Blåveis (Hepatica nobilis) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i april - mai. Planten blir ca. 10 cm høy.

Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Apenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader.

I Norge er blåveisen vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.

Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske ordet for lever (hepar), mens artsnavnet, nobilis, betyr «edel».

Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene (nøttene) blir liggende i morplantens nærhet. De spres ved hjelp av maur (en myrmekofil plante).

Blåveis dyrkes i hager, både den arten som vokser vill i Norge, og ungarsk blåveis (Hepatica transsylvanica).

Eksterne lenker

• Den virtuella floran
• Bilder ur nordens flora

Soleiefamilien

Leberblümchen | Hepatica | Hepatiko | Hepatica | Anémone hépatique | przylaszczka pospolita | Sinivuokko | Blåsippa | Печіночниця звичайна