Europa

Related Topics:
Europa_Universalis_Series :: Europa_Universalis :: Europa_Universalis_II :: Europa_Universalis_-_Crown_of_the_North :: Europa

Andre betydninger: Europa (gudinne), Europa (måne), Den europeiske union

Physical Map of Europe.jpg | Europe satellite globe.jpg

Europa er en verdensdel som strekker seg fra Nordsjøen og Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst; og fra Middelhavet i syd til Nordpolen. Det utgjør den vestlige tredelen av kontinentet Eurasia. Siden 1700-tallet har grensen mellom Europa og Asia vanligvis vært ansett å gå langs Ural; først fjellkjeden og deretter elva; Kaspihavet, Manytsjforsenkningen nord for Kaukasus, eventuelt kaukasusfjellkjeden, Svartehavet, Bosporosstredet, Marmarahavet og Dardanellene.

Etymologi og begrepshistorie

Hva ordet Europa har betydd og hvilket geografisk område det refererer til har endret seg siste 2500 år.

Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= bred) og ops (= ansikt), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) proto-indoeuropeiske religionen. Enkelte språkforskerne har derimot foreslått at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydning solnedgang.Ernest Klein: A comprehensive Etymological dictionary of the English Language, 1966 Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia blitt tenkt å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, soloppgang.

For den greske geografen Hekataios besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet, Asovhavet og Marmarahavet og elva Don. For historieskriveren Herodot var Asia identifisert med det store Perserriket, mens Europa var den Greske sivilisasjon.

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for middelhavet og som dessuten inkulderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt myte som ble gjenfortalt i senantikken. I gresk mytologi var Europa en fønikisk prinsesse som ble forført av Zevs i form av en hvit okse og ført til øya Kreta hvor hun fødte Minos, Rhadamanthus, og Sarpedon. For Homer var Europé (gresk Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa betydende fastlandet Hellas, og rundt 500 f.v.t. hadde meningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.

Denne myten har blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin, Isidor av Sevilla og Orosius. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don og Asov-havet. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden som å komme fra Asia. Lombardernes historieskriver Paulus Diaconus (død 797?) regnet lombarderne som å ha flyttet fra øya Scandinavia på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som den del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».Karl J. Leyser: Concepts of Europe in the Early and High Middle Ages Past and Present, No. 137, The Cultural and Political Construction of Europe. (Nov., 1992), pp. 25-47

I senantikken og middelalderen var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllningsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen om å være «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakk seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det smigre kongen med at han var berømt i "hele Europa". I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet mer hyppig. For eksempel priste Catwulf Kong Karl i 775 for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den Store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne oppfattet hovedstaden Aachen som det andre Roma, og sitt rike som Romerrikets gjenkomst i Europa. Det har blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far). Karl J. Leyser: Concepts of Europe in the Early and High Middle Ages Past and Present, No. 137, The Cultural and Political Construction of Europe. (Nov., 1992), pp. 25-47

En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra er skillet Occidenten / Orienten. Oksidenten, av latin Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Okksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.

Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning å stamme fra Noahs etterkommere: Jafet, Sem, og Kam. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne, alemannerne, latinerne og britene alle samme opphav.

Skillet mellom Øst- og Vest-Europa

Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert i av opplysningsfilosofen Voltaire i en biografi over den svenske kong Karl 12. fra 1731.Larry Wolff: Inventing Eastern Europe Stanford UP 1994 Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlin-murens fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa har blitt hyppigst brukte begrep for å beskrive eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen.

Europa i andre språk

Et stort antall av verdens språk benytter ord som er avledet fra «Europa» for å referere til kontinentet, for eksempel benytter kinesisk det fonetisk lignende ordet Ōuzhōu (欧洲).

Historie

Utdypende artikkel: Europas historie

Forhistorisk Europa

Paleolittisk

Homo erectus og neandertalene slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i Dmanisi, Georgia, datert 2 000 000 år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes 35 000 år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millenium f. Kr., i Bulgaria, Romania og Hellas.

Neolittisk

European Late Neolithic.gif | Neolithic Expansion.gif Den neolittiske tidsepoken nådde Sentraleuropa i det 6. millenium f. Kr. og Nordeuropa i det 5. og 4. millenium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.

Bronsealderen

''Utdypende artikkel: Bronsealderen

Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor forsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.
(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen.)

