Dobbel blindtest beskriver en måte å gjennomføre et eksperiment på for å eliminere subjektive innflytelser hos deltakerne. Disse kan oppleves både av den som eksperimentet utføres på og av den som utfører eksperimentet.

I en enkelt blindtest vil forsøksindividet ikke vite om de er et «test»-subjekt eller medlemmer av en «randomisert kontroll»-gruppe. I et slikt forsøk eksisterer det en mulighet for at individet blir påvirket av interaksjonen med forskerne.

I en dobbel blindtesteksperiment vet hverken forsøksindividene eller forskerne hvem i forsøksgruppen som tilhører kontrollgruppen. Først etter at dataene er registrert (og i noen tilfeller analysert) får forskerne tilgang til å vite hvem som tilhørte hvilken gruppe. Å utføre et eksperiment ved hjelp av dobbel blindtestmetodologi er en måte å minske forhåndsoppfatningenes innflytelse på forsøkets resultat.

Alle forskere som interakterer med eller behandler et forsøksindivid bør «blindes» hvis forsøket skal oppfylle «dobbel blindtest»-kravet. Dette kan lett oppnås når man tester en ny medisin. Da kan utseende simuleres ved hjelp av farvelagte piller eller løsninger (det vil si et placebo). Men med kirugi for eksempel vil en kirurg uungåelig vite om han utfører et reelt kirurgisk inngrep eller ei. Man kan i slike tilfeller tilnærme seg dobbel blind-tilstand hvis forskeren som er ansvarlig for opptaket av forsøksindividets responser og analyserer data blir blindet. En slik test blir vanligvis ikke betraktet som dobbel blind.

Se også

• Randomiserte kontrollforsøk

Eksterne lenker

• http://naturalscience.com/ns/articles/01-15/ns_leavitt.html Denne siden viser hvorfor dobbel blindtest er noe begrenset.
• http://skepdic.com/control.html Mer om hvorfor dobbel blindtest er viktig

Anvendt vitenskap

Blindstudie | Double-blind | Étude randomisée en double aveugle | Doppio cieco | Dubbelblind | Ślepa próba | Слепой метод | 雙盲