Cricket

Related Topics:
Cricket :: Crickets_and_Grasshoppers

Cricket er en lagsport for to lag, hver med elleve spillere. Sporten er av engelsk opphav, og utøves med cricketball og balltre på en elliptisk gressbane. I sentrum av banen er det en avlang stripe med hardere mark, hvor storparten av spillet foregår. Målet er å score flere poeng enn motstanderen. Hvert lag har en eller to omganger hvor laget er inne og slår etter ballen for å score poeng, mens utelaget prøver å få dem ut og unngå at innelaget scorer poeng. Spillet avbrytes med en gang et lag har fått flere poeng enn det er mulig for motstanderen å oppnå, noe som ofte skaper forvirring når resultatene skal presenteres. Andre ting som har bidratt til at sporten er relativt ukjent i Norge er den lange tiden det tar å spille (landskamper, eller Test-kamper, går ofte over fem dager), de mange pausene, og den kompliserte terminologien som aldri har blitt oversatt ordentlig til norsk.

Historikk

Etymologi

Det er mange ord som kan være opphavet til ordet cricket, blant annet criquet, gammelfransk for en slags klubbe; krick(e), flamsk kjepp; eller crycc, gammelengelsk for stav eller krykke. Det er og mulig at det stammer fra det flamske krickstoel, som var en slags kirkekrakk som minner mye om wicketene i deres opprinnelige, lave form.

Crickets historie

Cricket er en meget gammel sport, og kan ha sitt opphav så tidlig som 1200-tallet eller muligens enda tidligere. Skriftlig dokumentasjon foreligger om at spillet creag ble spilt av kongelige i år 1300.

Spillet Creckett nevnes i en rettsak fra 1598, hvor det sies at det ble spilt ved Royal Grammar School, Guildford omkring 1550. Dette oppgis også som den tidligste forekomsten av spillet i enkelte anerkjente leksikalske verker.

Cricket vokste voldsomt på 1600-tallet i det sørøstlige England, og var ved inngangen til 1700-tallet en nogenlunde organisert sport. Veddemål om kamper var vanlige, og det er mulig at de første profesjonelle spillerene dukket opp omtrent da. Den tidligste kampen med slike veddemål vi kjenner til ble utspilt i 1697. Allerede da hadde spillet stor likhet med dagens versjon, med elleve spillere på hvert lag.

I løpet av 1700-tallet utviklet spillet seg kraftig, og hadde blitt Englands nasjonalsport innen utgangen av århundret. Profesjonelle lag ble nå dannet, sponset av rike og adelige. Mye penger kunne tjenes, da gambling på cricket nå var blitt veldig utbredt. Spillet var populært i London så tidlig som 1707, og kamper som ble spilt på Artillery Ground i Finsbury trakk store folkemengder. Førsteklassescricket oppstod da Hambledon Club ble dannet, om lag 1750. Denne klubben skulle være et uoffisielt fokus for spillet i om lag tredve år, inntil banen Lord's ble opnet i 1787, og den dertilhørende klubben Marylebone Cricket Club (MCC), som raskt etablerte seg som offisielt styrende organ, med kontroll over cricketlovene.

I løpet av 1800-tallet skjedde to store kontroversielle endringer: underarmskast ble byttet ut med sidearmskast og så med overarmskast, som er den nåværende kastemetoden. I denne perioden ble det også dannet mange flere cricketklubber i de forskjellige fylkene (counties), som førte til dannelsen av et mesterskap. Den første landskampen ble spilt i 1844, mellom USA og Canada, mens et engelsk lag reiste over for å turnere Nord-Amerika i 1859. I 1877 ble den første testkampen noensinne spilt i Melbourne i Australia mellom Australia og England.

Cricket var en olympisk idrett i 1900 i Paris. Den olympiske cricketformen hadde todagerskamper. Storbritannia er regjerende olympiske mestere i cricket.

Året 1963 markerte inngangen i en storhetstid for cricket, da en ny form for engelske fylkeskamper ble innført slik at hvert lag hadde et bestemt antall kast. Dette gjorde kampene mer populære, og førte til at de første internasjonale endagskampene med begrenset antall kast ble utspilt i 1971. Det internasjonale cricketforbundet (ICC) godtok denne nye spilleformen som sideform til de lengre testkampene, og i tillegg begynte de å arrangere VM i endagscricket; det første VM ble spilt i 1975. Siden da har denne spilleformen blitt veldig populær, og skjøv i en periode testkampene litt ut på sidelinja. I det tjueførste århundre har imidlertid testkampene gjenvunnet mye av sin tidligere popularitet, spesielt i England og Australia etter deres kamper sommeren 2005, og testkampene er fremdeles den mest prestisjefylte cricketformen sett fra spillernes og den hardkokte fansens synspunkt.