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Østeuropa 2500 f.Kr., Vesteuropa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr.

Jernalderen

''Utdypende artikkel: Jernalderen

Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra omlag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.

I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.

Antikkens Hellas og Romerriket

Utdypende artikkel: Romerriket og Antikkens Hellas

Europe map 220BC.PNG Antikkens Hellas var enerådene og nyskapende innen forskjellige styreformer (det athenske demokrati), filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved Svartehavet, Middelhavet, Lilleasia, Sicilia og i Sør-Italia. Den greske verden kom til et halt ved Peloponneserkrigen, og den senere Makedonias ekspansjonen i det 4. århundre f.Kr.

Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av romerne og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentra ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i form av naturlige hindringer, som elvene Rhinen og Donau. Under keiser Trajan, i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der Storbritannia, Dakia (dagens Romania) og deler av Mesopotamia var inkludert. Keiserrikets første periode, Pax Romana, brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.

Vikingtiden

Utdypende artikkel: Vikingtiden

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk histore som strekker seg fra siste del av 700-tallet til midten av 1000-tallet.

Middelalderen

Utdypende artikkel: Middelalderen

Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i 1492, da Columbus ankom Amerika.

Svartedauden

Utdypende artikkel: Svartedauden

Bubonic plague map.PNG Svartedauden, en byllepest, er den største katastrofen verden har opplevd i fredstid. Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.

Reformasjonen

Utdypende artikkel: Reformasjonen

Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Reformasjonen spredte seg etterhvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etterhvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.

Kolonitiden

Utdypende artikkel: Europeisk kolonisering

Napoleonskrigene

Utdypende artikkel: Napoleonskrigene

Napoleonskrigene utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoleon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.

Reastaurasjonstiden

Utdypende artikkel: Wienerkongressen

Wienerkongressen ble avholdt fra 1814 til 1815 og hadde som mål å gjenskape makforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om fyrstesuvereniteten skulle være diktere maktforholdene, ikke folkesuvereniteten.

Første og andre verdenskrig

Utdypende artikler: første og andre verdenskrig

Sarajevo Attentat.jpg 28. juni 1914 anses som den utløsende faktor for første verdenskrig]] Første verdenskrig er en av de blodigste krigene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av Europa-kartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatprinsippet; Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens Tyskland ble omformet fra monarki til republikk.

Andre verdenskrig var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig Asia siden 1931; er mest utbredte oppfattning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, da Tyskland invaderte Polen 1. september med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.

Second world war europe 1941-1942 map en.png Den andre verdenskrig raste frem til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.

Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den 8. mai 1945 undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.

Den russiske revolusjon

''Utdypende artikkel: Den russiske revolusjon

Den kalde krigen

Utdypende artikkel: Den kalde krigen

Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst.

Den europeiske union

Utdypende artikkel: Den europeiske union

Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden 1953 fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.

Geografi

Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som Eurasia. Kontinentet begynner ved Uralfjellene i Russland, hvilket definerer Europas østlige grense mot Asia. Den sørøstlige grensen med Asia er ikke universelt definert. Det er vanlig å definere Uralelven eller Embaelven som mulige grenser. Grensen fortsetter med Det kaspiske hav og deretter Kaukasus-fjellene, alternativt Kuraelven i Kaukasia. Deretter videre til Svartehavet, Bosporos, Marmarahavet og Dardanellene. Dette kompletterer grensen mot Asia. Noen geografer anser i steden Aserbajdsjan og Armenias sørlige grenser med Iran og Tyrkias sørlige og østlige grenser med Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa av kulturelle årsaker. Middelhavet deler Europa og Afrika i sør. Den vestlige grense er Atlanterhavet, men Island, mye lenger unna enn det næreste punktet i Afrika, er også ansett for å være en del av Europa. Europas geografiske senter er ikke fastslått, men blir debattert av geografer.

Ideen om at Europa er et kontinent er ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et Eurasia-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er omgitt av sjø, og i mye større grad er et kulturelt heller enn et geografisk definerbart område.

Landformer

De to største landformene er «hoved-Europa» og Skandinavia i nord, skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre mindre halvøyer, Den iberiske halvøy, Italia og Balkan, springer ut i Middelhavet fra sør. Østover vider Europa seg ut inntill grensen mot Asia ved Uralfjellene.

Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye Alpene, Pyreneene og Karpatene gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på De britiske øyene, og fortsetter langs hele Norge.

Staritsa.jpg, Tver Oblast i Russland. Bildet er fra 1912.]] Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som Den iberiske halvøy og Italia har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratere. Island og De britiske øyene har egne geologiske strukturer. Mens Island er et eget land i Nordsjøen som kun tilhører Europa av politiske grunner, mens De britiske øyene er høye områder som var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået adskilte området til en øy.

Kontinentets mange ulike geologiske landformer var med på å gjøre sitt til at ulike nasjoner gjennom historien etablerte seg i Europa, og ble holdt adskilt lenge.

Elver

Europas lengste elv er Volga med 3531 kilometer. Deretter kommer Donau med 2850 kilometer og tredje lengst er Ural (2428 km) som ligger ved grensen til Asia. Andre mindre elver er Dnieper (2290 km), Don (1950 km), Pechora (1809 km), Kama (1805 km), Oka (1500 km), Belaya (1430 km) og Dniester (1352 km).

Fjell

Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.

Europas høyeste fjell, inklusiv Kaukasus:

Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus

Europas høyeste fjell, ekslusiv Kaukasus:

Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
Dom (4545 m), Sveits, Alpene

Rainbow at Ladoga.jpeg

Innsjøer

Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.

Øyer

Den største øya er Storbritannia. Andre store øyer er Island, Irland, Sicilia, Sardinia, Korsika, Kreta, Kypros, Sjælland, Svalbard, Novaja Zemlja og Mallorca.

Klima

Til tross for sin størrelse har Europa flere ulike klima, fra subtropisk ved Middelhavet til arktisk i det nordligst Norden og Russland. I det vestre Europas kysttrakter er klimaet maritimt, med milde vintre og mye nedbør. Innlandet og da fremfor alt i Østeuropa har et utpreget kontinentalt klima med kalde og snørike vintre og korte og varme sommere. Det arktiske klimaet medfører meget kalde og snørike vintere og kjølige sommere. Det subtropiske medfører milde og regnfulle vintere samt lange varme sommere.

Fauna

Mammoth.pnger ble utryddet fra Europa før den yngre steinalderen]] Istiden, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. I store deler av Europa er mange store dyrearter og rovdyrarter utryddet. Mammuter og urokser ble utryddet allerede før den yngre steinalderen. Mens Europas to største rovdyr, ulv og bjørn, tidligere fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging nærmest utryddet. I middelalderen ble bjørnenes naturlige habitat begrenset til utilgjengelige fjell med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia og Russland. Andre områder har kun en svært begrenset mengde dyr, da deres naturlige habitater har blitt ødelagt. I tillegg til dette finnes isbjørn på Svalbard. Ulv, det nest største rovdyret i Europa etter brunbjørnen, finnes primært i Østeuropa og på Balkan, i tillegg til en meget liten bestand i Skandinavia og i Spania.

Andre viktige europeiske kjøttetere er eurasisk gaupe, europeisk villkatt, rev (spesielt rødrev), sjakal, samt ulike arter av Marten , pinnsvin, ulike slanger (viper, buorm...) og ulike fugler (ugle, hauk...)

Viktige europeiske planteetere er snegle, frosker, fisk, ulike fugler, pattedyr som gnagere, hjort, rådyr, villsvin, samt dyr som lever på fjellet, slik som murmeldyr og steinbukk.

Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er plankton, bløtdyr, pigghuder, krabber, reker, blekksprut, samt ulike fisker, delfiner og hvaler.

Demografi

Befolkningsutvikling

I 1900 utgjorde Europas andel av verdens befolkning ca. 25%. I år 2000 var dette sunket til 13%. I følge FNs befolkningsprognoser vil dette reduseres til 7% i 2050.

Europe population growth 2006.png | Europe population map countries.PNG I 2005 var Europas befolkning 728 millioner eller 11% av verdens befolkning, mot 500 millioner etter andre verdenskrig til det. FN anslår at Europas folketall når toppen i løpet av de første 10-årene etter 2000, og deretter vil falle.

