Hindu Kush

Hindu Kush, Hindū Kūsh, Hindoo Koosh eller Hindukush (هندوکش på persisk) er en fjellrekke i Afghanistan og nord i Pakistan. Det er den vestligste forlengelsen av Pamir-fjellene, Karakoram og Himalaya. Den var tidligere kjent som Kaukasus Indikus, et navn gitt av de antikke grekerene som styrte Hindu Kush-regionen i århundrer (se seleukide-riket og Gresk-Bactrian.)

Navnet

Navnet Hindu Kush er vanligvis satt på hele rekken som separerer bassengene til Kabul og Helmand elvene fra bassenget til Amu Darya (eller antikke Oxus), eller mer spesifisert de delene av rekken nordvest for Kabul som ble kalt det indiske Kaukasus av historikerene som var med Aleksander den Store. Den var også referert til som «Paropanisos» av grekerene.

Opphavet til begrepet «Hindu Kush» (og hvorvidt det kan oversettes med «indiske morder») er verdt å nevne. Den tidligste kjente bruken av navnet var av en kjent arabisk reisende, Ibn Battuta rundt 1334, som skrev: «En annen grunn for vår pause var frykten for snø, for på veien er der et fjell kalt Hindūkūsh, som betyr «Morder av inderne», fordi slaveguttene og jentene som blir fraktet fra India dør der i stort antall pga den ekstreme kulden og mengden med snø.»

Men denne tolkningen blir vanligvis regnet som folklore. Utallige muligheter for dets opphav har blitt satt frem, flere er listet opp nedenfor:

at navnet er en forenkling av «Kaukasus Indikus.»
På moderne persisk, er ordet «Kush» avledet fra verbet Kushtan (å bekjempe, drepe eller underkue). Dette kan bli tolket som et minnesmerke over indiske fanger som forsvant i fjellene mens de ble transportert til slavemarkedene i Sentral-Asia.
at navnet henviser til det siste store morder-fjellet en må krysse når en reiser mellom det afghanske platået og det indiske subkontinentet, navngitt etter strevet det var for alle som krysset dem.
at navnet er en forenkling av «Hindu Koh», fra det (moderne) persiske ordet Kuh, som betyr fjell. Rennell, som skrev i 1793, refererte til rekken som «Hindoo-Kho eller Hindoo-Kush».
at navnet betyr Indias fjell eller Indus` fjell i noen av de iranske språkene som fremdeles snakkes i regionen. Mange topper, fjell og steder i regionen har «Kosh» eller «Kush» i navnet.
at navnet er en fremsagt Avestan-bønn som betyr «vannfjellene».

Det bør sies at ordet «hindu» opprinnelig henviste til alle innbyggere i det indiske subkontinentet, eller «hind», ikke tilhengere av religionen slik det er nå.

Fjelltoppene i den østlige delen av Afghanistan når mer enn 7000 moh. Det høyeste, i Pakistan, er Tirich Mir på 7705 moh. Pamir-fjellene, som afghanerene henviser til som «verdens tak», strekker seg inn i Tadsjikistan, Kina og Kasjmir.

Fjellene

Fjellene i Hindu Kush avtar i høyde i det de strekker seg vestover. Mot midten, nær Kabul, strekker de seg fra 4500 til 6000 moh, i vest når de høyder på 3500 til 4000 meter. Den gjennomsnittlige høyden av Hindu Kush er 4500 meter. Hindu Kush strekker seg rundt 966 km fra side til side, og er 240 km fra nord til sør. Bare 600 km av Hindu Kush-systemet blir kalt Hindu Kush-fjellene. Resten av systemet består av tallrike små fjellrekker, bl.a. Koh-e Baba, Salang, Koh-e Paghman, Spin Ghar (også kalt den østlige Safid Koh), Suleiman, Siah Koh, Koh-e Khwaja Mohammad og Selseleh-e Band-e Turkestan. Den vestlige Safid Koh, Siah Band og Doshakh er vanligvis hevist til som Paropamisus av vestlige lærde.

Blant elvene som renner fra fjell-systemet er Helmand-elva, Hari Rud og Kabul-elva.

Tallrike høye pass («kotal») presser seg mellom fjellene og lager strategisk viktige transportruter for karavanene. Den viktigste fjellpasset er Kotal-e Salang (3878 m) som forbinder Kabul i sør med det nordlige Afghanistan. Fullføringen av en tunnell i dette passet i 1964 reduserte reisetiden mellom Kabul og nord-Afghanistan til et par timer. Tidligere adgang til nord gjennom Kotal-e Shibar (3260 m) tok tre dager. Salang-tunnellen på 3363 m og det betydlige nettverket av overbygninger på adkomstveiene ble laget med sovjetisk finansiell og teknologisk hjelp og innbefattet å bore 2,7 km gjennom hjertet av Hindu Kush.

