Døgnfluer

Grupper (familier) med latinsk navn er ikke representert i Norge.

Døgnfluer (Ephemeroptera) er insekter som lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver/nymfer. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 mm og har 2 eller 3 relativt lange haletråder. Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadie mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt. De fleste arter dør etter noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (Eng.).

De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.

Liv og utvikling

Ephemeroptera-baetis-sp.gif

Larve- / nymfestadiet

Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe.

Døgnfluelarvene kan lett skilles fra andre lignende dyr i vannet på at de har tre. De norske artene har alle tre tydelige, mangeleddete haletråder, ikke to haletråder som enkelte arter fra andre land. Larvene har ytre gjeller (bladgjeller) på bakroppen (abdomen). De forskjellige familiene har forskjellig utforming på bladgjellene. Nymfene har to store fastettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) ses tydelig ytre anlegg til vinger. Munndelene er velutviklet under larve / nymfestadiene. De fleste arter er herbivore og lever av fastsittende alger, planteplankton og organisk materiale i vannmassene. Noen arter er karnivore og lever av andre mindre dyr (f.eks. som hos familien Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae).

Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, som f.eks. Vanlig smådøgnflue Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året avhengig av vanntemperaturen. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluen når siste stadie (imago). Noen arter har opptil 25 slike hudskift. Etter et slikt hudskifte, der den gamle huden er vrengt av, er døgnfluen sårbar fordi den nye huden ikke er herdet og døgnfluen vokser derfor like etter et hudskifte.

Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning. De fleste artene trives best med en pH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebidae) er kjent som svært forsuringstolerante og kan overleve ned til pH 3,5.

Subimagostadiet

Mot slutten av det siste larvestadiet søker døgnfluen mot vannoverflaten. Etter at den har «klekket» blir den stående på vannoverflaten en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur (tørke/blåse opp vingene). Den er nå flyvedyktig og i subimagostadiet. Det har skjedd store forandringer, munndelene er redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er (nesten eller) helt utviklet. Etter en stund letter den og flyr mot land til busker og trær langs bredden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet på land. Døgnfluen er nå helt utviklet, et voksent, kjønnsmodent insekt (imago).

Ephemeridae-sp.gif

«Fluestadiet»

Fluefiskere kaller døgnfluen nå for spinner (eng.). Kjennetegn for dette stadiet er klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Munndelene er bortimot helt redusert og døgnfluen kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste larvestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun. De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden.

Fluefiskere kaller dette for et spinnerfall og den døde/døende døgnflua for spent spinner (eng. "oppbrukt" spinner).

Døgnfluer og fiske

Voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver. Særlig av døgnfluer, men også vannnymfer, steinfluer, mygg og andre brukes som imitasjoner (forbilder) når fiskekroken under fluefiske bindes. Hvor god imitasjonen er har betydning for hvor god fiskelykken blir. Men riktig valgt flue på rett sted og til rett tid betyr aller mest.

Systematisk Inndeling / norske arter

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

I Norge er det 45 arter.

I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste & Lunde, 1993, med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet i parentes. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz (1978), unntatt for slekten Nixe som følger Flowers (1986) (se kilde for detaljer).

