Gepard

Gepard (Acinonyx jubatus) tilhører kattefamilien og er et rovdyr som holder til i Afrika, syd for Sahara, og i det nordøstlige Iran (Acinonyx venaticus, som ikke anerkjennes som en egen art). Andre steder i verden går denne katten stort sett under navnet Cheetah, som kommer av hindi «chita» og betyr «den flekkede». Geparden regnes som verdens hurtigste landlevende pattedyr og kan oppnå en toppfart på 100 km/t over en kort strekning (250-300 meter).

Beskrivelse

Two cheetahs together.jpg En gang i tiden må geparden ha vært utbredt over store deler av både Afrika og Asia, men i dag er det først og fremst i Afrika man finner den. Det finnes imidlertid en liten populasjon (rundt 200 dyr) av asiatisk gepard i det nordøstlige Iran, men om denne kan overleve i framtiden er lite trolig. Den ble jaktet til nær utryddelse av europeiske og asiatiske kongelige.

Geparden er et strømlinjeformet langstrakt og langbeint rovdyr. Den har et forholdsvis lite og rundt hode med små runde ører og en lang hale som den bruker som balanse- og styreror i høy fart. Pelsen er gulbrun med karakteristiske mørke prikker (som leoparden). Av og til kan man også se geparder med et mer marmorlignende prikkemønster, men disse er mer sjeldne. Lenge trodde man at dette var en egen underart, men ny forskning har vist at slike dyr kan fødes blant ellers prikkede dyr. Dette mønsteret ser imidlertid ut til å være mer vanlig blant asisatiske geparder enn de afrikanske, så man tror at denne mutasjonen kan ha med manglende genetisk mangfold å gjøre. Det er fortsatt uklart og omdiskutert hvorvidt disse er en og samme underart eller ikke.

Geparden veier normalt ca. 37-65 kg og har en kroppslengde fra snutespiss til haletipp på ca. 175-220 cm. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 80-85 cm. Geparden har ikke klør som kan trekkes inn. Man regner med at det totalt finnes ca. 10 000-15 000 geparder i verden, hvorav ca. 10 % lever i fangenskap. Geparden lar seg faktisk temme i stor grad, og opp gjennom århundrene har den derfor hvert et populært kjæledyr for rike og adlige. Man regner med at de første gepardene ble temmet alt for 5000 år siden.

Utbredelse og habitat

Cheeta map.jpg Geoparden finnes først og fremst sør for Sahara i Afrika, men en liten populasjon finnes også nord i Iran. Geparden trives best der det er åpen savanne, gressland (høyt gress) og krattskog, men kan av og til også finnes i fjellområdene. Noen foretrekker også jordbruksland. I Namibia, der den størte populasjonen av geparder (ca. 2 500 dyr) finnes, holder 95 % til på jordbruksområdene.

Reproduksjon

Geparden er den mest reproduktive av alle store kattedyr, allikevel er den en truet art. Det skyldes at ca. 90 % av alle gepardunger dør i løpet av de første tre månedene, enten på grunn av matmangel og mangel på genetisk mangfold (ca. 40 %), eller fordi de blir drept (ca. 50 %) av løver, leoparder, hyener eller sjakaler. Disse ser på geparden som en konkurrent i matfatet og benytter i så måte enhver anledning til begrense bestanden.

A Family of Cheetahs, Massai M by mathayward.jpg Geparden ferdes helst alene, men av og til kan man se ungdyr som holder sammen. Hunnen går drektig i ca. 90-95 dager og føder gjerne 3-5 unger, av og til opp mot åtte. Hannen deltar ikke i oppdragelsen og matingen av ungene. Mora kan forlate ungene i inntil 48 timer for å skaffe mat til å opprettholde nok morsmelk. Dersom det blir for lite mat, kan det hende at hun forlater ungene. Ungene avvennes i 6-8 ukers alderen og vil da forlate hiet og følge moren. Fra de er ca. seks måneder gamle vil mora skaffe de skadd vilt som de kan øve seg på, før det spises. Fra de er ca. åtte måneder vil de begynne å jakte selv, men de er i liten grad særlig dyktige og suksessfulle. Ungene forlater gjerne mora når de blir ca. 15-24 måneder gamle. Fullt utdannede jegere er blir ikke før de er omkring tre år gamle.

Jaktform og diett

Geparden er usedvanlig hurtig og kan oppnå en toppfart på ca. 110-120 km/t over en strekning på 250-300 meter. Den kan akselerere fra 0-75 km/t på to sekunder og hvert byks kan være på ca. 7-8 meter. For å sette dette i perspektiv, kan en gepard foreta et byks hvert 0,28. sekund. Til sammenligning kan en hest foreta et byks hvert 0,44. sekund og oppnå en toppfart på ca. 70-75 km/t.

Geparden sniker seg så nær byttet som mulig, før den setter inn en sprint i sluttfasen av angrepet. Den er på lang nær vellykket i alle tilfeller, men når den er det, dreper den byttet ved kvelning gjennom å «klemme av» lufttilførselen ved strupehodet. Når byttet er nedlagt trenger geparden å hvile før den spiser, fordi energiutladningen er så total. I denne perioden er geparden svært utsatt for andre rovdyr, som løver, hyener og sjakaler. Ofte mister geparden byttet til slike rovdyr og må begynne om igjen.

Geparder er rene kjøttetere, som i nesten 100 % av tilfellene nedlegger byttet selv. Thompsons gaselle er det mest populære byttedyret for en gepard, men den tar også en rekke andre dyr, for eksempel gnukalver, steinbukk, hare, kudu, impala, springbukk, vortesvin, fugl med mer.

Systematikk

Som det framgår av systematikken nedenfor, er geparden ikke bare en egen art, men den tilhører også en egen slekt som tilhører en egen underfamilie av kattefamilien. Den skiller seg således fra alle andre kattedyr, som enten inngår blant de små kattene eller blant de store kattene. Av de sju varietetene som listes opp nedenfor, er bare to i en viss grad særlig anerkjent internasjonalt. Disse er merket med (*) bak. De andre må derfor regnes som lokale variteter uten nevneverdig anerkjennelse.

Familie: Felidae (kattefamilien)
- Underfamilie: Acinonychinae (gepard)
  - Slekt: Acinonyx (gepard)
    - Art: Acinonyx jubatus (gepard)
      - Varietet: Acinonyx jubatus hecki (Nord-Afrika)
      - Varietet: Acinonyx jubatus venaticus (*) (Afghanistan, Pakistan, Nordøst-Iran)
      - Varietet: Acinonyx jubatus raddei (Nord-Iran)
      - Varietet: Acinonyx jubatus jubatus (*) (Sør-Afrika)
      - Varietet: Acinonyx jubatus raineyi (Kenya)
      - Varietet: Acinonyx jubatus ngorongorensis (Øst- og Sentralafrika)
      - Varietet: Acinonyx jubatus soemmeringii (Vest- og Sentralafrika)

Eksterne lenker