Spillets gang

Cricket-ball-red-madeinaustralia.jpg Cricket spilles med en liten, hard lærball og et flatt balltre. Målet med spillet er å score flere poeng enn motstanderen, noe som gjøres ved å løpe mellom pinnene på hver side av midtstykket på banen. Spillet deles i to eller fire omganger, og hvert lag bytter på å score, slik at hvert lag får halvparten av omgangene som scorende lag, og halvparten som motstanderlag.

Spillet utspilles ved at to spillere fra det scorende laget stiller seg opp ved hver sin ende av midtstykket, utstyrt med balltrær. En spiller fra motstanderlaget løper så mot midstykket fra den ene kortsiden, dvs. direkte mot en av de scorende spillerene, og bowler ballen i et overarmskast mot pinnene bak spilleren for motsatt ende av midtstykket. Målet er å treffe pinnene, som medfører at den scorende spilleren er ute. Den scorende spilleren forsøker på sin side å slå vekk ballen på en slik måte at han og hans medspiller rekker å veksle sider flest mulige ganger før resten av motstanderlaget, som er plassert rundt omkring på banen, rekker å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket. Dermed er det til enhver tid elleve spillere fra motstanderlaget på banen, men bare to fra det scorende lag. Når en scorende spiller er ute, kommer nestemann inn og tar hans plass.

Etter seks gyldige kast, en over, bytter kasteren side og kaster fra den andre siden. Disse sidene har forskjellige navn, men er individuelle for hver bane og refererer som regel til viktige bygninger eller geografiske merker for den siden av banen.

Når det ikke lenger er mulig å ha et par spillere på midtsykket, dvs. når ti spillere er ute, er omgangen over og lagene bytter roller. Et lag kan også erklære seg ferdige før ti mann har falt, få. Det laget som først oppnår en poengsum som det andre laget ikke kan oppnå (fordi det har blitt ferdige med to omganger), har vunnet.

Spillere

Darren Gough bowling.jpg Cricket spilles med to lag, hver med elleve spillere. Da de to lagene til enhver tid har forskjellige roller, har spillerne i løpet av en kamp forskjellige oppgaver. I tillegg rulleres oppgaver som bowler og slagmann internt i laget etter visse regler. Derfor må alle spillerne ha et visst minstemål av evner i alle spillets aspekter. Det er allikevel vanlig å spesialisere seg på en ting.

Spillertypene er:

Bowler: Bowleren er den på motstanderlaget, eller utelaget, som kaster ballen mot pinnene. Dette er en av de viktigste posisjonene, og mange spillere er spesialister på nettopp dette. Bowlere kan rangeres på mange måter, for eksempel etter hvor mange slagmenn de har fått ut i løpet av sin Test-karriere, og på denne rangeringenleder australieren Shane Warne foran srilankeren Muttiah Muralitharan.

Billy Caffyn.jpg

Slagmann: Dette er det scorende lag, eller innelaget, sin spiller på banen. Begge spillerene er slagmenn, og de veksler på å slå. Den spilleren som ikke slår kalles ikkeslående slagmann.

I likhet med bowleren er slagmann en viktig spillertype, da det er slagmennen som scorer poeng. Derfor er også mange spillere spesialister på dette. Dog er det en viktig forskjell mellom bowlere og slagmenn - alle elleve spillere skal være slagmenn i løpet av en omgang, mens det i prinsippet bare trengs to bowlere (i praksis brukes det ofte fire eller fem). Flest poeng i Test cricket har blitt gjort av trinidaderen Brian Lara foran australierne Allan Border og Steve Waugh. John Blackham.jpg

Gjerdevokter: Dette er en av utelagets spillere. Han står bak pinnene og skal forsøke å fange baller som går forbi slagmannen men ikke treffer pinnnene direkte.

Utespiller: Dette er det resten av utelagets spillere gjør. De er plassert på srategiske punkter på banen for å prøve å fange ballen og kaste den tilbake til midtstykket, slik at slagmannen blir ute.

