article

Fluer (latin Brachycera), er en delgruppe av tovingene. Den andre delgruppen er mygg. De er fra 2 mm til ca. 40 mm (kroppslengde). Det er 81 familier i Norge, med omtrent 3 000 arter.

Liv og utvikling


Tovingene har bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Fluer har generelt bredere, kraftigere kropp enn mygg. Det siste fotleddet har hår med klister gjør at den kan holde seg fast på glatte overflater, og ei klo gjør at den kan holde seg fast i tøy, stoffer og andre rue overflater.

Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicellus) først, disse skiller seg ut fra resten av antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum), som kan variere svært mye. Hos fluene er disse leddene særpregete for hele gruppen. Det første av disse er stort, mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen. Leddene i hårbørsten er så små, at en vanligvis ikke regner de som separate ledd på antennen - en sier at - fluer her antenner med tre ledd, der det siste ledd har et langt, tynt hår som står ut fra siden. Enkelte fluer har utvekster eller lange hår på antennene. Særlig finnes dette hos hannene, og hjelper han å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt (feromon), og hannen kan følge et duftspor over lange avstander.

Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadie mellom stadiet som larve og voksen.

To grupper


De laverestående fluene (Stratiomyomorpha, Tabanomorpha, Muscomorpha), er oftest store og omfatter bl.a. klegger og rovfluer. Her lever larvene som rovdyr eller parasitter og kjennetegnes på en liten, men hard hodekapsel.

De høyerestående fluene (Cyclorrhapha), en delgruppe aer små til middels store fluer. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere.

Smaksans


Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke bena.

Ikke alle fluer er ekte fluer


Det er flere insekter som kalles fluer, men som egentlig er helt andre insekter. Til disse hører for eksempel døgnfluer, som er insekter med ufullstendig forvandling. Skorpionfluer, mudderfluer, vårfluer og kamelhalsfluer er en andre insektgrupper. Ildfluer tilhører billene.

Børster og hår


Head-diptera-muscoidfly.gifBørster og hår på hodet finnes hos de fleste fluer og det er flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og rettning har betydning om fluen skal artsbestemmes.
  • Ocellar trekanten er et trekantet mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre ocelli, som er enkelt øyne, ofte kalt medianøye eller punktøyne. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt ocellar børster.
  • Postvertikale børster er plassert like bak ocellar trekanten. De er utovervendte, parallelle (rett opp) eller krysende hverandre (innover bøyd).
  • Vertikal børstene er plassert på toppen av hodet helt kanten av bakhodet, like ved de store fasettøynene.
  • Øyenene som vanligvis dekker det meste av hodets sider er store sammensatte øyne, kalt fasettøye.
  • Orbital børstene er plassert langs øyet. Det kan være flere slike som hos Minerfluer og mange andre familier, eller de kan helt mangle.
  • Frontalsuturen er en spalteåpning som går i en oppned u-form, rett over antennefestene. I denne spalten har høyere fluer en «ballong» som de blåser opp når de klekker Dette er nødvendig eller iallefall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten.
  • Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen.
  • Clypeus er munnskjoldet.
  • Munnen er hos høyere fluer normalt under hodet, og består av sugende munndeler.
  • Vibrissae eller kinnbørster er et par kraftige børster på «haken», ikke alle familier har disse børstene.

Bioterapi


Fluelarver som brukes i bioterapi er en behandlingsform (Maggot Debridement Therapy – MDT) som går ut på at levende larver plasseres i åpne sår, på mennesker eller dyr, for å spise dødt vev og stimulere til vekst av friskt vev.

Systematisk inndeling / norske familier med antall arter


Slektskapsforholdene mellom tovingenes delgrupper er avklart i ulik grad. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her: System (biologi) og Gruppe (biologi).

Det er 81 familier av fluer i Norge, med omtrent 3 000 arter. Systematikken følger Andersson, 1991. Antallet arter for hver familie er hentet fra Ottesen, P.S., 1993. (se kilde).

Kilder


  • Andersson, H. 1991. Aktuell klassifisering av inhemska tvåvingar (Diptera), med svenska namn på familjerna. Ent. Tidskr. 112, side 49-52.
  • Borkent, A., McAlpine, J.F., Wood, D.M. og Woodley, N.E. 1989. Manual of Nearctic Diptera, Volume 3. Agriculture Canada, Research Branch, Ottawa.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker


Fluer

Flue | Fliegen | Fly | Mosca | Mouche | Lalitra | Tweevleugeligen | ハエ | Mosca | Fluga

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Fluer".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld