Den europeiske union

Som EU
- Signering
- Ikrafttredelse

Maastricht-traktaten
- 7. februar 1992
- 1. november 1993

style="font-size: larger; margin-left: inherit;" | **Den europeiske union**

Motto: In varietate concordia (latin: Forent i forskjellighet)
Nasjonalsang: An die Freude
EU location.png
Offisielle språk	Se EUs offisielle språk
Arbeidsspråk	Fransk, tysk og engelsk
President for Rådet	Wolfgang Schüssel (Østerrike)
President for Europakommisjonen	José Manuel Durão Barroso
President for Europaparlamentet	Josep Borrell
Areal - Totalt	Rangering 8 3 892 685 km² (EU 25)
Befolkning - Totalt (2004) - Befolkningstetthet	Rangering 3 453 300 000 (EU 25) 116,4 innb/km²
BNP (2004) - Totalt Per capita [http://europa.eu/comm/eurostat/newcronos/suite/retrieve/en/theme2/aggs/aggs_gdp/a_gdp_c?OutputDir=EJOutputDir_3896&clientsessionid=CB293B91684B7676B49D266C5283AEBF.extraction-anonymous-worker-1&OutputFile=a_gdp_c.htm&OutputMode=U&OutputMime=text%252Fhtml&	Rangering 2 €10 202 336 800 000 €22 300
Grunnleggelse Som EEC - Signering - Ikrafttredelse	Romatraktaten - 25. mars 1957 - 1. januar 1958
Valuta	Euro (EUR eller €)
Unionsdag	9. mai (Europadagen)
Tidssone	UTC 0 til +2
Toppnivådomene	.eu; annetnivå .eu

Den europeiske union (EU) er en mellomstatlig organisasjon av europeiske stater som har utviklet visse overnasjonale trekk. Siden 1953 har organisasjonen trinnvis utviklet seg fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.

Flere av de mest betydningsfulle utvidelsene av samarbeidet har skjedd som følge av traktatsundertegnelser, men også politiske initiativ fra fellesskapsorganer som EF-domstolen og Kommisjonen, såvel som initiativ fra medlemsstatene har videreført integrasjonsprosessen. Fordi EUs politikk og lovverk på de fleste felt utformes som kompromisser mellom nasjonale regjeringer, og mellom fellesskapsorganer og nasjonale myndigheter, er det ikke entydig om EU er en rent mellomstatlig organsiasjon, (konføderasjon), eller en overstatlig organisasjon (føderasjon). På enkelte politikkfelt som for eksempel forsvars- og sikkerhetspolitikk er EU en ren konføderasjon, og felleskapsorganene har ingen myndighet utover å utøve politisk press for å oppnå den påkrevde enstemmighet. På andre politikkfelt så som landbrukspolitikk (CAP), EU-budsjettet og distriktsstøtte ("strukturfondene") er EU reelt sett en føderasjon, ettersom beslutningskompetanse er overført fra nasjonale regjeringer til fellesskapsorganene. På politikkområder som for eksempel språk-, skole- og kulturpolitikk har medlemsstatene avskåret EU fra å ha beslutningsmyndighet. Dette som en følge av Maastricht-traktatens subsidiaritetsprinsipp som forplikter EU til å avstå fra å fatte sentrale beslutninger der en er bedre tjent ved å fatte beslutninger på nasjonalt nivå.

EUs statsrettslige grunnlag

EU har for tiden ingen grunnlov, men bygger sitt rettsgrunnlag på fire traktater. (EKSF-traktaten, Roma-traktatenKonsolidert (dvs oppdatert med senere endringer) utgave av Traktaten om det Europeiske Fellesskap, "Roma-traktaten", Maastricht-traktaten Traktat om den Europeiske Union "Maastricht-traktaten" og Nice-traktaten"Nice-traktaten") Hver gang en ny traktat har blitt vedtatt, har den supplert, ikke erstattet tidligere inngåtte traktater. Denne prosedyren førte til at EF fortsetter å eksistere som del av EU ("1. søyle") selv om unionen ble opprettet i 1993. EU har kun beslutningsmyndighet i saker hvor en traktat uttrykkelig har gitt fellesskapsorganene hjemmel til å beslutte (ihht. legalitetsprinsippet). Ettersom det er medlemsstatene som med enstemmighet bestemmer hvilken kompetanse som skal overføres til EU-organene, kan det hevdes at EU-samarbeidet begrenser seg til å være en konføderasjon. I midlertid er det ofte opp til felleskapsorganene selv å bestemme om felleskapsretten skal komme til anvendelse. For eksempel var det et felleskapsorgan, EF-domstolen, som i saken Costa mot ENEL i 1964 fastslo at EF-domstolen var overordnet medlemslandenes respektive høyesteretter og at felleskapsretten er overordnet nasjonal lov ("lex superior") på områder som var innenfor EF-rettens område. EF-domstolen syn var at medlemsstatene "har ved at oprette et Fællesskab på ubegrænset tid, der har egne institutioner, retsevne, partshabilitet, beføjelse til at optræde på internationalt plan og navnlig egentlige beføjelser, der er en følge af en kompetencebegrænsning eller en overførsel af beføjelser fra medlemsstaterne til Fællesskabet, faktisk begrænset deres suverænitet"EF’s OG EU’s RETSKARAKTER fra http://europa.eu de fleste av medlemsstatenes høyesteretter har eksplisitt eller stilltiende akseptert EF-domstolens prinsipp.

I oktober 2004 ble EUs Forfatningstraktat undertegnet. Denne var ment å sammenfatte og erstatte de fire eksisterende traktatene. Traktaten ble omtalt som "EUs grunnlov", selv om den juridisk sett var en traktat fordi det var opp til medlemsstatene, ikke EU, å ratifisere den. I 2005 ble den forkastet av velgerne i Nederland og Frankrike. I 2007 vil det trolig bli besluttet om Forfatningstraktaten vil bli reforhandlet eller kansellert.

Historie

Utdypende artikkel: EUs historie

Hensikten med opprettelsen av organisasjonen som senere kom til å utvikle seg til dagens EU, var Frankrikes ønske om effektivt å hindre Tysklands mulighet for militær opprustning etter Andre Verdenskrig. Dette skulle oppnås ved å underlegge markedet for de to viktigste råvarene for militær opprustning, kull og stål, under overnasjonal myndighet med fransk vetorett. Til forskjell fra fredsoppgjøret etter Første verdenskrig skulle Tysklands gjenopprustningsevne hindres uten samtidig som knekke landets økonomi, men snarere ved å stimulere til økonomisk vekst. Derfor ble Det europeiske kull- og stålfellesskap ble lansert av franskmannen Robert Schuman i 1950 og trådte kraft i 1953 med Frankrike, Tyskland, Benelux-landene og Italia som grunneleggere. EKSF innebar opprettelsen av en institusjon kalt "Den høye myndighet", et organ som snart kom til å bli Kommisjonen.

I 1957 ble Traktaten om det europeiske økonomiske fellesskap undertegnet på Capitol-høyden i Roma. Organisasjonens virksomhetsområde ble da drastisk utvidet fra kun å gjelde kull og stål til også å omfatte de fleste industri og handelsvarer. Grunnprinsippet var at innenfor Fellesskapet skulle det være et frihandelsmarked, der varer, tjenester, personer og kapital skulle kunne flyte fritt over landegrensene ("De fire friheter"). Medlemslandene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landegrensene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til 0. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å diskriminere handel basert på nasjonalitet med mindre "tvingende hensyn" tilsa at dette.

På 60 og 70-tallet var i motsetning til tiårene før og etter preget av relativ stillstand i integrasjonprosessen. Forsvarssamarbeidet ("Vestunionen") og atomenergisamarbeidet ("Euratom") strandet på politiske uoverenstemmelser mellom tyske og franske interesser, og kompromissløsningen om Den felles landbrukspolitikken ("CAP") viste seg å bli dyr, upopulær og uhensiktsmessig. Da medlemsstatsregjeringene og dipolomatiet kjørte seg fast, ble integrasjonsprosessen ble videreført av EF-domstolen i steden. Gjennom en serie betydningsfulle dommer bygde domstolen en rettsorden som trolig ikke var tiltenkt av medlemsstatenes parlamenter. Domsstolen fastslo bla. at EF-retten hadde forrang foran medlemsstaenes egen rett dersom det var motstrid mellom nasjonal rett og fellesskapsrett.

I 1985 overtok Delors-kommisjonen. Den igangsatte en videreføring av integrasjonen som i 1993 nedfellte seg i Maastricht-traktaten som innebar opprettelsen av Økonomiske og Monetære Union (ØMU). Med Maastricht-traktaten byttet organisasjonen navn fra EF til EU. ØMU medfører et tak for offentlige udgifter og for finansiering av offentlige låneopptak. Dessuten innebar ØMU forbud mot å trykke og sirkulere nasjonal valuta. Tredje fase av ØMU startet 1. januar 2001 med innføring av en enhedsvaluta, Euro, og en felles sentralbank.

I 1999 trakk Santer-kommisjonen seg etter trussel om å bli kastet av Europaparlamentet. Tidligere hadde Parlamentets rett til å kaste Kommisjonen blitt regnet som rent teoretisk, så dette innebar en styrkning av Parlamentets makt vis-à-vis Kommisjonen, og et steg i retning mot en mulig innføring av Parlamentarisme en gang i fremtiden.

