Hest

Related Topics:
Hester,_Benny :: Heston,_Charlton :: Hester_Street :: Hester :: Hestand

Hest er en art av hovdyr som brukes av mennesket til mat og som trekk- og ridedyr. En hunnhest kalles hoppe, en hannhest kalles hingst. En kasterert hannhest kalles vallak.

Håret hesten har fra hodet og ned mot ryggen kalles «man». De vanligste sykdommene på hester er kolikk, forfangenhet og krysslammelse.

Bruksdyr

Hesten hadde tidligere en viktig plass i landbruket, men traktorer har stort sett tatt over for nyttearbeidet, og hesten blir i dag av de aller fleste bare brukt som konkurranse- eller «lekedyr». De som tjener penger på hester driver enten med konkurransesport (som trav, galopp, Sprang eller Dressur) eller avl. Noen lever også av å handle med hester.

De aller fleste hester lever i fangenskap, men på enkelte steder, som på Island, er det fremdeles frie hester. Disse er blandet med tamhester, som hestebønder slipper på øya til å beite over vinteren. Norge har tre «helnorske» hesteraser; fjordingen, lyngshest/nordlandshesten og dølahesten.

Rasene

Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i tre hovedgrupper: kaldblods-, varmblods- og fullblodshester. Hovedgruppene deles inn etter eksteriør.

Kaldblods

Det er ikke bare kaldblodstraveren som går under betegnelsen «kaldblods»; alle større hesteraser som er/ser tunge ut, altså; ikke har den edle og lette kroppsbygning som du ser hos en varmblods eller fulblods, betegnes som kaldblods. Eksempler på dette er shetlandsponni, islandshest, nordlandshest, fjording, og dølahest. Men det at en hest er en «kaldblods», betyr ikke at den er lat og feit; De, som alle andre hester, kan være spreke og lekne. Den mest kjente kaldblodsrasen, er «kaldblodstraveren». Den blir brukt innen travsporten, men er også en populær hobbyhest. Det som kjennetegner en kaldblods, er at den er noe «kaldere» i temperamentet enn en varmblods, og at den er en del tyngere og grovere bygd. Den har ofte mere hovskjegg, lengre man og setter ofte mye mere pels!

Varmblods

Når man snakker om en varmblods, kan man mene en av to forskjellige «grupper» - varmblodstraver eller varmblodsridehest. «Traveren» blir brukt innen travsporten, mens ridehesten har hatt stor sukksess innen konkurranser som sprang, dressur og feltritt. Det finnes mange forskjellige raser som går innunder «varmblods»-merket, og alle er nært beslektet på et eller annet vis. Svensk varmblods, amerikansk varmblods, norsk varmblods, dansk varmblods, belgisk varmblods, fransk varmblods, og så videre. Det som generelt kjennetegner en varmblods, er at den er noe «heitere» i teperamentet enn en kaldblods. Den er også edlere, og har et «bedre hode» innen konkurranser - En varmblods er som regel kjemperask, og har et ekstremt konkurranseinstinkt.

Fullblods

Muybridge race horse animated 184px.gif Det er kun de edleste hestene som går innunder betegnelsen fullblods. En fullblods er enda heitere enn en varmblods igjen, og er også en populær konkurransehest innen de klassiske ridegrenene sprang, dressur og feltritt, men de er også ledende innen galoppsporten og distansesporten. Mange forhenværende galopphester blir gode sprang-, dressur- og feltrittshester. Fullblodsen regnes som verdens raskeste hesterase, og da tenker man spesielt på den engelske fullblodsen (- den ledende hesterasen innen galoppsporten). Under kategorien fullblods er det spesielt engelsk fullblods og araberen som teller. De to rasene er begge stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Araberen regnes jo også som den eldste hesterasen i verden, og de fleste hesterasene kan spores tilbake til akkurat denne rasen. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.

Se også

Anatomi på hest og storfe

Eksterne lenker

Da hesten ikke hadde høver, om artens utvikling

Hester | Bufe