En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen. De mest kjent fasene er gass, væske og fast stoff, men det finnes også mange andre. Overganger mellom de vanlige fasene har navn som er utbredte i dagligtalen, som «smelting» (overgang fra fast stoff til væske) eller «frysing» (overgang fra væske til fast stoff).

Det som karakteriserer en fase er gjerne graden av orden og hvilke symmetrier den har. I tilfellet vann er is en ordnet fase hvor molekylene sitter i et regulært gitter, mens flytende vann er en uordnet fase.

En faseovergang skjer ved at de termodynamiske variablene, som temperatur og trykk, endres. For eksempel kan man få vann til å koke (gå fra væske til gass) ved å øke temperaturen eller ved å redusere trykket. Man kan også få en faseovergang ved å endre de kjemiske egenskapene, for eksempel få is til å smelte ved å tilsette salt.

Fasediagrammer et viktige hjelpemidler til å få oversikt over fasene til stoff. Et fasediagram inneholder termodynamiske variabler langs aksene, og regionen som utgjør hver fase er tegnet inn. Faseovergangen skjer på skillelinjene mellom regionene (som noen ganger er skarpe, andre ganger ikke).

Eksempler på faseoverganger

---

• Smelting, overgang fra fast stoff til væske
• Frysing, overgang fra væske til fast stoff
• Fordamping, overgang fra væske til gass
• Kondensasjon (eller dugg), overgang fra gass til væske
• Sublimasjon, overgang fra fast stoff til gass
• Endring av krystallstrukturer (mange faste stoffer har her meget kompliserte fasediagrammer)
• Overgangen fra ferromagnetisk til paramagnetisk, som skjer ved Curie-temperaturen
• Bose-Einstein kondensasjon
• Overgang til superleder
• Overgang til superfluid

Typer av faseoverganger

---

Man deler gjerne faseoverganger inn i tre typer.

• Førsteordens faseoverganger karakteriseres ved at de har latent varme, hvilket vil si at det tilføres eller frigjøres energi i overgangen. (Alle som har kokt vann eller smeltet is vet nå at dette er førsteordens faseoverganger). De termodynamiske variablene divergerer ved førsteordens faseoverganger.
• Annenordens faseoverganger karakteriseres ved at de ikke har latent varme. Eksempler på dette er overgang til superleder eller superfluid.
• Kvantefaseoverganger er helt ulike de andre, og skjer ved null temperatur (og er i denne sammenhengen en kuriositet).

fysikk | kjemi

Fázový přechod | Phasenübergang | Phase transition | Cambio de estado | Transition de phase | Cambio de estado | Transizione di fase | Fasetransitie | 相転移 | Przemiana fazowa | Фазовый переход | Fazni prehod | Faasimuutos | Hal değişimi