EU som organisasjon har blitt bygd ovenfra og ned. De gangene forslag om ytterligere integrasjon mellom medlemsstatene har blitt lagt ut for folkeavstemning, har dette ofte blitt nedstemt av et flertall av befolkningen. Dette skjedde da den danske befolkningen stemte ned Maastricht-traktaten (1992), Irene stemte ned Nice-traktaten (2001) og Frankrike og Nederland sa nei til Forfatningstraktaten. Tre land (Danmark, Sverige og Storbritannia) har valgt å stå utenfor Euro-samarbeidet, hovedsakelig på grunn mangel på folkelig støtte. For tiden avventes avklaring om eventuell innføring av Forfatningstraktaten.

Institusjoner

EU har følgende institusjoner:

Europaparlamentet, EU-parlamentet, oftest kalt Parlamentet: eneste direkte folkevalge organ. Tidligere rådgivende organ, nå medlovgiver sammen med Kommisjonen på en rekke områder.

Rådet for Den europeiske union, EU-rådet, oftest kalt Ministerrådet: Sammensatt av regjeringsmedlemene fra medlemslandenes respektive ministre fra det respektive politikkområde. Mektigste organ.

Europakommisjonen, Kommisjonen, EU-kommisjonen: Leder EUs byråkrati ("DGer") og har utreder forslag til ny fellesskapsrett og har enerett på fremming av nye lovforslag.

EF-domstolen har enekompetanse på å tolke og dømme innenfor felleskapsrettens område. Avsier dommer og forhåndsuttalelser om tolkning av EF-rett ("prejudisielle avgjørelser")

COREPER organ for medlemsstatenes EU-ambassader. Koordinerer mellom statene og Kommisjonen.
Revisjonsretten underkjenner hvert år EUs budsjett...

I tillegg kommer 5 uavhengige organer:

Den økonomiske og sosiale komité tverrstatlig rådgivende organ. Opprettet i Maastricht-traktaten.

Regionskomitéen tverrstatlig rådgivende organ

Den europeiske sentralbanken i Frankfurt am Main. Uavhengig fra politisk instruksjon og fastsetter pengepolitikk innen Euro-området.

Den europeiske ombudsmannen opprettet i Maastricht-traktaten.

Den europeiske investeringsbank

Se også EUs etater.

EUs tre søyler

EU bygger på tre hovedområder, kalt søyler:

1. søyle: De europeiske fellesskap (overstatlig); omfatter tollunionen, landbruk, fiske og alt som går inn under det indre markedet. Europakommisjonen forbereder saker, setter dem ut i livet når vedtak er gjort og overvåker at regelverket følges i den enkelte medlemsstat. EF-domstolen er øverste domsinstans.

2. søyle: Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (mellomstatlig); omfatter EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Europakommisjonen kan stille forslag, men har ingen utøvende oppgaver. Hovedregelen er at vedtak må fattes med enstemmighet. EF-domstolen har ingen jurisdiksjon.

3. søyle: Politi- og strafferettslig samarbeid (mellomstatlig); omfatter det strafferettlige samarbeidet (bekjempelse av kriminalitet, politisamarbeid m.m.). Europakommisjonen kan stille forslag, men har ingen utøvende oppgaver. Hovedregelen er at vedtak må fattes med enstemmighet. EF-domstolen har ingen jurisdiksjon.

Alt samarbeid som finner sted i EU, foregår i de tre søylene og er hjemlet i de ulike traktater og traktatbestemmelser som oppretter samarbeidet. EU er således ikke en egen internasjonal organisasjon, men en samlebetegnelse for de tre søylene. Fordi EU ikke er et eget rettssubjekt, kan den heller ikke opptre utad på vegne av medlemslandene. Skal EU opptre utad som en enhet, må medlemslandene opptre i fellesskap som stater - de har ingen felles organer som har myndighet til å forplikte dem. Organene som har myndighet til å opptre utad på vegne av medlemsstatene og til å gi regler som er bindende for dem, tilhører De europeiske fellesskap, dvs. den første "søylen" i samarbeidet.

EUs budsjett

EU forvalter en relativt liten del av medlemslandenes økonomi. Budsjettet er begranset oppad til 1,27% av det medlemslandenes totale BNPEUABC. Budsjettet som vedtas på sjuårsbasis utgjør i 2007-13 tilsammen €862 miliarder.

Norges forbindelse til EU

To ganger har Norge hatt folkeavstemning om medlemskap i EU. Både i 1972 og i 1994 ble det et knapt flertall for nei-siden. Norge er bundet av EØS-avtalen fra 1992 til å innføre alle EUs direktiv i norsk lovverk. Stortinget har rett til å reservere seg mot innføringen av direktiv, men denne muligheten har hittil vært ubenyttet. Norge er ikke bundet av EU-forordninger innen fiskeri og landbruk.

Innenfor høyere utdanning- og forskningssamarbeid deltar Norge fullverdig som om landet hadde vært medlem.