Edderkopper

Edderkopper er leddyr som ved hjelp av spinnekjertler på bakkroppen produserer silke (spindelvev). Som andre edderkoppdyr har edderkoppene åtte bein samt to par «munnføtter» (chelicerer og pedipalper).

Læren om edderkopper kalles araknologi, selv om den ofte blir gruppert i det mer generelle området entomologi.

Edderkopper er rovdyr. De norske edderkoppene spiser hovedsakelig fluer og andre mindre insekter. Mange edderkopper jakter ved å bygge nett hvor insektene setter seg fast. Disse nettene er laget av edderkoppsilke, som består av lange, tynne og svært sterk proteintråder. I forhold til trådenes tykkelse er de like sterke som nylon. Trådene produseres av spinnekjertler som befinner seg i to par spinnevorter under edderkoppens bakkropp. Alle edderkopper produserer silke, selv om ikke alle bruker dem til å spinne avanserte feller med. Silken kan bli brukt som hjelp når edderkoppen skal klatre, til å fôre huleganger med, til å spinne kokonger til eggene, til å spinne inn byttedyr og til mange andre formål.

Anatomi

I likhet med andre edderkoppdyr (men i motsetning til f.eks. insekter), er edderkoppens kropp delt i to kroppsavsnitt (tagmata): forkroppen eller hodebryststykket (prosoma eller cephalothorax), og bakkroppen (opisthosoma). Forkroppen mangler antenner, men har ellers ekstremiteter på de etterfølgende segmentene: ett par chelicerer (gripetenger), ett par pedipalper (som brukes som følere og munnføtter) og fire par med gangbein. Et særtrekk ved edderkoppene er at chelicerene inneholder giftkjertler, som brukes for å lamme byttedyr. Bakkroppen er sekkformet og mangler bein. De fire spinnevortene er imidlertid rudimenter etter ekstremitetene, og befinner seg parvis på det fjerde og femte bakkroppssegmentet. Det første bakkroppssegmentet danner en tynn stilk («midje» eller petiolus) som forbinder bak- med forkroppen. Dette er et fellestrekk med amblypyger.

De fleste edderkopper har åtte øyne. Av disse er tre par såkalte sideøyne, som er rester etter fasettøyne slik man f.eks. finner dem hos insekter. Hvert av sideøynene består av mange enkeltøyne med en felles linse. Hos edderkopper (som også hos amblypyger) er altså kun tre av de opprinnelig fem sideøye-parene bevart. Det fjerde øyeparet er medianøyne, som er mye enklere bygde øyne, som likevel i noen arter er større enn sideøynene. Øynene kan ha ulik plassering hos ulike arter. Hos noen er ett par bedre utviklet enn de andre. Noen arter har et par øyne færre (fortrinnsvis haplogyne edderkopper), eller kan være helt uten øyne. Flere edderkopparter har utmerket syn, mens de fleste nettvevere og de som baserer seg på snikangrep som krabbeedderkopper som bl.a. lever på blomster, har en beskjeden synssans. I stedet er disse edderkoppene ekstremt følsomme for vibrasjoner.

Sirkulasjonssystemet er åpent, som hos alle leddyr. Edderkoppens åndedrettsorganer er basert på et luftrørsystem (trakeer), hvor hver åpning til luftrøret er en utvidelse av en ytre pore (stigma) som strekker seg fra edderkoppens bakkropp. Disse åndedrettsåpningene er hos noen arter beskyttet av spirakler, som er porer i edderkoppens eksoskjelett. Hos mygalomorfe edderkopper skjer gassutvekslingen ved hjelp av en såkalt boklunge eller bokgjelle. Araneomorfe edderkopper bruker spirakler i tillegg. Den siste er langt mer effektiv, og gjør at edderkoppen kan bevege seg meget hurtigere samtidig som den benytter seg av aerob forbrenning.

Ettersom hunnen lagrer hannens sæd i et eget hulrom som står i forbindelse med den samme kanalen som eggene passerer på vei ut, blir ikke eggene befruktet før de legges, hvilket er hovedårsaken til at det aldri har utviklet seg levendefødende edderkopper.

Evolusjon og inndeling

Wolf_spider_attack_position.jpg som forsvarer sin kokong]] De oppsto i den geologiske tidsperioden devon, og har således levd på jorda i nærmere 400 millioner år. De har invadert det meste av landjorda fra tropisk regnskog og subtropisk ørken til høyfjell og polare områder.

Edderkoppenes søstergruppe er sannsynligvis amblypyger. Også svepeskorpioner er forholdsvis nært beslektet med edderkopper.

Slektskapsforholdene mellom edderkoppene er – gengitt i hierarkisk skrivemåte – som følger:

Leddedderkopper (Liphistiidae eller Mesothelae)
- Heptathela
- Liphistius
Opisthothelae
- Mygalomorfe edderkopper (Mygalomorphae, bl.a. fugleedderkopper)
- Araneomorfe edderkopper (Araneomorphae)
  - Hypochilidae (eller Palaeocribellatae)
    - Ectatosticta davidi
    - Hypochilus
  - Neocribellata (eller Labidognatha)
    - Austrochiloidea
    - uten navn
      - Haplogynae
      - Entelegynae (bl.a. hjulspinnere, hoppeedderkopper, krabbeedderkopper, traktedderkopper, ulveedderkopper; også samtlige norske arter)

Kjente arter

Over 37 000 edderkopparter er så langt blitt identifisert, men det totale tallet på eksisterende arter er anslått til nærmere 200 000. Nesten alle arter er giftige, men bare 30 arter har gift som er dødelig for mennesker. 562 arter er registrert naturlig forekommende i Norge (per april 2005). Edderkoppene varierer i størrelse fra noen få millimeter til over 25 cm. De tyngste kan bli opptil 150 gram, og har en levetid på 40 år.

En kjent edderkopp er den sorte enke (Latrodactus mactans), som fikk navnet fordi hunnen spiser hannen etter kjønnsakten. De brasilianske vandreedderkoppene (Phoneutria) er blant verdens giftigste, og kan medføre døden for et menneske i løpet av 12–18 timer.

Taranteller blir somme tider holdt som kjæledyr. Disse edderkoppene har fått et ufortjent dårlig rykte, da man i tidligere tider mente at bitt fra taranteller var dødelige med mindre offeret kastet seg ut i en vill dans, tarantella, som skulle være et botemiddel mot bittet. I realiteten er det ikke beskrevet dødsfall som følge av giften fra tarantellbitt; men bittet gjør vondt, og kan fremkalle en reaksjon omtrent som ved et bistikk. Imidlertid kan edderkoppbitt forårsake infeksjoner og anafylaktiske reaksjoner, og dette kan medføre både sterke smerter og alvorlig sykdom.

Eksterne lenker

Norske edderkopper

Edderkoppdyr

Gourt Home::Gourt :: Edderkopper

Anatomi

Evolusjon og inndeling

Kjente arter

Eksterne lenker