Engelsk språk

Det engelske språket hører til de vestgermanske språkene, og utviklet seg opprinnelig i England. England ble i det 5. århundre erobret av anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, som bragte med seg sitt gammelsaksiske språk, den eldste form for nedertysk. Dette utviklet seg til gammelengelsk, som igjen utviklet seg til dagens engelske språk. Det er det tredje mest talte førstespråk (morsmål), med ca. 402 millioner brukere i 2002. Engelsk har status som lingua franca i store deler av verden både militært, økonomisk, vitenskaplig, politisk og kulturelt.

Historien

Engelsk har sin opprinnelse i det språket som ble snakket av germanerne, som utgjøres av anglerne, sakserne og jydene. Ifølge den angelsaksiske krønike fra ca. 449 e.Kr. ba Vortigern, som var konge over de britiske øyene, den såkalte «Angle kin» (anglere som ble styrt av Hengest and Horsa) om hjelp mot pikterne. Til gjengjeld skulle anglerne få områdene i sørøst. Mer hjelp ble etterspurt og derfor kom det menn fra «Ald Seaxum», «Anglum» og «Iotum» (saksere, anglere og jyder). Krøniken dokumenter den etterfølgende innvandring av «nybyggere» som etter hvert dannet sju kongedømmer: Northumbria, Mercia, East Anglia, Kent, Essex, Sussex, og Wessex.

Disse germanske inntrengerne dominerte over urinnvånerne som snakket keltisk. Bruken av keltisk ble fordrevet, men overlevde i Skottland, Wales, Cornwall og Irland. Dialektene som ble snakket av inntrengerne, dannet det som kalles gammelengelsk. Språket ble også sterkt påvirket av en annen germansk dialekt, nemlig norrønt (variant: gammelnorsk), som ble snakket av vikingene som hovedsakelig bosatte seg i nordøst (jfr. Jorvik). Engelsk, England og East Anglia er alle avledede ord fra de engelske ordene Englisc, Angelcynn og Englaland.

I de 300 årene som fulgte den normanniske erobring i 1066, snakket de engelske kongene kun fransk. Et stort antall franske ord ble innlemmet i gammelengelsk samtidig med at dette mistet mange av sine bøyningsformer. Resultatet var middelengelsk. Rundt år 1500 kom det store vokalskiftet som omformet middelengelsk til moderne engelsk.

De mest berømte bevarte verkene fra henholdsvis gammel- og middelengelsk er Beowulf og Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales.

Moderne engelsk, språket som er tema for denne artikkelen, begynte å gjøre seg gjeldende på William Shakespeares tid. Noen lærde setter et skille rundt 1800 mellom moderne engelsk og seinmoderne engelsk. Tidspunktet samsvarer med britiske erobringer rundt omkring i verden, ettersom de lokale språkene påvirket engelsk i betydelig grad.

Språkfamilie og beslektede språk

Engelsk hører til den vestlige grein av de germanske språk, som igjen er ei grein av den indoeuropeiske språkfamilie. De nærmeste ekte slektninger av engelsk er skotsk og frisisk. Frisisk er et språk som snakkes av ca. en halv million mennesker i den nederlandske regionen Friesland (Fryslân), i områder nær Tyskland og på noen øyer i Nordsjøen.

Etter skotsk og frisisk er de nærmeste slektninger det moderne lavsaksiske språket i østre Nederland og nordlige Tyskland. Noe mindre beslektede levende språk er nederlandsk, afrikaans, tysk og de nordgermanske, skandinaviske språkene norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk. Også mange franske ord er forståelige for en engelskspråklig ettersom engelsk tok opp i seg en betydelig mengde ord fra det normanniske språk etter den normanniske erobring, og fra fransk i senere århundrer. Resultatet er at en betydelig andel av det engelske ordforrådet er ganske nær fransk, bare med noen mindre ortografiske forskjeller (ordendinger, bruk av gammelfransk skrivemåte og så videre), samt enkelte betydningsforskjeller.

