Førsokratikerne var de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca 470-399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi. De første virket tidlig på 500-tallet f.Kr.

Selve begrepet førsokratikerne, som stammer fra Cicero, sier noe om et organiseringsprinsipp innenfor antikk gresk filosofi; filosofien defineres i forhold til Sokrates og Platon og forbereder deres komme. Begrepet er dermed ikke nødvendigvis saksvarende og rettferdig overfor filosofene begrepet dekker. Den førsokratiske filosofi deles vanligvis inn etter «skoledannelser».

Vi har bevart lite skriftlig etter førsokratikerne, og i stor grad er det fragmenter, ofte hos senere filosofer som i forbifarten kommenterer en av førsokratikerne. Det sier seg selv at førsokratikerne dermed blir vanskelige å forstå.

Historikk og retninger

---

Historikeren og biografen Diogenes Laërtius skriver

Filosofien oppstod av to kilder – Anaximander på den ene side og Pythagoras på den andre. Den første var lærling av Thales; den andre fikk undervisning av Pherecydes.

Den ene skolen ble kalt jonisk og den andre den italienske. Diogenes forteller også at før Pythagoras fant opp termen filosofi (gr. philosophia) så ble den kalt visdom (sophia) og de som utøvde den ble vismenn (sophoi). De var utrustet med stor dømmekraft og nøyaktighet.

Tradisjonelt deles førsokratikerne inn i fem skoler/retninger og noen enkeltfilosofer. De dannet ikke skoler i den forstand at de delte samme lære, men deres lære har sterke likhetstrekk.

De miletiske / joniske tenkere

Thales (624 - 547 f Kr), Anaximander (ca 610 – ca 546 f Kr), Anaximenes (? – ca 528 f Kr) og Heraklit (540 – 480 f Kr).

Pythagoreerne

Pythagoras (ca 580 - ca 500 f Kr)), Archytas (428 – 347 f Kr)), Philolaus (ca 480 – ca 405 f Kr) og Hicetas (ca 400 – ca 335 f Kr).

Eleatene

Xenofanes (ca 580 – ca 478 f Kr), Parmenides (515 – 450 f Kr), Melissos (500-tallet f Kr), Hippasus (ca 500 – ? f Kr), Empedokles (ca 492 – 432 f Kr) og Zenon.

Atomistene

Leukippos (ca 475 - ? f Kr) og Demokrit (ca 460 – ca 375 f Kr).

Sofistene

Gorgias (483 – 374 f Kr), Protagoras (481 – 411 f Kr), Prodicus (ca 465/450 - ? f Kr), Hippias (500-tallet f Kr)

Andre

Pherecydes (600-tallet f Kr), Anaxagoras (ca 500 – 428 f Kr)

Filosofi

---

Den førsokratiske filosofene står på overgangen mellom mytologiske og filosofiske forklaringer på fenomener rundt dem. Denne overgangen beskrives ofte som en overgang fra mythos til logos. Førsokratikerne fremsatte en rekke teorier og forklaringer og var på ingen måte enige. Det som samlet dem var spørsmål som:

• Hva er alle tings opprinnelse?
• Hva er det faktisk laget av?
• Hvordan forklarer vi mangfoldet av ting?
• Hvorfor er vi i stand til å beskrive dem med en enhetlig matematikk?

Søken etter opprinnelsen er søken etter selve urstoffet (gr arché, et ord som vi finnes først hos Anaximander) og muligheten for å finne noe uforanderlig og bestående bak all forandring.

Det er ikke uvanlig å trekke frem hva den enkelte førsokratiske filosof finner som urstoff, og det kan fremstilles som i denne tabellen.

Fortellingen om urstoffet

Filosof	År	Urstoff
Thales	ca 585 f Kr	Vann
Anaximander	ca 550 f Kr	apeiron (udefinerbart stoff)
Anaximenes	ca 545 f Kr	Luft
Heraklit	ca 500 f Kr	Ild
Parmenides	ca 500 f Kr	Det Ene
Zenon	ca 450 f Kr	Det Ene
Melissos	ca 440 f Kr	Det Ene
Empedokles	ca 445 f Kr	Jord, luft, ild og vann
Anaxagoras	ca 450 f Kr	Uendelige antall delelige komponenter
Leukippos	ca 435 f Kr	Uendelige antall delelige komponenter (atomer) og tomrommet
Demokrit	ca 420 f Kr	Uendelige antall delelige komponenter (atomer) og tomrommet

Et kritisk blikk på denne tabellen avdekker at det kan synes som om jakten på urstoffet begynner med Thales for gå over i en ny fase med Parmenides. Sokrates tar så over med sin vending mot mennesket og moralen i den klassiske filosofien. Hva med de filosofene som mangler i oversikten? Og hva med de andre aspektene ved filosofenes tenkning? Det er vel unødvendig å si at de også reflekterer rundt andre tema, blant annet moral og etikk. Og hele denne kronologien/fortellingen fremstår som noe konstruert. Den har i høyden bare en viss pedagogisk verdi.

Verker

---

• Die Vorsokratiker I&II (oversatt av Mansfeld, J.), Stuttgart: Reclam Verlag, 1986

Litteratur

---

• Osborne, C., Presocratic Philosophy. A Very Short Introduction, Oxford: Oxford University Press, 2004

Se også

---

• Pythagoreerne
• Eleatene
• Atomistene
• Softistene

Filosofi

Førsokratikere | Vorsokratiker | Προσωκρατικοί φιλόσοφοι | Pre-Socratic philosophy | Filósofos presocráticos | Kategoria:Sokratesen aitzineko filosofia | Présocratiques | Presocráticos | 소크라테스 이전 철학자 | Forverar Sókratesar | Presocratici | פילוסופיה קדם-סוקרטית | სოკრატემდელი ფილოსოფია | Philosophi ante Socratem | Ikisokratikai | Preszókratikus filozófia | Presocratische filosofie | ソクラテス以前の哲学者 | Før-sokratikarane | Filozofia przedsokratejska | Pré-socráticos | Presocratici | Досократики | Presokratici | Esisokraatikot | Försokratisk filosofi