Hamar er en kommune i Hedmark. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er etter innbyggertall den nest største bykommunen (etter Gjøvik) i region Innlandet, men det største tettstedet (28800 innb. per 2005). Byen er fylkesadministrasjonssete for Hedmark fylke. Norsk Tipping har sitt hovedkvarter på Hamar.
Fotballaget Hamarkameratene og ishockeylaget Storhamar kommer fra Hamar, og byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens grenene kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-Amfi, også kjent som Nordlyshallen.
Historie
Hamar kommunekart.png
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i
Vang på Hedmark et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating) hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (Torshov, Vidarshov) tyder også på religiøs makt. Hedemarken var ett av de siste områdene
Olav den Hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i
Ringsaker for å slåss.
Hamar er omtalt som kaupang under Harald Hardrådes regjeringstid. I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets 4–5 sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens var den siste katolske biskopen som måtte gi opp, etter at den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537. Domkirken og bispeborgen fikk navnet Hamarhus Slott. Domkirken ble i 1567 ødelagt av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson. Etter dette ble byen forlatt og befolkningstallet gikk ned. I 1587 ble markedet etter kongelig forordning stengt, etter press fra Osloborgere (som følte konkurransen). Hamar mistet bystatusen, og området ble overtatt av Storhamar gård.
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar Gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av det nittende århundret, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri tilknyttet det viktige landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og tilslutt i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune til storkommunen Hamar. Kommunen økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske til dette, og i en folkeavstemning stemte 95% mot sammenslåing.
Historiske innbyggertall
Umiddelbart etter bystatus: 25
Forsteder og tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrå har Hamar by 28 801 innbyggere. 886 av disse bor i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, mens 5 241 bor i Ottestad i Stange kommune. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, med 629 innbyggere, og Wik – begge disse ligger opp mot Øvre Vang. Vangli ligger ved Riksvei 25 mot Løten. En liten del av Ilseng befinner seg også i Hamar kommune.
Kommunevåpen
Kommunevåpenet består av en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i
1899, og godkjent i
1993. I
Hamarkrøniken, skrevet ca. 1550, står det:
«Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også
Hamarkameratene har dette i logoen sin.
Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Hamar
Overview Hamar 2006.JPG |
Koigen og Mjøsa.jpg |
Mjoesa from hamar.jpg sett fra Skibladnerbrygga.]]
Vikingskipet-Hamar.jpg.]]
- Se også Liste over Hamars ordførere og Representanter i kommunestyret i Hamar (ikke fullstendige).
Pr.
2005 var situasjonen denne: Ordfører var
Einar Busterud, som var valgt som representant for
By- og bygdelista. BBL hadde fått flertall i kommunestyret sammen med
Sosialistisk Venstreparti,
Pensjonistpartiet,
Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og én uavhengig representant, Hans Arnseth. Varaordfører var
Terje Selnes, som var valgt som representant for
Sosialistisk Venstreparti.
Etter valget i 1999 var egentlig alt klart for fire nye år med Ap-ordfører, etter at SV hadde forhandlet fram en avtale med dem. Partiet innkalte til medlemsmøte, og der ble det, med åtte stemmer mot sju stemmer, bestemt at partiet i stedet skulle støtte By- og bygdelista. Et partimedlem som støttet samarbeid med Ap måtte gå før voteringen begynte. Hadde hun kunnet delta ved avstemningen ville partiet ha støttet Ap, ettersom leder har dobbelstemme. Det var likevel ikke nok for å få ordføreren. De trengte fortsatt én stemme.
Hjelpen kom fra Hans Arnseth. Han ble valgt inn i kommunestyret for Fremskrittspartiet, men meldte seg ut av partiet under forhandlingene for å støtte Einar Busterud (Frp ville ikke støtte noen liste). Arnseth var uavhengig de fire neste årene. Foran valget i 2003, ble han tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet igjen, og sto på tredjeplass på lista. Arnseth ble valgt inn på ny. Frp hadde satset på samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti, men de fikk altfor få stemmer til å få noen betydning. Da valget av ordfører ble gjort, meldte Arnseth seg ut av Frp og støttet Busterud, og ble nok en gang tungen på vektskåla – akkurat som fire år tidligere.
Før BBL kom til makta i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.
De største politiske sakene de siste årene har vært utbygging og planlegging av strandsonen langs Mjøsa, bygging av videregående storskole og utbygging av Briskeby gressbane.
Kommunevalget 2003
Presse
Hamar Arbeiderblad gis ut seks dager i uken. Den kom første gang ut i
1925 og var som navnet forteller opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt, selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i
Hedmark.
