En gründer (tysk: grunnlegger) er på norsk en person som har startet et foretak. Det er i utgangspunktet et positivt ladet ord, men er også brukt negativt i en del sammenhenger, spesielt etter at en gründer har gått konkurs. Uttrykket henspiller særlig på de såkalte Gründerjahre, den økonomiske blomstringstid i Tyskland på slutten av 1800-tallet.