Elg er et stort pattedyr og det største hjortedyret som finnes i de fleste skogområder i Nord-Europa.
Elgen har, som alle drøvtyggere, tre molarer, tre premolarer og fire fortenner i den ene delen av underkjeven. Den siste av fortennene er en omdannet hjørnetann. I overkjeven har den også tre molarer og tre premolarer på hver side. Den har imidlertid ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot.
Elgen er ikke noe flokkdyr og opptrer som oftest alene. Om vinteren forekommer det imidlertid at elgen samles i små flokker. I paringstiden tåler hverken elgku eller okse besøk av elger av samme kjønn (rivaler) Mellom rivaliserende elgokser kan det komme til heftig kamp om ei ku, men som oftest er det nok med truende opptreden for å jage bort svakere konkurrenter. Paringen finner sted om høsten, med nedkomst ni måneder senere. Vanligvis får kua kun én kalv, men tvillinger er ingen sjeldenhet. Kalven blir ett år hos moren.
Bortsett fra mennesker er bjørn og ulv elgens største fiender, i Nord-Amerika også puma. Jerven er også istand til å ta elgkalver. Bjørn og ulv tar først og fremst kalver, en frisk, utvokst elg har i prinsippet ingen naturlige fiender. Det skal imidlertid ha forekommet at spekkhugger har tatt elg på svømmetur!
Elgen beveger seg vanligvis i langsomt tempo, men den kan løpe i opptil 60 km/t. Det er sjelden elgen gallopperer.
Skandinaviske helleristninger viser at mennesker allerede i steinalderen drev elgjakt. I lavlandet i Norge finnes det rester av fangstanlegg til elg i form av fangstgroper som kan dateres til ca. 3700 f.Kr. Denne jaktmetoden har imidlertid vært i bruk fram til 1800-tallet.
Den første beskrivelsen av elgen finnes i boken Commentarii de Bello Gallico av Julius Cæsar. Her beskrives de på følgende måte:
I Norge jaktes det på elg under elgjakten som varer fra 25. september (noen steder 5. oktober) og ut oktober. Kjøttet til elgen kan brukes til å lage mange matretter, som for eksempel elgpølse og elggryte. Elgjakten drives dessuten for å holde bestanden nede. For mange elg vil føre til stor skade på skogen. Dessuten er elgen årsak til en rekke farlige trafikkulykker.
Det finnes omlag en million elger i Europa, og omtrent like mange i Nordamerika. Elgen kan derfor ikke betraktes som en truet dyreart.
En tidligere elgart, Kaukasuselgen (Alces alces caucasicus) ble utryddet tidlig på 1800-tallet. Som ved de fleste dyrearter, strides de lærde zoologene om det korrekte antall underarter. Mange mener at de nordamerikanske underartene burde vært ført som én underart.
Den europeiske elgen er en mellomstor elgart. Elgene i Nord-Sverige er større enn de i sør, noe som kan komme av at størrelse er et fortrinn jo kaldere det er. Det er lettere for et stort dyr å holde varmen enn for et lite, som ikke har så mye fett å tære på om vinteren. Dessuten har man slått fast, at elgens næring er av høyere verdi i nord enn i sør.
Elgen er en relativ ung art, antakelig ikke mer enn to millioner år. Den utdødde rasen Cervalces regnes som en nær slekting av dagens elg. Den utdødde kjempeelgen (Alces latifrons) hadde et gevir som var mer enn to meter bredt.
Elgen framstilles ofte som noe av «det norskeste av det norske». En japansk turist i Oslo skal en gang ha uttalt følgende: «Nå har vi sett slottet, alle museene og Vigelandsparken. Men hvor er elgene?»
Elg | Elch | Moose | Alces alces | Alko | Élan | Alce | Alko | Alces alces | אייל קורא | Briedis | Eland | ヘラジカ | Elg | Łoś | Alce | Лось | Moose | Hirvi | Älg