Gourt Home::Gourt :: Eventyr
Norske folke og huldre-eventyr.jpg utkom fra 1841 som et hovedverk innen norsk folkediktning. Utgave fra 1896).]]
Eventyr er fantastiske, drømmeaktige fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Inneholder overnaturlige og overmodige heltedåder. Fortellinger med klangbunn i myter og det guddommelige i livet. Eventyrene er opprinnelig muntlig overlevering.
Folkeeventyrene tilhører den eldste diktningen vi kjenner. Eventyrene ble til lenge før bøkenes tid. Vi kjenner ofte ikke til deres opprinnelse, men en del eventyr kan knyttes til den religiøse opplæringen i middelalderen og tidlig nytid. Eventyrene har ofte et pedagogisk poeng, eller ble fortalt for å formidle livsvisdom.
Man kan klassifisere eventyrene slik:
Dyreeventyr
Gjerne fortellinger om dyr som snakker og handler som mennesker. Æsops fabler er et eksempel på slike. I Norge handler slike eventyr gjerne om bjørnen og reven. Disse dyrene var ofte koder for øvrigheten i bondesamfunnet. Bjørnen kunne derfor tiltales som presten: "Han far sjøl i stua". Om reven kunne det hete at han snakket "sorenskriverdansk". Av lengre eventyr kan nevnes "Reveenka" og "Væren og Grisen som skulle til skogs å bo for seg selv".
Egentlige eventyr eller undereventyr
Denne kategorien eventyr inneholder de lengste og mest utbroderte fortellingene. Et gjennomgående trekk er "ferden til den sekundære verden", enten det er "over havet", "under jorda" eller rett og slett til et annet land. I den sekundære verden må helten eller heltinna løse oppgaver og blir satt på en lang rekke prøver. Om de lykkes avhenger av de gode rådene de får fra hjelpere, gjerne fortrollede dyr. I noen av disse eventyrene oppsøker den sekundære verden menneskene. Ved fortellingens slutt er hovedpersonen kommet styrket tilbake, og visere enn ved fortellingens begynnelse. Denne kategorien blir på engelsk kalt "fairy-tales", og knyttes dermed tydeligere til betegnelsen Faerie som betegnelsen på det sekundære (se Tolkien: "Tree and leaf").
Legendeeventyr
Disse eventyrene er beslektet med undereventyrene, men handlingen knyttes til religiøse emner, og Jesus og sankt Peter er sentrale aktører. Disse eventyrene knyttes ofte til den tida da Jesus vandret på jorda. Eventyrene er nært knyttet til opphavssagn, og forklarer hvordan mennesker og dyr blir straffet for sine onde gjerninger. Typisk i så måte er "Gjertrudsfuglen", eller "Jomfru Maria og Svalen", eller "Jomfru Maria som Gudmor". Det siste eksemplet viser ellers at det finnes overgangsformer mellom gruppene - i dette tilfellet er det ingen klar avgrensing til undereventyret. Noen av disse eventyrene ligger i overgangen mellom denne kategorien "gutten og det dumme trollet". Jeg tenker først og fremst på "Smeden som de ikke turde slippe inn i Helvete". Denne fortellingen bærer forøvrig preg av å være beslektet med Nikodemusevangeliet.
Novelleeventyr eller skjemteeventyr
Disse eventyrene er utelukkende dennesidige. Fortellingene har ofte en samfunnsbrodd eller er satirisk anlagt. De kan ta opp problemer med øvrigheten, eller samlivsproblemer ("Kjerringa mot strømmen"). Eventyrene av det grovere slaget kan gå ut over presten eller embedsmannen. De rent erotiske fortellingene hører også inn under denne kategorien, selv om enkelte undereventyr kan være grove nok. Eksempler er "Prinsessa som ingen kunne målbinde", "Peik", "Herremannsbruden", "Presten og klokkeren".
eventyr om mennesker som lurer de underjordiske
Kategorien er ofte kalt "Gutten og det dumme trollet". Av disse er nok "Askeladden som kappåt med trollet" det mest kjente i Norge. Fanden som eventyrfigur hører også inn her, fordi han er et takknemlig offer for fulheten ("fanden i nøtta").