Geografisk fordeling

Engelsk er hovedspråk i Australia (australsk-engelsk), Bahamas, Barbados (karibisk-engelsk), Bermuda, Dominica, Gibraltar, Grenada, Guyana, Jamaica (Jamaica-engelsk), New Zealand (New Zealand-engelsk), Antigua, St. Lucia, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, Trinidad og Tobago, Storbritannia (britisk-engelsk) og Amerikas forente stater (amerikansk-engelsk).

Engelsk er også et av hovedspråkene i Belize (sammen med spansk), Canada (sammen med fransk), India (sammen med hindi og 21 andre statsspråk), Irland (sammen med irsk), Singapore (sammen med malaysisk, mandarin, tamil og andre asiatiske språk) og Sør-Afrika (sammen med zulu, xhosa, afrikaans, og nord-sotho). Det er det vanligste uoffisielle språket i Israel.

I Hong Kong er engelsk et offisielt språk og det er i utstrakt bruk som forretningsspråk. Det undervises helt fra barnehage-nivå og er undervisningsspråket for noen grunnskoler, mange videregående skoler og alle universiteter. Et betydelig antall studenter oppnår morsmålsnivå på sin engelsk. Språket brukes i så stor utstrekning at det ikke blir riktig å kalle det for et andrespråk eller fremmedspråk.

Engelsk er offisielt språk, men ikke morsmål, i Kamerun, Fiji, Mikronesias føderale stater, Ghana, Gambia, Kiribati, Lesotho, Liberia, Kenya, Namibia, Nigeria, Malta, Marshalløyene, Pakistan, Papua New Guinea, Filippinene, Solomonøyene, Samoa, Argentina, Nicaragua, Costa Rica, Panama, Sierra Leone, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe.

Engelsk er det mest brukte første fremmedspråk i verden, og noen språkeksperter hevder at det ikke lenger er det eksklusive kulturelle emblem for dem som har engelsk som morsmål, men snarere et språk som tar opp i seg kulturelle elementer fra hele verden etterhvert som bruken øker. Andre spekulerer på om det er en grense for hvor lenge engelsk vil kunne være en felles kommunikasjonsplattform. Engelsk er det mest vanlige underviste fremmedspråket i Europa (32,6%) og i Japan, fulgt av fransk, tysk og spansk.

Dialekter og regionale varianter

Briters og amerikaneres kolonialisme og utferdstrang har spredd engelsk utover verden. Det er det nest mest snakkete språket i verden etter mandarin-kinesisk. Derigjennom har det skapt en mengde engelsk-baserte dialekter, inklusive kreolsk og pidgin-engelsk.

De fleste varianter av engelsk inneholder undervarianter, slik som Cockney innenfor britisk-engelsk, Newfoundland-engelsk innenfor kanadisk-engelsk og afrika-amerikansk vernacular engelsk («Ebonics») innenfor amerikansk-engelsk.

Noen regner skotsk som et eget språk, bare nært beslektet med engelsk, mens andre betrakter det som en engelsk dialekt. Skotsk har imidlertid en lang tradisjon som eget skriftlig og muntlig språk. Uttale, grammatikk og ordforråd er annerledes enn i engelsk, noen ganger i betydelig grad.

På grunn av at engelsk brukes i så stor utstrekning som et andrespråk, kan engelsktalende ha mange ulike «aksenter», noe som «avslører» talerens morsmål.

Mange land rundt om i verden har innarbeidet engelske ord og uttrykk i deres hverdagsspråk og gir resultet en slangbetegnelse som viser dets tospråklige opphav. Dette er på linje med det engelske språkets egen innlemmelse av fremmede ord, spesielt fransk (som beskrevet tidligere). Eksempler på slike ad-hoc-konstruksjoner, som skiller seg fra pidgin- og kreol-varianter av engelsk, er Engrish, Franglais og Spanglish. Europanto kombinerer mange språk, basert på en engelsk kjerne.

Større regionale variasjoner

Europa

Amerika

Oseania

Asia

Afrika

Konstruerte varianter av engelsk

Basic English er forenklet for internasjonal bruk. Det brukes av noen flyfabrikanter og andre internasjonale selskaper for å skrive bruksveiledninger og for kommunikasjon. Noen engelskspråklige skoler i Det fjerne østen underviser i det som en introduksjon til engelsk.

Special English er en forenklet versjon av engelsk brukt av Voice of America. Det har et ordforråd på 1500 ord.