Orden Døgnfluer (Ephemeroptera)
Familie Duskgjelledøgnfluer (Ephemeridae)
- Innsjøduskgjelledøgnflue, Ephemera vulgata Linnaeus, 1758
- Elveduskgjelledøgnflue, Ephemera danica Müller, 1764
Familie Flatdøgnfluer (Heptageniidae)
- Brun flatdøgnflue, Heptagenia fuscogrisea (Retzius. 1783)
- Gul flatdøgnflue, Heptagenia sulphurea (Müller, 1776)
- Nordlig flatdøgnflue, Heptagenia dalecarlica Bengtsson, 1912
- Liten flatdøgnflue, Nixe joernensis (Bengtsson, 1909)
Familie Børstekjevedøgnfluer (Arthroplidae)
- Børstekjevedøgnflue, Arthroplea congener Bengtsson, 1908
Familie Spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae)
- Liten spissgjelledøgnflue, Leptophlebia vespertina (Linnaeus, 1758)
- Stor spissgjelledøgnflue, Leptophlebia marginata (Linnaeus, 1767)
- Purpur gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia cincta (Retzius. 1783)
- Stor gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia submarginata (Stephens, 1835)
- Liten gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia werneri Ulmer, 1919
- Østlig gaffelgjelledøgnflue, Paraleptophlebia strandii (Eaton, 1901)
- Buntgjelledøgnflue, Habrophlebia lauta Eaton, 1884
Familie Ryggjelledøgnfluer (Ephemerellidae)
- Stor ryggjelledøgnflue, Ephemerella aurivilli (Bengtsson, 1908)
- Rød ryggjelledøgnflue, Ephemerella ignita (Poda, 1761)
- Liten ryggjelledøgnflue, Ephemerella mucronata (Bengtsson, 1909)
Familie Skjoldgjelledøgnfluer / Dvergdøgnfluer (Caenidae)
- Håret skjoldgjelledøgnflue, Caenis horaria (Linnaeus, 1758)
- Broket skjoldgjelledøgnflue, Caenis lactea (Burmeister, 1839)
- Damskjoldgjelledøgnflue, Caenis luctuosa (Burmeister, 1839)
- Elveskjoldgjelledøgnflue, Caenis rivulorum Eaton, 1884
- Pigget skjoldgjelledøgnflue, Brachycercus harrisella Curtis, 1834
Familie Fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae)
- Stor fliksidedøgnflue, Siphlonurus aestivalis (Eaton, 1903)
- Tverrstripet fliksidedøgnflue, Siphlonurus alternatus (Say, 1824)
- Liten fliksidedøgnflue, Siphlonurus lacustris Eaton, 1870
- Elvefliksidedøgnflue, Ameletus inopinatus Eaton, 1887
- Fjellflomdøgnflue, Parameletus chelifer Bengtsson, 1908
- Nordlig fjellflomdøgnflue, Parameletus minor (Bengtsson, 1909)
Familie Klodøgnfluer (Ametropodidae)
- Grønnøyet klodøgnflue, Metretopus borealis (Eaton, 1871)
- Nordlig klodøgnflue, Metretopus alter Bengtsson, 1930
Familie Smådøgnfluer / «Bekkedøgnfluer» (Baetidae)
- Baetis bundyae, (mangler norsk navn)
- Guløyet smådøgnflue, Baetis fuscatus (Linnaeus, 1761)
- Hvitflekket smådøgnflue, Baetis scambus Eaton, 1870
- Tohalet smådøgnflue, Baetis lapponicus (Bengtsson, 1912)
- Innsjø smådøgnflue, Baetis macani Kimmins, 1957
- Vanlig smådøgnflue / «Stor strømdøgnflue», Baetis rhodani Pictet, 1843-45
- Fjellsmådøgnflue, Baetis subalpinus Bengtsson, 1917
- Sydlig smådøgnflue, Baetis vernus Curtis, 1834
- Sandsmådøgnflue, Baetis muticus (Linnaeus, 1758)
- Sortvinget smådøgnflue, Baetis niger (Linnaeus, 1761)
- Seksgjellet smådøgnflue, Baetis digitatus Bengtsson, 1912
- Lansettvingedøgnflue, Centroptilum luteolum (Müller, 1776)
- Gul damdøgnflue, Cloêon dipterum (Linnaeus, 1761)
- Brun damdøgnflue, Cloêon simile Eaton, 1870
- Guløyet aftendøgnflue, Procloeon bifidum (Bengtsson, 1912)

Kilder

Johansen, G.O. og Lunde, V. 1993. Sjekkliste for norske døgnfluer (Ephemeroptera) med forslag til norske navn. Norsk entomologisk forening, InsektNytt 18(3-4), s. 19-22
Arnekleiv, Jo Vegar. 1995. Døgnfluelarver. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 14, 45 sider.
Flowers, R. W. 1986. Holarctic distrubutions of three taxa of Heptageniidae (Ephemeroptera). Ent.news 97: s. 137-197
Puthz, V. 1978. Ephemeroptera. Limnofauna Europaea, J. Illies (ed.). Fischer Verlag, Stuttgart. sider 256 – 263

Eksterne lenker

Tree of Life - Døgnfluer, (Ephemeroptera) (engelskspråklig)
CSIRO - Døgnfluer, (Ephemeroptera) (engelskspråklig)
Norsk Entomologisk forening

Insekter

Gourt Home::Gourt :: Døgnfluer