År	Befolkning i tusen
1950	547 405
1960	604 406
1970	655 862
1980	692 435
1990	721 390
2000	728 463
2005	728 389
2010	725 786
2020	714 959
2030	698 140
2040	677 191
2050	653 323

Historisk, nåværende og estimert fremtidig folketall i følge UNPP, 2004 Revisjon:

Økonomi

Europas andel av brutto verdesnsprodukt er i dag 18%

Årlig inntekt pr innbygger var i 2002 gjennomsnittlig 18 000 USD (BNP/innb. justert for kjøpekraftsparietet). Fattigste land er Moldova med 1 478 USD/innb, rikeste land med befolkning over 1 million er Norge 36 596 USD/innb (Luxenburg er rikere).World Resources institute, Income and Poverty 2005

Politisk geografi

Europe countries map en.png

Selvstendige land

I Europa ligger det 46 uavhengige land, hvorav minst tre kun delvis innenfor verdensdelen: Kasakhstan, Russland og Tyrkia. (Det kan hevdes at deler av Danmark, Frankrike og Spania også ligger utenfor Europa.) Samtidig som «Europa» (EU) internasjonalt ofte oppfattes som en enhet er de fleste landene i virkeligheten ganske ulikt organisert.

Kun 9 land (20 %) er medlem av EU, Schengensamarbeidet og Europarådet samtidig som euro er deres nasjonale myntenhet.
24 europeiske land (52 %) er medlemmer av EU mens 22 (48 %) ikke er medlem.
17 land (37 %) benytter euro som sin valuta.
15 land (33 %) er Schengenland.
4 land (9 %) er EFTA-medlemmer.
Mens 24 land (52 %) er medlemmer av NATO står 22 land (48 %) utenfor.
12 land (26 %) er monarkier mens 34 (74 %) er republikker.
Alle land i Europa unntatt 4 (9 %) – Hviterussland, Kasakhstan, Montenegro og Vatikanstaten – er medlemmer av Europarådet.
Av dagens 46 land var 16 (35 %) ikke selvstendige i 1990, mens 30 land (65 %) var det.
Siden 1990 har dessuten følgende land gått i oppløsning: Den tyske demokratiske republikk, Jugoslavia, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.

Oversikt

Land	Flagg	EU/EFTA	Euro	Schengen	E‑rådet	NATO
Albania	Flag of Albania.svg				European_flag.svg
Andorra	Flag of Andorra.svg		De 2euro.jpg		European_flag.svg
Belgia		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Bosnia og Hercegovina	Flag of Bosnia and Herzegovina.svg				European_flag.svg
Bulgaria	Flag of Bulgaria.svg				European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Danmark		European_flag.svg ³		Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Estland	Flag of Estonia.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Finland	Flag of Finland.svg	European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg
Frankrike	Flag of France.svg	European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Hellas	Flag of Greece.svg	European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Hviterussland	Flag of Belarus.svg
Island	Flag of Iceland.svg	Efta_logo.png		Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Irland		European_flag.svg	De 2euro.jpg		European_flag.svg
Italia	Flag of Italy.svg	European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Kasakhstan²	Flag of Kazakhstan.svg
Kroatia	Croatia flag 300.png				European_flag.svg
Latvia	Flag of Latvia.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Liechtenstein	Liechtenstein flag 300.png	Efta_logo.png			European_flag.svg
Litauen	Flag of Lithuania.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Luxembourg		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Makedonia	Flag of Macedonia.svg				European_flag.svg
Malta	Malta flag 300.png	European_flag.svg			European_flag.svg
Moldova	Moldova flag 300.png				European_flag.svg
Monaco	Flag of Monaco.svg		De 2euro.jpg		European_flag.svg
Montenegro	Flag of Montenegro.svg		De 2euro.jpg
Nederland		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Norge		Efta_logo.png		Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Polen		European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Portugal		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Romania	Romania flag 300.png				European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Russland²	Flag of Russia.svg				European_flag.svg
San Marino	San marino flag 300.png		De 2euro.jpg		European_flag.svg
Serbia	Flag of Serbia.svg				European_flag.svg
Slovakia	Flag of Slovakia.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Slovenia	Flag of Slovenia.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Spania		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Storbritannia	Flag of the United Kingdom.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Sveits	Flag of Switzerland.svg	Efta_logo.png			European_flag.svg
Sverige	Flag of Sweden.svg	European_flag.svg		Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg
Tsjekkia	Flag of the Czech Republic.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Tyrkia²	Flag of Turkey.svg				European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Tyskland		European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Ukraina	Ukraine flag 300.png				European_flag.svg
Ungarn	Flag of Hungary.svg	European_flag.svg			European_flag.svg	Flag of NATO.svg
Vatikanstaten	Vatican flag 300.png		De 2euro.jpg
Østerrike	Flag of Austria.svg	European_flag.svg	De 2euro.jpg	Norwegian biometrical passport.jpg	European_flag.svg
¹Kun i noen områder ²Ligger kun delvis i Europa ³Færøyene er ikke medlem av EU

