Gourt Home::Gourt :: DVD
Related Topics:DVDs :: DVD_Encryption :: DVD_Players :: DVD-N501 :: DVD :: DVD_Reviews :: DVD_Rental_Companies :: DVD_and_Video
DVD (Digital Versatile Disc eller Digital Video Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-plater, men lagringen er utført i et annet format, og med større tetthet slik at DVD-platene har mye større lagringskapasitet enn CD-platene. Data på DVD kan også lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjør formatet godt egnet til distribusjon av filmer og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen DVD-forum.
Det finnes flere ulike bruksområder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er DVD-Video (som er det formatet som i dagligtale omtales som "DVD"), DVD-Audio, og DVD-ROM. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.
Fordeler framfor VHS
DVD-filmer har i de senere årene mer og mer tatt over for VHS-kasettene. DVD-formatet har flere fordeler:
- Langt bedre lyd- og bildekvalitet.
- Mulighet til å velge mellom flere språk på tale og flere språk på undertekster.
- Man slipper å spole en film tilbake når den er sett ferdig.
- Meny: DVD-brukere finner som oftest innholdet på DVD-platen ved å navigere seg gjennom en meny.
- Ekstramateriale: Dette er noe som først har kommet med DVD-fomatet. Innholdet her kan være filmer om hvordan filmen ble til, utelatte scener, tabber under innspillingen og kommentarlydspor av folkene bak filmen.
Teknisk informasjon
DVD.jpgMens det på en CD maksimalt kan være 800 megabyte (vanligvis 700), kan en tolags, ensidig DVD romme omtrent 9 gigabyte og en tolags, tosidig plate omtrent 17 gigabyte. Det finnes også enkeltsidige enlags DVD-plater er det plass til 4,7 gigabyte på. DVD-teknologien tillater to lag med informasjon på hver side av platen. Laserstrålen som avleser platen kan skifte fokus for å lese informasjon i to ulike dybder - ved avspilling av en spillefilm merker man ofte en liten pause i bilde og lyd omtrent midtveis i det laseren hopper over til lag to. Dataene i de to lagene er ofte lagret slik at i ett lag ligger dataene ordnet fra innerst på platen og utover, i det andre fra ytterst på platen og innover, dette gjør at laseren ikke må flytte seg så langt for å forsette avspilllingen. Denne løsningen kalles "Reverse Spiral Dual Layer" (RSDL).
DVD-filmer har filsystemet ISO 13346. En DVD-film kan bestå av flere filmfiler (filendelse .vob), og menyene er separate filer. Det at DVD-er har filsystem, gjør at de kan monteres, slik at man kan se de enkelte filene og spille dem uavhengig av menysystemet. Men dette forutsetter at man bruker et operativsystem som tillater brukeren å montere filsystemer.
DVD-filmer blir komprimert ved hjelp av MPEG 2-teknologi.
Regionkoder
DVD-videoplater inneholder en eller flere regionkoder (soner) som angir hvilket område de kan distribueres og avspilles i. Dette systemet deler verden opp i seks soner (se tabell). DVD-spillerne har tilsvarende regionkoding, og kan bare spille av DVD-er med samme regionkode. Det er imidlertid mulig å kjøpe regionfrie dvd-spillere eller å modifisere spilleren slik at den tar alle regioner.
| Regionkode | Område |
|---|---|
| 0 | Regionfri |
| 1 | Bermuda, Canada, Amerikas forente stater |
| 2 | Størstedelen av Europa, Midtøsten, Egypt, Grønland, Japan, Lesotho, Sør-Afrika, Swaziland |
| 3 | Sørøst-Asia, Hong Kong, Macau, Sør-Korea, Taiwan |
| 4 | Sentral-Amerika, Oceania, Sør-Amerika, Mexico |
| 5 | Resten av Afrika, Øst-Europa, Sør-Asia, Mongolia, Nord-Korea, Russland |
| 6 | Kina |
| 7 | Reservert for fremtidig bruk |
| 8 | Flyselskap, cruiseskip og andre som krysser regiongrenser jevnlig |
Historie
På begynnelsen av 1990-tallet var det to optiske lagringsstandarder under utvikling: Multimedia Compact Disc (MMCD), støttet av Philips og Sony, ogSuper Disc (SD), støttet av Toshiba, Time-Warner, Matsushita Electric, Hitachi, Mitsubishi Electric, Pioneer, Thomson og JVC. IBM jobbet for å få de ulike selskapene til å gå for én enkelt standard. Dette i frykt for for at den kostbare krigen mellom VHS og Betamax på 1980-tallet ville gjenta seg. Resultatet ble DVD-formatet, kunngjort i september 1995. Den offisielle DVD-spesifikasjonen ble utgitt i versjon 1.0 i september 1996. Den forvaltes av DVD Forum, tidligere kjent som DVD Consortium, sammensatt av de 10 originale selskapene og over 220 andre medlemmer. De første DVD-spillerne og -platene var tilgjengelig i november 1996 i Japan og i mars 1997 i USA.
«DVD» var opprinnelig en forkortelse for digital video disc. Enkelte medlemmer av DVD Forum mente at forkortelsen heller burde stå for digital versatile disc (digital alsidig disk) for å understreke bruksmulighetene utenom video. Toshiba, som drifter det offisielle DVD Forum-nettstedet, henger fast ved betegnelsen digital versatile disc. Medlemmene i DVD Forum har imidlertid aldri blitt enige, og det offisielle navnet på formatet er således kun «DVD».
DVD-filmer er som regel krypterte, og selges med en regionkode som gjør at filmen kun kan sees på en DVD-spiller fra den regionen DVD-filmen er kjøpt. Regionkoden inneholder informasjonen som trengs for å dekryptere filmen. Nordmannen Jon Lech Johansen, senere kjent som «DVD-Jon», laget dataprogrammet DeCSS, som gjorde det mulig å se DVD-filmer i forskjellige regioner uavhengig av hvor den ble kjøpt. Programkoden er grunnlaget for bibliotekfila med navnet "libdvdcss", som brukes for å spille av helt vanlige DVD-filmer med åpen programvare, for eksempel på Linux. Dette åpnet en verdensomspennede debatt om digitale rettigheter.
DVD vil i nær fremtid bli erstattet med to format som kan spille høyoppløselige filmer: HD DVD, utviklet av Toshiba, og Blu-ray, utviklet av Sony. Det fryktes at vi vil oppleve en formatkrig lik den på 1980-tallet.
Eksterne lenker
DVD | دي في دي | DVD | DVD | DVD | DVD | Dvd | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | دیویدی | Disque numérique polyvalent | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | დვდ | DVD | DVD | DVD | Dvd | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | DVD | ДВД | DVD | Dvd | DVD | ดีวีดี | DVD | DVD | DVD
"DVD"