Den mye mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken, og fra sommeren 2005 utkommer den som en ukentlig gratisavis.
Dagbladet Hedmark, Demokraten, Hamar Adressetidende, Hamar Stiftstidende, Hamars Budstikke, Hedemarken Amtstidende og Oplandenes avis har tidligere blitt gitt ut i Hamar, men er nå lagt ned.
Religion
Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Kort tid etter at byen fikk bystatus igjen ble den sete for
Hamar bispedømme i den norske kirke, fra
1864. Bispedømmet omfatter Hedmark og Oppland.
I 1868 organisterte Metodistmenigheten seg, og de fikk bygd en kirke i 1884. Hamar Indremisjonsforening ble stiftet i 1888 tilsluttet Det norske Lutherske indremisjonsselskap, i dag Normisjon. I 1923 ble det dannet en katolsk menighet i byen, som året etter fikk innviet St. Torfinns kapell. I 1924 ble Hamar bapistmenighet grunnlagt, mens Hamar Pinsemenighet fulgte seks år senere. Det har vært en frikirkemenighet på Hamar siden rundt 1890, mens Frelsesarmeen ble organisert i 1895. De fikk eget hus i 1913.
Mange av menighetene i Hamar har lokaler langs Grønnegata-Skolegata, mellom Domkirken og Høgskolen.
Utdanning
Hamar Cathedral School 2.JPG.]]
Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i
1153, og det var en eller annen skoleordning på Domkirkeodden fram til
1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til
Vang. Denne skolen ble litt senere flyttet til
Oslo og slått sammen med
Oslo katedralskole.
Etter at Hamar fikk bystatus ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.
Skoler
- Høgskoler: Høgskolen i Hedmark, Hamar (lærerutdanning m.m.) og Høgskolen i Hedmark, Blæstad (agronomutdanning m.m.).
- Folkehøgskoler: Hedmarktoppen Folkehøyskole og Toneheim folkehøgskole.
- Videregående skoler: Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole (gamle Ajer og Ankerskogen videregående skoler ble en del av Hamar katedralskole i henholdsvis januar 2004 og januar 2006).
- Ungdomsskoler: Ajer, Børstad og Ener.
- Barneskoler: Greveløkka, Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Prestrud, Ridabu, Rollsløkken, Solvang og Storhamar.
Sentrale offentlige instanser
hamar-radhus.jpg
Ettersom Hamar er fylkeshovedstad er mange offentlige etater lokalisert i byen:
Samferdsel
hamar-jernbane.jpg.]]
I dag er byen knutepunkt mellom jernbanen,
Riksvei 25 og
Europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig trafikknutepunkt i Innlandet og historisk sett ble Hamar betegnet som en gjennomreisningsby for både mennesker og gods på vei mot
Nord-Norge eller
Kristiania og resten av
Europa.
Jernbanen
Tradisjonelt er Hamar kjent som jernbanebyen og det er her
Rørosbanen og Eidsvold-Hamarbanen samt
Dovrebanen møtes. Fra slutten av
1800-tallet valgte industriselskapene å lokalisere seg ved jernbanen og tilhørende sidespor i tilknyttning til transportnettverket til
NSB. Disse selskapene har i nyere tid forsvunnet på grunn av større krav til effektivisering, høye transportkostnader og begrensede ekspansjonsmuligheter. Fra andre verdenskrig og mange år fremover sto NSB i en særstilling som statsinstutisjon i byen. Jernbanedistriktet var stort og sysselsatte mange folk helt opp til nyere tid. I dag er det fortsatt betydelig trafikk med både passasjerer og frakt på Dovrebanen, mens passasjertrafikken på Rørosbanen har sunket noe i konkurranse med buss. Det foreligger også planer om å utvide Eidsvold-Hamarbanen til dobbeltspor sammen med utbygging av ny Europavei 6.
Havnen
Den første havnen i byen lå nær jernbanestasjonen der politihuset i dag ligger og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av
dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Den
26. mai 1951 ble det også opprettet en fergeforbindelse til
Kapp. Man hadde forhåpninger om at denne fergen skulle bli brua mellom
Stockholm og
Bergen, men denne tanken hadde ikke rot i virkligheten da fergen etter flere havari og vinteropplag gjorde at den ble tatt ut av drift i
1979. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av
DS Skibladner i sommermånedene.
Kultur
Domkirkeruinene-Hamar.jpg |
Hamar museum of art 2006.jpg
Festivaler
Severdigheter
Idrett
Jaap Eden skating.jpg - første verdensmester på Hamar]]
Hamar Stadion 13.03.2006.JPG]]
Briskebybanden.jpg takker for støtten.]]