Biland

Kanaløyene (Storbritannia)
Man (Øy tilhørende Storbritannia)

Oversjøiske områder

Færøyene (Danmark)
Gibraltar (Storbritannia)

Tidligere land

Se utdypende artikkel: Tidligere land i Europa

Østerrike-Ungarn (1867–1918)
Jugoslavia (1918–2001)
Unionen mellom Sverige og Norge (1814–1905)
Sovjetunionen (1922-1991)
Østtyskland (1945–1989)

Språk

Europa-Lingvoj--RS2006030842.jpg Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de slaviske, germanske og romanske språkgruppene mest utbredt.

Germanske språk

Utdypende artikkel: Germanske språk

De germanske språkene blir i hovedsak snakket i nordvest-Europa og i noen deler av sentral-Europa. Dette inkluderer Island, Irland, Storbritannia, Flandern og de tysktalende områdene i Belgia, Nederland, Færøyene, Norge, Luxembourg, Tyskland, Danmark, mesteparten av Sveits, Sverige, Østerrike, Liechtenstein, svenskspråklige deler av Finland og Sydtyrol i Italia.

Romanske språk

Utdypende artikkel: Romanske språk

De romanske språkene blir i hovedsak snakket i sørvest-Europa, samt i Romania og Moldova som er en del av øst-Europa. Dette inkluderer Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Romania, Moldova, Vallonien, Romandie, fransk-, retoromansk- og italiensk-språklige deler av Sveits, Alle romanske språk stammer fra Latin.

Slaviske språk

Utdypende artikkel: Slaviske språk

De slaviske språkene blir i hovedsak snakket i sentral-, øst- og sørøst-Europa. Dette inkluderer Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Makedonia, Montenegro, Polen, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia og Ukraina.

Uralske språk

Utdypende artikkel: Uralske språk

De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. Finsk-ugriske språk snakkes i Finland, Estland og europeiske deler av Russland, mens ugriske språk snakkes i Ungarn og sibirske deler av Russland.

Tyrkiske språk

I den europeiske delen av Tyrkia er tyrkisk, som tilhører de tyrkiske språk, offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i Bulgaria. Andre tyrkiske språk som gagauzisk og tatarisk er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sydøstre Europa.

Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, Aserbajdsjan, det ikke-anerkjente området Nord-Kypros, deler av Bulgaria, deler av Hellas, deler av Romania, deler av Makedonia, deler av Moldova, deler av Russland, deler av Ukraina og deler av Kaukasus.

Baltiske språk

Utdypende artikkel: Baltiske språk

De baltiske språkene snakkes i Litauen og Latvia (Estlands språk er en del av den finsk-ugriske språkfamilien, til tross for at landet geografisk sett er en baltisk stat).

Keltiske språk

Utdypende artikkel: Keltiske språk

Betegnelsen keltiske språk ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i Irland. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i Skottland og Wales. Keltisk Europa betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er Irland, Skottland, Wales, Cornwall, Isle of Man og Bretagne. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen.

Noen ganger tas også Galicia og Asturias (spanske regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk dødde ut for over 1000 år siden der. England inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk dødde ut i det 18. århundre i Devon.

Andre språk

Det baskiske språket som snakkes i den nordre delen av Spania og i sydvestre Frankrike, et er isolert språk som ikke har noen kjente slektninger.
Det maltesiske språket er det eneste semittiske språk som brukes som offisielt språk i et europisk land.
Det kalmukkiske språket som snakkes ved Europas østre grense nær Volga, er det eneste mongolske språk i Europa.

I tillegg snakkes det idag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid.

Alfabet

Det vanligste alfabetet i Europa er det latinske alfabet, etterfulgt av det kyrilliske alfabet som benyttes i Russland, Hviterussland, Ukraina, Bulgaria, Serbia, Montenegro og Makedonia, samt det greske alfabetet.