Formeleventyr eller regleeventyr
Disse eventyrene er bygd opp over en gjentatt remse som vokser seg svært lang før fortellingen tar slutt. I noen tilfelle kan denne remsa ha pedagogisk innhold, eller inneholde rester av en magisk formel. Andre ganger kan eventyret bygges opp til en vill skrøne som i "Kjetta som var så fæl til å ete". Disse eventyrene var nok i utgangspunktet fortalt til barn.
kunsteventyr
Mens de aller fleste eventyrene er muntlig overleverte, er denne kategorien knyttet til navngitte forfattere. H. C. Andersen er nok den mest kjente eventyrforfatteren i så måte. T. A. Hoffmann skrev også fortellinger i samme sjanger. I kunsteventyret utnytter forfatteren eventyrets stilmessige trekk i sin egen diktning, og prøver å bevare eventyrets form. H.C.Andersen gjorde også noe innsamlingsarbeid selv, og diktet av og til om på eksisterende overlevering. Andersens omarbeidelser går ofte noe lenger enn Asbjørnsens eller Grimms "tillemping" av språk og overlevert groteskeri.
Eventyrlover
- Innledningsloven
- Det går fra det rolige, og mot mer handling. Sakte og rolig start, eksempelvis "Det var en gang" eller lignende.
- Loven om handlingsenhet
- Bare de handlingene som er nødvendig for handlingen er tatt med, få hendelser, få personer og få motiv. Stram oppbyggning.
- Midtpunktloven
- Har bare én helt, og handlingen er konsentrert om helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen.
- Den sceniske totallsloven
- Betyr at det aldri er mer enn to personer med i en scene. Kan varieres. "Men Askeladden lå og lyttet under senga og tenkte "åhå!"" (Risen som ikke hadde noe hjerte på seg).
- Tvillingloven
- To personer kan opptre som om de var den samme, eks "Per og Pål". Like, samme egenskaper. Helten er ikke en av dem.
- Motsetningsloven
- Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene framhevet. Den ene er rik, andre fattig, pen, stygg, ond og god.
- Tretallsloven
- Tre hendelser, tre prinsesser, tre ønsker. Helten får for eksempel tre magiske ting.
- Loven om bakvekt
- Av en rekke hendelser, er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, den yngste av de prinsessen er den mest attraktive, osv.
- Hvileloven
- Slutter aldri brått, handlingen faller til ro, lykkelig slutt for helten osv.
Noen naturmytiske vesner fra eventyrene
De skapningene helten møter i den "sekundære verden" er "topiske" i den forstand at de skifter noe fra land til land. I Norge vil troll og trollkjerringer være blant de vanligste, i tillegg til tuftekaller og gråmenn. Dessuten kan man støte på Drager. Huldra opptrer stort sett ikke i vanlige eventyr. Utover i Europa kan man ellers støte på disse vettene:
- Alv - gjerne i engelske og danske eventyr.
- Dverg - ofte i tyske eventyr (Brødrene Grimm).
- Engel - ofte hos Brødrene Grimm, ikke fullt så ofte i Norge.
- Fe - gjerne i engelske og tyske eventyr, knyttet til det engelske Fairy - beslektet med alven.
- Heks - danske og tyske eventyr. I Norge gjerne kalt trollkjerring.
- Jette - rimeligvis i danske eventyr. I Norge brukes betegnelsen rise. Tilsvarer giant i England.
- Nisse - ikke så vanlig i eventyrene, men finnes ofte i sagn. Unntaksvis kan man treffe på gråtasser eller underjordiske. Disse nevnes ofte under fellesbetegnelsen tusser.
- Nymfe - trolig mer vanlig i Danmark. Etter navnet å dømme bør vi tro de forekommer i sør-europeiske fortellinger.
- Troll - se jette.
varianter
Et eventyr kan fortelles i en lang rekke varianter innenfor et lite tradisjonsområde. Et eksempel er Amor og Psyke-kretsen, som er fortalt i en lang rekke ulike versjoner over hele Europa. I Norge finner vi fortellingene i minst tre nedskrevne versjoner: "Østenfor sol og vestenfor måne", "Kvitebjørn kong Valemon", "Dyret i hagjen". Av "Askepott"-fortellingene finnes det langt fler. Tradisjonsøkologien i Norge skiller eventyret noe fra den kjente tyske varianten, men eventyret er fortalt og samlet inn i en rekke bygder: "Kari Trestakk", "Åse piltr i skinnstakk", "Lita-frid-Kirsti".