Skøytebyen Hamar
Hamar er mest kjent som
skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i
1865. I
1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe
Jaap Eden klarte. I
1949 ble
Hamar stadion rustet opp, og i
1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20.000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av
Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned før dette hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30.000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekorden for et idrettsarrangement i Hamar. I
1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen
Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at
Vikingskipet ble bygd i
1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i
1993,
1999 og
2004. Nederlenderne
Falko Zandstra og
Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren
Chad Hedrick vant i 2004. I
1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.
Skøytemesterskap arrangert i Hamar
- Allround-EM (damer, herrer): 1894, 1911, 1923, 1934, 1948, 1953, 1994, 2000 og 2006.
- Allround-VM (damer, herrer): 1895, 1952, 1985, 1993, 1999 og 2004.
- VM i enkeltdistanser (damer, herrer): 1996.
- Sprint-VM (damer, herrer): 1997 og 2002.
Skøyteløpere fra Hamar
Dag Fornæss vant NM, EM og VM i
1969. I VM i
1999 ble trønderen
Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden
1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I
2005 ble
Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Alle tre er eller var medlem av
Hamar Idrettslag
Lagidretter
Ham-Kam spiller i
eliteserien i fotball, mens
Storhamar Dragons spiller i
UPC-ligaen. Storhamar har også et damelag i
håndball som spiller i 1. divisjon. Damelaget til
Fotballaget Fart spiller også i 1. divisjon. Hamar Ruins spiller i 2. divisjon i
amerikansk fotball, og ligger midt på treet der. Ungdomslagene til Ruins har derimot gjort det bra, med seriemesterskap og NM-gull.
Hver sommer arrangeres Junioreliteturneringa (JET) i Hamar. Det er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.
Idrettslag i kommunen
- Ajer Innebandyklubb
- Briskebyen Bowlingklubb
- Hamarkameratene (fotball)
- Hamar Idrettslag (bandy, curling, fotball, friidrett, skøyter, stup, svømming, tennis, turn, pistolskyting)
- Hamar Skiklubb
- Hamar Ruins (amerikansk fotball)
- Hwa Rang Hamar (taekwondo)
- Fotballaget Fart (fotball)
- Ridabu Idrettslag (fotball)
- Storhamar Idrettslag (fotball, ishockey, håndball, kunstløp)
- Vang Fotballag og Vang Håndballag
- Vang Skiløperforening
Individuelt
I
1993 ble
Vikingskipet brukt som sykkel-velodrom da
Oslo arrangerte VM på sykkel.
Jan Frode Andersen er en av norges beste
tennisspillere, mens
Jan Egil Andresen er på herrelandslaget i
langrenn.
Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn seks ganger. Disse har gått på Gåsbu.
I kommunen finner man også Lierberget Alpintsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.
Kjente hamarsinger
Norwegian 0100 kr VII adverse.jpg har
Kirsten Flagstad vært avbildet på
de norske 100 kroners-sedlene.]]
- Ole Edvard Antonsen, trompetist
- Rut Brandt, Willy Brandts ektefelle
- Anders Baasmo Christiansen, skuespiller
- Irene Dalby, svømmer
- Egil Danielsen, spydkaster (OL-vinner)
- Henriette Schønberg Erken, kokebokforfatter
- Kirsten Flagstad, operasangerinne
- Knut Faldbakken, forfatter
- Matias Faldbakken, billedkunstner og forfatter
- Dag Fornæss, skøyteløper
- Kari Bay Haugen, radiojournalist
- Thorstein Helstad, fotballspiller
- Hilde Hummelvold, TV-programleder
- Rolf Jacobsen, dikter
- Tor Karseth, forfatter og visesanger
- Jørn Kolsrud, skuespiller og mediemann
- Morten Andreas Meyer, tidligere statsråd
- Christian Fredrik Monsen, tidligere statsråd og stortingspresident
- Elisabeth Norberg-Schulz, operasangerinne
- Karin Sveen, forfatter
- Even Wetten, skøyteløper
- Hanna Winsnes, kokebokforfatter
Vennskapsbyer
- Hamar har hvert år en svømmelandskamp mot Borgå.
Kilder
- Eyvind Lillevold: Hamars historie, Hamar kommune, 1949, ISBN 82-7404-005-8
- Brynjulv Gjerdåker: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991, Hamar kommune, 1998, ISBN 82-994906-1-8
Eksterne lenker
Nyheter
Historie
Hamar | Byer i Hedmark | Kommuner i Hedmark
Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | Hamar | 哈马尔