Seaspeak og de beslektete Airspeak og Policespeak, alle basert på begrensete ordforråd, ble utformet av Edward Johnson på åttitallet for å hjelpe internasjonalt samarbeid og kommunikasjon på visse områder.

Grammatikk

Engelsk grammatikk er basert på germanske røtter, selv om lærde gjennom 1700- og 1800-tallet prøvde å anvende latinsk grammatikk på språket uten særlig suksess. Engelsk er et språk med færre bøyningsformer enn de fleste andre indoeuropeiske språk, og bruker i stedet hjelpeord og ordstilling for å angi semantiske nyanser. Noen bøyningsformer finnes likevel:

Genitiv (regnes som et klitisk påheng):
1. He is Alfredo's best friend.

Tredje person entall:
1. Alfredo works.

Fortid (preteritum):
1. Alfredo worked.

Presens partisipp:
1. Alfredo is working.

Perfektum partisipp:
1. The car was stolen.
2. Alfredo has talked to the police.

Gerund-form:
1. Working is good for the soul.

Flertall:
1. All of your keys are mine.

Komparativ:
1. Alfredo is smarter than Ricky.

Superlativ:
1. Alfredo has the biggest house.

Det må bemerkes at ulik andre germanske eller romanske språk har ikke engelske substantiver kjønn, og verb kan ha ing-endelse. Til tross for språkets rettfremhet, vet alle med godt kjennskap til språket at det har sine særegenheter som kan drive enhver til vanvidd.

Ordforråd

Nesten uten unntak er germanske ord i engelsk (utgjør alle basisord som pronomener og konjunksjoner) korte og uformelle, mens latinske ord ofte regnes som mer elegante eller høyverdige. Overdreven bruk av latinske ord betraktes som et tegn på enten snobberi (som i stereotypien politimannen som sier «apprehending the suspect») eller eufemisme (som når det i militære dokumenter står «neutralise/-ize» istedenfor «kill»). George Orwells essay Politikk og det engelske språk gjør en grundig analyse av dette særpreget i engelsk.

En engelsktalende kan som regel velge mellom germanske og latinske synonymer: «come» eller «arrive», «sight» eller «vision», «freedom» eller «liberty». Språkets rikdom består i at slike synonymer har litt ulik betydning, noe som gjør at en kan bruke språket på en svært fleksibel måte for å uttrykke fine nyanser.

I dagligtale er normalt de fleste ord germanske. Germanske ord blir også brukt hvis man ønsker å sette kraft bak et utsagn. Skal en derimot uttrykke noe med et alvorlig tilsnitt, som en har behov for i en rettssal eller i en leksikonartikkel, blir latinske ord gjerne foretrukket.

Engelsk bemerkes for sitt store ordforråd i aktiv bruk og sin tilpasningsevne. Engelsk har lett for å oppta tekniske termer og importerte ord, som ofte blir vanlige i bruk. I tillegg gir slangbruk ny mening til gamle ord. Denne tilpasningsevnen er så sterk at det ofte må gjøres en distinksjon mellom formelle varianter av engelsk og samtidsengelsk, ref. sosiolingvistikk.

Etymologi

En av konsekvensene av den franske påvirkning i engelsk er at grunnlaget for ordforrådet i noen grad er todelt mellom germansk (hovedsakelig angelsaksisk) og latin (mest fra normanner-fransk, men også noe direkte fra latin).

En databasert undersøkelse av omtrent 80 000 ord i den gamle Shorter Oxford Dictionary (3. utgave) ble publisert i Ordered Profusion av Thomas Finkenstaedt og Dieter Wolff (1973) som estimerte opprinnelsen av engelske ord som følger:

Fransk, inklusive gammelfransk og tidlig anglo-fransk: 28.3%
Latin, inklusive moderne naturvitenskapelig og teknisk latin: 28.24%
Gammel- og middelengelsk, norrønt språk (spesielt gammelnorsk) og nederlandsk: 25%
Gresk: 5.32%
Ukjent etymologi: 4.03%
Avledet fra egennavn: 3.28%
Alle andre språk: < 1%

James D. Nicoll kom med følgende ofte siterte utsagn (i oversettelse): «Problemet med å forsvare det engelske språks renhet er at det er like rent som en brakkehore («cribhouse whore»). Ikke bare låner engelsk ord fra andre språk, noen ganger fotfølger det dem inn i trange smug for å slå dem i svime og rane lommene for nye ord.» ^*

Skriftsystem

Engelsk skrives med bokstaver fra det latinske alfabetet. Skrivemåten eller ortografien i engelsk er historisk, ikke fonologisk basert. Skrivemåten av ord skiller seg betydelig fra uttalen. Den regnes ofte som en av de vanskeligste å lære blant alle alfabetbaserte språk.