fortellere
Den muntlige fortellertradisjonen innsamlerne møtte, var levende til langt inn på 1900-tallet. Mange av disse fortellerne var svært tradisjonsbevisste og stolte av sin kunnskap. For noen var det svært viktig at eventyrene ble riktig videreformidlet, og den som skulle ta over fortellingen, måtte ta godt vare på den. Da tradisjonslinja var ved å dø ut, var det en del som sørget for å feste fortellingene til papiret selv. Mellom disse var Andris Eivindsson Vang, skolelærer fra Valdres. Olav Tjønnstaul, en kjent forteller fra Telemark, var svært glad da Rikard Berge hadde fått skrevet ned mesteparten av det han kunne - det var viktig for ham at stoffet ikke ble glemt.
innsamling
Eventyr har vært fortalt over hele verden i uminnelige tider. Det var først i og med romantikken man tok til å skrive dem ned. Først ute var Charles Perrault i andre halvdel av 1700-tallet, som ga ut en samling tysk-franske eventyr. En del av dem finnes også i varianter hos Brødrene Grimm. De tyske eventyrene ble samlet fra 1808 og utover, og dette arbeidet foregikk parallellt med utgivelsen av den tyske ordboka og katalogiseringen av det tyske språket. Grimm-samlingen kom første gang ut i 1812. Den skulle få stor gjennomslagskraft for senere innsamling av eventyr i andre land. De fleste av eventyrene Grimmene samlet skriver seg fra et avgrenset område i Kassel i dagens Tyskland, og ble fortalt av kvinnene i to husstander der.
Ettersom den nasjonalromantiske bevegelsen spredte seg fra Tyskland, begynte også samlerarbeidet utover i Europa. I Norge kom den første samlingen folkeminnestoff alt i 1833, gitt ut av Andreas Faye. Dette fikk stor betydning for Asbjørnsen og Moe, som begynte sine samlerarbeider i 1840-årene.
Utover på 1800-tallet ble samlingene av mer vitenskapelig karakter, og gikk med tiden inn i norsk folkeminnegransking. Her ble det skrevet ned og samlet inn et stort materiale til norsk eventyrbibliotek. Blant samlerne var Moltke Moe, Knut Loupedalen, Rikard Berge, Oskar Braaten og Regine Nordmann. Mange av disse samlerne skrev også ned og katalogiserte sagn, folkeviser og etterhvert gamle skikker. Olea Krøger og Magnus Brostrup Landstad, Ivar Aasen og senere Johannes Skard var blant disse. Det var vanlig at innsamling av språk- og dialektprøver gikk parallellt med tradisjonsinnsamlingen. Det meste av dette materialet er i dag å finne i arkivene til Norsk Folkeminnelag.
Den finske eventyrforskeren Antti Aarne og hans kollega Stith Thompson katalogiserte og ga ut en liste over eventyr-varianter, kjeny som AaTh-katalogen. Her kategoriseres alle eventyrene etter tema og motivkrets. Her er noe over tusen variantgrupper katalogisert. Lista dekker først og fremst eventyr fra det indoeuropeiske språkområdet. En kan dermed merke seg at indianereventyr eller eventyr fra andre folkegrupper, som tusen og en natt må kategoriseres for seg, fordi de ikke passer inn i den europeiske sagnsystematikken. Dette innebærer at utviklingen av én eventyrstil avhenger av kulturområdet (jmfr. tradisjonsøkologi). Slik vil vi ikke nødvendigvis finne tretallsloven eller bakvektsregelen i arabiske, afrikanske eller kinesiske eventyr. Indianertradisjonen operer derimot med en firetallslov til forskjell fra vår tretallsregel.
Eventyrillustrasjoner
Norske folkeventyr
Eventyr samlet av brødrene Grimm
Eventyr av H.C. Andersen
Eventyrillustrasjoner av John Bauer
Se også
Litteratur, Legende, Myte, Sagn, Fabel
Eksterne lenker
Eventyr | Folkediktning | Sjangre | Litterære sjangre | Tradisjon
Pohádka | Eventyr | Märchen | Fairy tale | Fabelo | Cuento de hadas | Muinasjutt | Conte | Fiaba | 説話 | Mäerchen | Sprookje | Bajka | Contos de fadas | Saga | Казка | 童话
"Eventyr"