Kultur

Utdypende artikkel: Europeisk kultur

Global innflytelse

Kunst

Utdypende artikkel: Europeisk kunst

Mat og drikke

Utdypende artikkel: Europeisk mat og drikke

Musikk

Utdypende artikkel: Europeisk musikk

Sport

Utdypende artikkel: Europeisk sport

Religion

Europe religion map en.png På grunn av store folkevandringer praktiseres de aller fleste kjente religioner i større eller mindre grad i Europa. Mest utbredt er:

Romersk katolisisme: Land og områder med en betydelig katolsk populasjon er Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, sør-Nederland, Irland, Skottland, Nord-Irland, sør-Tyskland, sør-Sveits, Italia, Malta, Østerrike, Ungarn,Slovenia, Kroatia, de kroatiske delene av Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia, Polen, vest-Ukraina, Romania, Latgaleregionen i Latvia, og Litauen. Det er også store katolske minoriteter i England og Wales.
Protestantisme: Land og områder med en betydelig protestantisk populasjon er Norge, Island, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Sveits. Det er betydelige minoriteter i Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, og Irland og også små minoriteter i de flerste andre europeiske land.
Ortodoks kristendom: Land og områder med en betydelig ortodoks populasjon er Albania, Armenia, Hviterussland, Bosnia-Herzegovina, Bulgaria,Kypros, Finland (Karelia), Georgia, Hellas, Republikken Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Ukraina.
Islam: Land og områder med en betydelig muslimsk populasjon er Albania, Bosnia-Herzegovina, Bulgaria, Republikken Makedonia, Hellas, ikke-anerkjente Nord-Kypros, Montenegro, Serbia (spesielt i Kosovo), flere republikker av Russland, Krim in Ukraina, Kasakhstan, Tyrkia, Aserbajdsjan og Georgia. I tillegg identifiserer 5 % av EU-innbyggerene seg som muslimer (pr. 2005), med mange muslimske immigranter i Tyskland, Storbritannia, Benelux, Sverige og Frankrike.

Andre religioner praktiseres også i Europa, om enn i mindre grad:

Jødedom, hovedsaklig i Frankrike, Storbritannia og Russland.
Hinduisme, hovedsaklig bland indiske immigranter i Storbritannia.
Buddhisme, tynt spredt i vest-Europa og i Kalmykia, Russland
Rekonstrusjonisme, tradisjoner og tro spredt i mange land.
Rastafari, samfunn i Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og diverse andre steder.
Sikhisme og Jainisme, begge hovedsaklig bland indiske immigranter i Storbritannia.
Voodoo, hovedsaklig blant svarte karibiske og vest-afrikanske immigranter i Storbritannia og Frankrike.
Tradisjonelle afrikanske religioner (inkluderer Muti), hovedsaklig i Storbritannia og Frankrike.

Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er ateister eller agnostikere. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i Sverige, Tsjekkia og Frankrike, i tillegg til at de fleste tidligere kommunistiske land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere.

Offisielle religioner

Flere europeiske land har offisielt privigerte religioner, slik som

Liechtenstein, Malta, Monaco, Vatikanet (katolsk);
Hellas (ortodoks)
Danmark, Island, Norge og Sverige (luthersk).
England (den anglikanske kirke)

I Sveits er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på deres religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet. I Georgia har den georgiske ortodokse kirke en spesiell priviligert status. I Finland er både den finske ortodokse kirke og den finske lutherske kirke status som statskirker. Skottland har Presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I Sverige er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell.

Russland anerkjenner både den øst-ortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene Kalmykia, Buryatia og Tuva er buddhismen offisiell religion.

Frankrike, Tyrkia og Aserbajdsjan er offisielt sekulære.

Innenfor eller utenfor?

Forvirring om Europas grenser kan bli enda større ettersom EUFAs Champions League også inkluderer israelske lag. I det store, årvisse European Broadcasting Union arrangementet Melodi Grand Prix, er også Israel et fast innslag. Sportslig og kulturelt inkluderer Europa altså i dag mye mer enn de det som har vært de etablerte rammene.

Se også

Eksterne lenker

Verdensdeler | Europa | Eurasia

Gourt Home::Gourt :: Europa