Genteknologi

Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge og endre arvestoffet i planter, dyr og mikroorganismer for å fremstille produkter til for eksempel industrielle formål. Genteknologien kan også brukes til å overføre DNA fra en organisme til en annen for å gi denne en helt bestemt ny egenskap.

The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet opp i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig allerede i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de 30.000 genene til mennesket er det fremdeles en lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.

Genteknologi

”Samvittighetens stikk er uanstendig” Friedrich Nietzsche (1844-1900)

Genteknologien, ofte kalt genetisk manipulasjon, er et sett med teknologier som gjør det mulig å isolere, karakterisere, modifisere, rekombinere og mangfoldiggjøre DNA-molekyler. Ellers kan man også benytte genteknologi for å studere uttrykket og virkemåten til gener, dette kalles rekombinant DNA-teknologi. Genspleising er en viktig del av genteknologien og dreier seg om å overføre arvestoff til en ny arvemasse der det skal intergreres. Innenfor dette er det noen forskjellige metoder som alle er genspleising. For det første kan man sammenføre DNA fra forskjellige kilder. Dernest kan man med genspleising overføre utvalgte elementer av et arveanlegg fra ett individ til et annet, eller fra én celle til en annen. På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet gjorde forskning det mulig å putte fremmed DNA inn i en celle, slik at det ble oppfattet som cellens eget og kunne komme til uttrykk i form av protein. Dermed har det blitt mulig å arvemessig omprogrammere bakterier, gjærsopp og celler i visse organer hos høyere dyr (som f.eks juret hos kyr), slik at de produserer proteiner vi har et spesielt behov for, slik som veksthormoner, insulin og vaksiner. Det var flere viktige oppdagelser som ledet til at genspleising og dermed genteknologi ble mulig. Først og fremst var det oppdagelsen av d såkalte restriksjonsenzymene. Disse spalter DNA-molekylet ved helt spesielle trinnkombinasjoner, eller basesekvenser. Spaltede DNA-biter fra forskjellige kilder kan deretter settes sammen igjen. Bakteriene kan ha opptil 100 plasmider per celle, og disse er små ringer av DNA-molekyler som finnes utenfor kromosomet. Som tidligere nevnt har bakteriene evnen til å utveksle disse ved konjugasjon, og således ta til seg fremmed arvestoff for å intergrere det i sitt eget. Dermed blir bakteriene i stand til å både mangfoldiggjøre DNA-biter og produsere fremmede proteiner fra de innskutte bitene. Dermed kan man gi bakteriene forskjellige egenskaper som leder til at de gjør ”tjenester” for oss, slik det ble nevnt i eksempelet med kyr. Hvis man har satt inn og mangfoldiggjort et gen på denne måten, og deretter isolert og karakterisert det, sier man at genet er klonet. I dag benyttes genteknologien i mange sammenhenger på forskningslabratoriet og i genetisk diagnostikk, og har bidratt til å revolusjonere den medisinske forskningen de siste 20 årene. Dette er fordi genteknologien har gjort det mulig å få en langt dypere forståelse for cellulære mekanismer og årsaker til sykdom. Videre har den blitt et betydningsfullt redskap for å forstå hvordan gener reguleres, hva som går galt når en normal celle blir en kreftcelle, eller hva som styrer fosterutviklingen og hva som går galt når det oppstår misdannelser i fosteret. Genteknologien har dessuten gjort det mulig å diagnostisere langt flere arvelige sykdommer på det molekylære plan, noe som gir bedre muligheter for behandling og for arvebærerdiagnostikk, hvilket inkluderer diagnostikk på preimplanterte embryoer og fostre. En kombinasjon av genteknologi og prenatal diagnostikk har til eksempel ført til at det ikke lenger fødes barn med den arvelige blodsykdommen thalassemi på Kypros. Denne sykdommen pleide før å forekomme svært hyppig ettersom bærerfrekvensen av gendefekter som gir den er høy på Kypros. Genteknologien har dannet grunnlaget for all moderne bioteknologi som tar sikte på å forbedre planter, dyr eller medisinske produkter. Dessuten kan genteknologien utvikle mikroorganismer til spesielle formål som å ta seg av oljeforurensningen. Det virker som at det ikke fins grenser for hvor lagt man kan komme, imidlertid er det hele regulert av genteknologiloven. Denne er en lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer fra 23.oktober 1992. med genmodfiserte organismer menes mikroorganismer, planter og dyr der den genetiske sammensetningen er blitt endret ved bruk av genteknologi.

Kilde:Store medisinske leksikonet (demobind) fra Kunnskapsforlaget

Genetikk

Gourt Home::Gourt :: Genteknologi