Bruk av aksenttegn

Engelsk har noen ord som kan skrives med aksenttegn (diakritiske tegn). Disse ordene har hovedsakelig blitt importert fra andre språk, vanligvis fransk. Men det blir stadig sjeldnere at engelsk skrives med bruk av slike aksenttegn for vanlige ord, selv i svært formell tekst. Det er faktisk blitt slik at bruk av aksenttegn regnes som snobberi. Aksenttegn brukes imidlertid fortsatt for ord som ikke har engelsk morfologi og derfor betraktes som delvis utenlandske ord. Et eksempel er café (kæfei) som med normale engelske uttaleregler (uten aksenttegn) ville blitt uttalt helt annerledes (keif).

Flere eksempler: à la carte, ångström, appliqué, attaché, blasé, bric-à-brac, café, cliché, crème, crêpe, derrière, éclair, façade, fiancé(e), flambé, führer, maté, ménage à trois, naïve, né(e), papier-mâché, passé, piñata, piñón, protégé, raison d'être, résumé, risqué, sauté, séance, über-, vis-à-vis, voilà.

Noen slike ord, som rôle og hôtel, ble skrevet med aksenttegn rett etter import til engelsk, men nå er aksenttegnene nesten aldri brukt. Ordene ble betraktet som svært franske lånord da de dukket opp i engelsk, av noen regnet som unødvendige erstatninger av gode engelske ord. Men i dag er det franske opphav nærmest glemt. Aksenttegnet på «élite» har stort sett forsvunnet, selv om Time Magazine fortsatt bruker det.

Det er også mulig å bruke en diaerese for å angi et stavelsesskille, men også her er det ofte utelatt eller bindestrek blir brukt i stedet. Eksempler: coöperate (eller co-operate), daïs, naïve, noël, reëlect (eller re-elect).

Aksenttegn brukes også tidvis i poesi for å angi rytme og i rollehefter for innstudering av teaterstykker for å indikere at en normalt ubetonet stavelse i et ord skal gis trykk i en dramatisk hensikt. De brukes også i arkaiske eller pseudoarkaiske tekster med -ed-suffikser for å angi at e-en skal uttales fullt ut, for eksempel cursèd.

I noen eldre tekster (mest i britisk-engelsk) er bruken av ligaturer vanlig i ord som archæology, œsophagus og encyclopædia. Slike ord har latinsk og gresk opphav.

Eksterne lenker

Ethnologue report for English
The World's Most Widely Spoken Languages
Cambridge Dictionary
BBC - Radio 4 - Routes of English
AskOxford.com: Global English
English-English dictionary Kombinerer informasjon fra flere ordbøker
Varieties of English and the OED
Development of English
Read Print Books Består av mange public domain-arbeider fra klassisk engelsk litteratur
Lære engelsk i utlandet og online. Har ordbøker, spill, brevvenner etc.
Learning Vocabulary Can Be Fun Fire online, interaktive spill for å hjelpe studenter til å lære nye ord. Hangman, ordsøk, Match Game, Ordquiz
Learning English Online Grammatikk, ordforråd, øvelser, eksamen - informasjon for dem som har engelsk som et fremmedspråk
English Grammar Online Gratis øvelser, forklaringer, spill og lærestoff i engelsk som fremmedspråk
Online Etymology Dictionary Oversikt over engelske ords opprinnelse
Re-Romanization of English

Videre lesning

The Oxford Companion to the English Language, ed. Tom McArthur
David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of the English Language
Albert Baugh and T. Cable: A History of the English Language, London, 2002

Engelsk språk | Germanske språk

Gourt Home::Gourt :: Engelsk språk