I Norge er den dømmende makt instituert i Grunnloven. Det er en tredeling av makten der den dømmende makt tilligger domstolene som frie og uavhengige.

Tingrettene er lokalisert svært mange steder i Norge og dekker som regel flere kommuner hver. De fleste saker starter for tingretten. I sivile saker er det en fagdommer som avgjør saken, mens i straffesaker er det en fagdommer og to legdommere. Legdommere oppnevnes av kommunestyret hvert 4. år, og alle over 18 år er i utgangspunktet valgbare.

Lagmannsrettene finnes på flere steder i Norge (Agder, Gulating, Frostating, Borgarting, Eidsivating og Hålogoland). Alle har navn etter gamle historiske rettssteder, eksempelvis sto det gamle Eidsivating ved Eidsvoll kirke. Lagmannsrettene behandler anker over tingrettenes avgjørelser, og er eneste domstol i Norge med jury

Høyesterett dømmer i siste instans. Høyesterett består av 19 dommere som er utnevnt av Kongen i statsråd. Det er begrenset adgang til å få prøvet sin sak i Høyesterett, og saken må ha betydning for også andre saker for å bli prøvet. Om en anke fra Lagmannsretten skal behandles i Høyesterett avgjøres av et organ som kalles kjæremålsutvalget. Høyesterett har lokaler ved regjeringskvartalet i Oslo.

Politikk

Sudska vlast | Poder judicial | Rechtsprechung | Judiciary | Poder judicial | Pouvoir judiciaire | Kehakiman | 司法 | Teisminė valdžia | Kehakiman | Rechterlijke macht | Władza sądownicza | Судска власт | 司法