Kunnskapsbasert medisin (EBM) er en medisinsk bevegelse basert på å bruke vitenskapelig metode i all medisinsk praksis, selv for veletablerte eksisterende medisinske tradisjoner som kan hende aldri har vært offer for en systematisk gjennomgang. Man ønsker å i størst mulig grad ta i bruk forskningsresultater når man skal ta avgjørelser i forhold til pasienter.

Oversikt

Ved å bruke metoder fra vitenskapen og statistikk sånn som metaanalyse av eksisterende litteratur, risiko-nytte-analyse og randomiserte kontrollerte forsøk, sikter EBM mot idealet at alle leger skal ta velbegrunnede, utvetydige og gjennomtenkte avgjørelser i forhold til individuell pasientbehandling, ved hjelp av de beste eksisterende vitenskapelige data.

Evidensbasert medisin argumenterer at det er umulig å bruke bevitnelser, rykter og mystiske begrunnelser som bevis fordi den som observerer er inhabil og hindrer dermed objektiv innsamling av data.

Å praktisere evidensbasert medisin tilsier ikke bare behov for klinisk ekspertise, men også ekspertise i å skaffe til veie, tolke og bruke resultater fra vitenskapelige studier, og i å kunne informere pasienten om de ulike risikoer og fordeler med ulike valg av behandlingsformer.

Til tross for sine problemer, har EMB med stort hell nedgradert verdien av ex cathedra-uttalelser fra "medisinske eksperter" til den dårligste formen for bevis — alle eksperter må begrunne sine uttalelser med referanser til relevant litteratur.

Historie

Professor Archie Cochrane var en britisk medisinsk forsker hvis bok Effectiveness and Efficiency: Random Reflections on Health Services (1972) og etterfølgende forsvaring av boken, førte til økt aksept for konseptet evidensbasert medisin. Cochranes arbeid har blitt æret gjennom navngivingen på forskningssentre for evidensbasert medisin, og gjennom en internasjonal organisasjon, the Cochrane Collaboration.

Kritikk av evidensbasert medisin

Kritikere av evidensbasert medisin hevder at leger allerede gjør alle disse tingene, at man ofte mangler gode (vitenskapelige) bevis i mange sammenhenger. De hevder at mangelen på bevis og mangelen på fordeler ikke er den samme, at dess mer data man samler sammen og hoper seg opp, dess vanskeligere blir det å sammenligne pasientene i studiene med pasienten som sitter på legens kontor. ("..kunnskapen man får fra klinisk forskning svarer ikke direkte på det primære kliniske spørsmålet om hva som er best for pasienten man har med." (Tonelli MR: The limits of evidence-based medicine.))

Hovedproblemet er at evidensbasert medisin er mest effektivt når man tester effektiviteten til medikamenter og strekker gjerne ikke til for andre former for behandling, især de som krever aktiv deltakelse fra pasienten. Det kan bli vanskelig å tilpasse en uttestingsmodell som tar utgangspunkt i at pasienten er et passivt objekt som blir påvirket av behandlingen.

Medisin

Evidenzbasierte Medizin | Evidence-based medicine | Medicina basada en la evidencia | Evidence based medicine | Evidence based medicine | 根拠に基づいた医療 | Medycyna oparta na faktach | Доказательная медицина | 循证医学