Frelse (kristendom)

Frelse er i kristen forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv, en tilværelse i en ny dimensjon.

Gud som Frelseren

Albrecht Altdorfer 017.jpg | Gud som frelser er et tema gjennom hele Bibelen, og er det kristne budskapets kjerne. Ifølge Evangeliene sende Gud Fader sin eneste sønn, Jesus Kristus, til jorden som et menneske. Han var både gud og menneske på samme tid, og var helt uten synd. Gjennom korsfestelsen ble han et sonoffer, og gjennom sin oppstandelse overvant han døden, og åpnet dermed veien til himmelen for menneskene.

Dette sammenfattes i Den lille bibel, ett enkelt bibelvers som innholder hele Bibelens hovedbudskap:

«- For så høyt har Gud elsket verden,

at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham,

ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv.»

_{Johannes 3,16}

Det å oppnå frelse er et mål for kristne innen alle kirkesamfunn, men oppfatningen av hvordan man gjør det – kirkesamfunnets soteriologi – varierer.

Bilder på frelse

Mange ganger er det metaforer eller bilder som forteller om frelse i Bibelen.

Forsoning - å opprette et godt felleskap mellom to parter (Gud og mennesker).
«Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.» Romerne 5,6-11
Gaven - av nåde.
«Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» Romerne 3,24
Gjenløser - å kjøpe fri.
«Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Matteus 20,28
Gjenfødelse - å fødes på nytt, få et nytt liv, bli levende.
Men «alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.» Johannes 1,12-13
Rettferdiggjørelse - en dommers frikjennelse.
«Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt. 16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli erklært rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.» Galaterne 2,15-16
Tilgivelse - kjærlig barmhjertighet.
«I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde.» Efeserne 1,7
Evangelium - det glade budskap eller den gode nyheten.
«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» Romerne 1, 16-17

Katolske kristne

I Den katolske kirke sees frelse ikke bare som en negativ forløsning fra synd og syndens effekter, men også som en positiv frigjøring som løfter opp mennesket til et liv på et høyere plan.

Man mener at dette ikke er noe mennesket selv kan gjøre seg fortjent til, men noe som kommer fra Guds gave, eller Guds nåde. Det man kan oppnå gjennom egne handlinger er nådegaver som gjør det lettere å bli frelst. Dermed spiller fromme gjerninger en ikke ubetydelig rolle i katolikker streben etter frelse.

Frelsen sees som noe som kan omtales i tre stadier: Fortid, nåtid og fremtid. I fortiden ligger håpet om frelse, som kom med Kristi sonoffer. I nåtiden ligger frelsesprosessen; apostelen Paul skriver i 1. Kor. 1,18 «for oss som blir frelst» (med det greske σῳζομένοις («blir frelst») i presensform, ikke σεσῳσμένοις i perfektum («har blitt frelst») eller σῳθεῖσιν («er frelst»)). I fremtiden ligger den endelige dom, som skjer etter at døden inntreffer. Fordi dommen faller etter døden, ber katolikker også for de avdødes frelse.

Dåp anses i utgangspunktet for å være nødvendig for frelse, men det finnes unntak fra dette.

I orientalske katolske kirker har man et frelsessyn som legger nær de ortodokses (se nedenfor).

Protestantiske kristne

Synet på frelse varierer noe mellom de forskjellige protestantiske kirkesamfunn. Som en felles oppsummering kan man si at frelsessynet baserer seg på at alle mennesker har syndet og er fordømt, men at de gjennom forsoning med Gud kan bli frelst. Denne forsoningen oppnås gjennom å bekjenne sine synder for Gud og troen på Jesus Kristus som herre og frelser.

Den dominerende oppfatningen er at man enten blir frelst i løpet av livet, eller går fortapt ved døden. Det er varierende meninger om hvorvidt man blir frelst en gang for alle, eller om man er frelst uansett hva man måtte gjøre på et senere tidspunkt.

Synet på dåpens betydning for frelsen varierer, fra å være nødvendig til å være en symbolsk handling som viser at man er «født på ny».

Trosbevegelsen

I Trosbevegelsen sees frelse ikke bare som en negativ forløsning fra synd og syndens effekter, men også som en positiv frigjøring som løfter opp mennesket til et liv på et høyere plan. Et slikt høyere plan er å bli fylt av Den Hellige Ånd.

Frelsessynet baserer seg på en enkel og bokstavlig tolkning av Guds Ord (bibelen). At alle mennesker har syndet og er fordømt, men at de gjennom troen på Jesus Kristus kan bli frelst, eller forsonet med Gud. Denne forsoningen oppnås gjennom å bekjenne sine synder for Gud og gjennom troen på Jesus Kristus som herre og frelser. Det er ofte vanlig å kunne tidfeste frelsestidspunktet; dette gjøres ofte så konkret at kirkesamfunnene fører frelsesdatoen inn i sine kirkebøker.

Frelsen er gave og er ikke basert på en «kristelig» oppførsel eller ytre handlinger som bønn og bot til ulike tider. Frelsen gjelder livet ut, dersom en bevarer troen i sitt hjerte. Den er en pakt (avtale) mellom den frelste og Gud. Dette er å være «født på ny», og «dette nye livet» har sitt utspring i hjertet (troen) og er lett å leve etter Guds plan.

Dåpen har ingen betydning for frelsen.

Ortodokse kristne

Ortodokse kristne har et annet utgangspunkt enn vestkirken i sitt syn på frelsen. Man bruker mindre legalistiske termer, og ser mer på det som en leging av en skadet sjel, nærmest i medisinske termer.

Frelsen sees som en prosess, på linje med theosis, hvorigjennom mennesket blir mer hellig og kommer nærmere Gud. Har denne prosessen kommet langt nok vil man ved døden bli frelst.

Se også

Kristen teologi