Fekting

0408_USA_Olympic_fencing.jpg Fekting er kunsten å duellere med sverd.

Historie

Moderne fekting har sine fjerne røtter i gammel krigskunst, og helt tilbake i det gamle Egypt fantes det skoler for sverdkamp. Seinere skulle blant annet grekerne, romerne og våre egne vikinger se verdien i å lære seg våpenbruk, skjønt uten finessen og paradene som preger dagens fekting. Å kunne svinge sverdet skikkelig var livsviktig for enhver kriger. Utover middelalderen vokste våpnene til voldsomme tohåndssverd for å holde tritt med stadig bedre rustninger. Dette kappløpet tok slutt etterhvert som de første skytevåpenene fortrengte både sverd og rustninger fra slagmarken.

Moderne fekting har sine aner fra den europeiske renessansen. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpnet i private dueller mellom de fine og adelige. I femtenhundretallets Spania ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere våpen, beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. Floretten dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesmønsteret. Flere lands regjeringer søkte etterhvert å forby privat duellering, eller i det minste begrense mannfallet ved å stoppe kampen straks noen var stukket til blods («first blood»). Dette prinsippet ble adoptert av seinere kårdefekting, hvor ikke bare de vitale områdene, men hele kroppen, er gyldig treffområde.

Sportsfekting

Moderne sportsfekting vokste ut av den «klassiske» renessansefektingen og fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første Olympiske leker i 1896. Fekting hadde blitt en sportsgren. Etter mange års uenigheter mellom den franske og italienske fekteskolen, ble FIE (Fédération Internationale d'Escrime) stiftet i 1913 for å utvikle et felles regelverk. Elektrisk registreringsutstyr ble innført i 1934, og gjorde dømmingen av den hurtige, nye idretten langt lettere.

Våpentyper

Det finnes tre typer våpen innen sportsfekting: kården, floretten, og sabelen.

Kårde

Kården er den tyngste (opp mot 770 gram) og har den stiveste klingen og den største klokken (den som beskytter hånden). Det er også våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen. I spissen finner man en utløser, som ved et trykk på 750 gram utløser et elektrisk signal som registreres på et apparat ved siden av pisten. Kården er et såkalt støtvåpen, det vil si at gyldige treff kun kan settes med våpenets spiss. Gyldige støt kan settes over hele kroppen. Kården har enten «pistolgrep»,«fransk grep» eller «italiensk grep» (lite brukt).

Florett

Floretten veier maks 500 gram og har en bløtere klinge enn kården. Floretten er også et støtvåpen, men det regnes bare «dødelige støt», det vil si støt som treffer mostanderens elektriske vest.

Sabel

Sabelen har ingen spisskontakt i det hele tatt, men er både et støt- og huggvåpen. Støt kan settes både med spissen og med klingen. Hugg kan ikke registreres elektrisk, så man må bruke en dommer som registrerer dette visuelt.

I Norge fektes det bare med kårde, siden det er i akkurat dette våpenet der Norge viser resultater.

Claus Mørch Jr. tok i 2005 bronsemedalje i senior VM, går vi nedover i alder kan vi nevne Marielle Fossum som tok sølv medalje i kadett VM og Fredrick Backer som tok bronse i Junior VM, begge i 2005.

Utstyr

En komplett fektedrakt består av jakke, bukse, maske, undervest, hanske, sokker og sko. I tillegg trengs selvsagt et våpen med tilhørende ledning. Jakken og buksen er laget av skuddsikkert materiale (kevlar), og skal tåle et trykk på 800 Newton pr mm², masken skal tåle et trykk på 1600 Newton pr mm². Disse kravene er satt for å unngå skade dersom et våpen mot formodning skulle brekke. Fekting er en idrett med svært få skader!

Alt dette utstyret er ikke like nødvendig, og i treningssammenheng kan man klare seg meg rimeligere utstyr. Komplett og nytt utstyr koster fra ca 3500 kr. Mange klubber kan imidlertid låne ut utstyr til nybegynnere. Mesteparten av utstyret har lang levetid, så utstyrskjøp er stort sett en engangsinvestering.

Pisten

Konkurranseområde i fekting kalles pist, og er 1,5-2 meter bredt og 14 meter langt. Pisten deles på midten av en tverrlinje. To meter fra tverrlinjen er det på begge sider en gardlinje, hvor fekterne har sin utgangstilling ved kampstart og treff. Pisten har ledende overflate slik at treff på denne ikke blir registrert.

Regler i kordefekting

Hvert treff gir ett poeng
Treff registreres når kordespissen treffer motstanderen med minst 750 grams kraft.
Hele kroppen er lovlig treff-flate
Dersom fekterne treffer hverandre "samtidig" (mindre enn 1/25 sekund tidsdifferanse) får begge poeng.
Blir en fekter presset bak baklinjen av motstanderen, regnes det som et treff
Kommer en fekter utenfor sidelinjen stoppes kampen, og vedkommende må gå en meter bakover.

Turneringsregler

I turneringer brukes to systemer: puljesystemet og cupsystemet (eliminering).

I puljesystemet er kampene begrenset til 4 minutter effektiv tid og vinnes av den som først får 5 gyldige treff på motstanderen. Hvis ingen klarer dette innen tidens utløp, vinner den som har fått flest treff. I hver puljeomgang går de beste videre etter at alle har møtt alle i puljene (et visst antall fra hver pulje eller en prosentandel av det totale antallet fektere).

I cupsystemet går bare vinneren av en kamp videre til neste runde. Kampene varer 3×3 minutter, og vinnes av den som først når 15 treff, eller har flest treff ved kamptidens utløp.

I både pulje- og cupsystemet vil uavgjort gi en forlengelse av kampen på maksimum ett minutt. Kampen blir avbrutt ved første treff. Dersom kampen fremdeles er uavgjort, avgjøres den med loddtrekning.

I OL og VM benyttes en kombinasjon av pulje- og cupsystemet.

Noen norske fekteklubber

Attaque Fekteklubb: http://home.no.net/attaque/
Bergens Fekteklubb: http://home.online.no/~bjfaye/fekting/bf.htm
Bygdø Fekteklubb: http://www.n3sport.no/Fekting/Bygdo
BSI, Bergen: http://www.bsi.no/fekting
NTNUI, Trondheim: http://www.stud.ntnu.no/studorg/fekting/
Oslo Fekteklub er overført til Njård Fekting: http://www.njard.no/fekting/
OSI, Oslo: http://www.osi.uio.no/fektegr/
TSI, Tromsø: http://www.mamut.com/tsifekting

Noen utstyrsleverandører

Alstar: http://www.allstar-fencing.co.uk/
Leon Paul: http://www.leonpaul.com/home/home.htm
Prieur: http://www.prieur-sports.com/index.htm

Andre referanser

fekting.no Norges fekteforbund

Kampsport

Gourt Home::Gourt :: Fekting