Før Salang-veien ble bygd, var de mest kjente passene i vestlig historisk forståelse av Afghanistan de som ledet til det indiske subkontinentet. De inkluderte Khyber-passet (1027 m) i Pakistan og Kotal-e Lataband (2499 m) øst for Kabul som ble overgått i 1960 av en vei som ble bygd i Kabul-elvas mest spektakulære kløft, Tang-e Gharu. Denne bemerkelsesverdige ingeniørbragden reduserte reisetiden mellom Kabul og grensen til Pakistan fra to dager til noen få timer.

Veiene gjennom Salang og Tang-e Gharu-passene spilte en kritisk strategisk rolle i løpet av den amerikanske invasjonen av Afghanistan og ble brukt betydelig av tunge militære kjøretøy. Disse veiene er derfor i svært dårlig tilstand. Mange utbombede broer har blitt reparert, men et antall av større byggverk er fremdeles ødelagt. Det at veiene regelmessig er stengt pga konflikter i området har alvorlig svekket økonomien av mange regioner, da dette er hovedruter for kommersiell handel, katastrofehjelp og gjenoppbyggingsmateriell som skal ut til hele landet.

Der er flere viktige pass i Afghanistan. Wakhjir (4923 m) fortsetter fra Wakhan-korridoren inn i Xinjiang, Kina og inn i Kasjmir. Passene som forbinder Afghanistan med Chitral, Pakistan, inkluderer Baroghil (3798 m) og Kachin (5639 m) som også krysser fra Wakhan. Viktige pass lenger vest er Shotorgardan (3720 m) som forbinder Lowgar og Paktia-provinsene, Bazarak (2713 m) leder inn i Mazar-e Sharif, Khawak (3550 m) i Panjsher-dalen og Anjuman (3858 m) på toppen av Pansjher-dalen som gir adgang til nord. Hajigak (2713 m) og Unai (3350 m) leder inn i det østlige Hazarajat og Bamiyan-dalen. Passene til Paropamisus i vest er relativt lave med et gjennomsnitt på 600 meter. Det mest kjente av disse er Sabzak mellom Herat og Badghis-provinsene, og som dermed også knytter sammen de vestlige og nordvestlige delene av Afghanistan.

Disse fjellrike områdene er stort sett uten vegetasjon, eller i det minste med svært spredte trær og korte busker. Forekomster av lapus lazuli er funnet, i Kowkchec-dalen, mens edelstener er funnet nord for Kabul i dalen til Panjsher-elva og noen av dens bielver. De berømte balas rubinene ble utvunnet frem til det 19.århundre i Ab-e Panj-dalen (eller Øvre Amu Darya-elva), som er regnet som møtestedet mellom Hindu Kush og Pamir-rekkene. Dessverre er disse forekomstene nå oppbrukt.

Det antas at al-Qaida lederen Osama bin Laden gjemmer seg for tiden (2005) i Hindu Kush-området.

Referanse

Frederic Drew. 1877. “The Northern Barrier of India: a popular account of the Jammoo and Kashmir Territories with Illustrations.” Frederic Drew. 1st edition: Edward Stanford, London. Reprint: Light & Life Publishers, Jammu. 1971.
Gibb, H.A.R., 1929. Ibn Battūta: Travels in Asia and Africa, 1325-1354. Translated and selected by H.A.R. Gibb. Reprint: Asian Educational Services, New Delhi and Madras, 1992.
T. E. Gordon, 1876. The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir. Edinburgh. Edmonston and Douglas. Reprint: Ch’eng Wen Publishing Company. Tapei. 1971.
Gottlieb Wilhelm Leitner, 1890. Dardistan in 1866, 1886 and 1893: Being An Account of the History, Religions, Customs, Legends, Fables and Songs of Gilgit, Chilas, Kandia (Gabrial) Yasin, Chitral, Hunza, Nagyr and other parts of the Hindukush, as also a supplement to the second edition of The Hunza and Nagyr Handbook. And An Epitome of Part III of the author's “The Languages and Races of Dardistan. First Reprint 1978. Manjusri Publishing House, New Delhi.
Yule, Henry and Burnell, A. C. 1886. Hobson-Jobson: The Anglo-Indian Dictionary. 1996 reprint by Wordsworth Editions Ltd. ISBN 1-8536-363-X
- Afghanistan

Eksterne lenker

Afghanistan Pakistan Fjell

Gourt Home::Gourt :: Hindu Kush

Navnet

Fjellene

Referanse

Eksterne lenker