skrevet ca 700 f.Kr. Disse tekstene bringer temaer som yoga om meditasjon inn i hinduismen. Ideene om karma og gjenfødelse, med den tilhørende løsrivelsen fra gjenfødelsen, dukker også for første gang opp i disse tekstene.

Det blir også skrevet noen episke verk, som man regner som en viktig del av de hinduistiske tekstene. Ramayana og Mahabharata er de mest betydningsfulle. Hinduismens mest kjente hellige tekst, Bhagavadgita, er en del av verket Mahabharata.

Den moderne hinduismens begynnelse

Rundt år 400 e.Kr. ble en rekke av de sentrale fortellingene om gudene nedskrevet. Puruna-tekstene, som de kalles, inneholder fortellinger om de viktigste gudene, som Vishnu, Krishna, Rama og Shiva.

At det ble skrevet fortellinger om gudene har mye til felles med den nye måten å oppnå frelse på. Frelse skulle nå oppnås gjennom hengivelse. Man skulle tilbe og hengi seg til bestemte guder, derfor ble det nødvendig med beskrivelser av gudene. Denne nye formen for hinduisme finner vi i stor grad i dagens samfunn, selv om de andre også er representert.

Verdensbilde

Det hinduiske verdensbildet utgår fra en evig og uforanderlig Gud opphøyd over alle personlige egenskaper (brahman). Guddomen er også personlig og representeres av blant annet Brahma, Vishnu, Shiva og Kali. En viktig del av den hinduiske religion er troen på reinkarnasjon der sjelene fødes på nytt som nye skapninger i et kretsløp (samsara). Frigjørelsen (moksha) fra denne prosess er hinduismens mål og det oppnås gjennom å bryte den karmiske prosessen av lyst og lidelse som hele tiden holdes vedlike av gjerningene.

Ritualer

Det er vanlig at man utfører ritualer til ære for gudene. Det skjer ofte i hjemmene og kan omfatte at man setter frem mat. En annen viktig del av hinduistenes religiøse liv er at man følger skikker har å gjøre med overgangsfasene i livet. Mange steder feires også spesielle høytider i året. De som tjener som prester i religionen kalles brahminer. Religionen er også kjent for sine religiøse lærere som kalles guruer.