Et emblem er et merke eller en avbildning som visualiserer en idé; en guddom, et fellesskap eller en moralsk kvalitet. Emblemet kan bæres på en uniform eller på annen måte brukes som identifiserende merke. Ordet kommer fra latin og gresk, og betegnet i antikken et mosaikkarbeid eller et relieff som ble satt som pryd på drikkekar el.l.
Ofte brukes symbol synonymt med emblem. Symboler erstatter en ting med en annen på en mindre konkret måte enn emblemet gjør. Et rødt kors på hvit bunn er emblemet til en internasjonal hjelpeorganisasjon, og det røde korset symboliserer den humanitære offervilje. En hodeskalle er et symbol på menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to ben i kryss er et emblem som brukes for å identifisere giftige stoff.
I litteraturen er et emblem en særskilt sjanger som består av en overskrift av abstrakt karakter, en illustrasjon og en forklarende tekst som knytter overskrift og bilde sammen. Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa på 1500- og 1600-tallet. De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne tresnitt eller graveringer. Emblemene var ment å få leseren til å reflektere over et moralsk spørsmål. Overskrift og bilde kunne åpne for flere tolkninger, slik at leseren måtte lese teksten for å forstå meninga.
Emblembøkene var særlig populære i Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike. Den første og mest kjente av dem - Emblemata - ble utgitt av Heinrich Steyner i 1531 i Augsburg, og tekstene var skrevet av Andrea Alciato.
Емблема | Emblem | Emblem | Emblema | Emblema | Emblema | Эмблема | Emblem | Emblem | Amblem | Емблема