Det er bare bowler og slagmann som er viktige posisjoner, og alle spillere på et lag er enten spesialist i en av disse eller også veldig god i begge (en såkalt «allrounder»). Tidligere hadde man ofte en spesialisert gjerdevokter, som var dårligere til å slå enn mange av bowlerne og derfor kom inn til å slå etter dem, men tendensen er at gjerdevokteren nå må være i stand til å slå like godt som den dårligste spesialslagmannen.

I tillegg til spillerne har man dommere (umpires). Disse er det to av på banen til enhver tid: en som står bak pinnene på bowlerens side og dømmer de fleste tilfeller. Den adre dommeren står til siden for slagmannen og har et godt overblikk over hva som skjer der. I tillegg er det en tredje dommer som ikke er på banen, men som har tilgang til filmopptak av kampen, og som dømmer i saker der dommerene ikke er sikre.

Banen

cricket field parts.svger som hjelper slagmannen med å se ballen in lufta.]]

Banen i cricket er rund eller oval, og er av gress. Den er betydelig større enn en fotballbane, men banen i sin helhet brukes i mye mindre grad enn i fotball, eller andre idretter; mesteparten av handlingen skjer på midtstykket. Det er ingen fast størrelse på banen, men den er som regel rundt 150m i diameter, ofte noe mindre.

I sentrum av gressbanen er det et avlangt, rektangulært stykker kortere gress som kalles midtstykket. Dette stykket er om lag 20 meter langt og 3 meter bredt- For kortendene av banen er det plassert pinner, tre tynne søyler med kortere brikker lagt på tvers mellom to og to pinner, slik at de hviler på søylene.

Banen deles i en leg side og en off side. Dette skillet går langs en linje som deler midtsykket på langs. Off side er den siden av skillet som slagmannen holder balltreet på. Dermed varierer dette med hvilken ende av midstykket slagmannen står på og om han er venstre- eller høyrehendt.

I kortere spilltyper, som i endagskamper, er banen delt i to konsentriske ovaler, der den innerste har en radius på 27.4m fra hver pinne. Dette kalles innefeltet og brukes for å begrense utespillernes plassering.

Spillets oppdeling

En kamp er delt opp i flere deler. Hver kamp er delt opp i to eller fire omganger, avhengig av lengden. Det er like mange omganger per lag, og hver omgang varer:

så lenge det er hensiktsmessig å spille, dvs. inntil et lag har oppnådd en vinnende poengsum, eller
inntil ti spillere er ute, eller
inntil det ikker lenger er flere kast igjen (bare i kamper med begrenset antall kast), eller
inntil regn eller dårlig lys avbryter spill.

Hver omgang deler i overs, som består av seks gyldige kast. I kortere kamper består hver omgang av et bestemt antall overs.

Scoring

For å score i cricket må slagmannen slå ballen slik at han og medspilleren har tid til å bytte sider på midtstykket. Hver slik veksling er et poeng. Dersom slaget var godt, vil spillerne kunne score flere poeng på ett slag. Det er vanlig å løpe mellom 0 og 3 ganger på et slag, men slaget kan også få poeng på måtene beskrevet under.

Fire: Det er mulig å score fire poeng på normalt vis. Men langt vanligere er det at ballen ruller helt til banens ytterste grense uten at utespillerne har fått fatt i den. Da tildeles innespillerne automatisk fire poeng i stendefor de poengene de skulle ha fått ved å løpe.

Seks: På samme vis som med fire, er det mulig, men uhyre sjelden å løpe seg til seks poeng. Derimot får man automatisk seks poeng dersom ballen krysser yttergrensen på banen uten å ha vært nær bakken etter at slagmannen har slått den.

Straffepoeng: For at det ikke skal bli umulig for slagmannen å treffe ballen er det en del regler for hvordan ballen skal kastes. Dersom disse brytes er kastet ugyldig, og må gjøres om igjen. For å unngå at utelaget bare kaster ugyldige baller og dermed kaster bort tiden for innelaget, er det en rekke former for ugyldige kast som medfører straffepoeng. Dvs. at det scorende lag automatisk mottar ett poeng.

Å være ute

Cricketstumps.png.]] Det å være ute brukes her om at en slagmann blir "tatt" og dermed er ferdig med spillet for den omgangen. Det må ikke forveksles med ute som i utelaget eller utespillere. I cricket finnes det ti måter en slagmann kan tatt på:

Pol: Dersom en av utespillerne får fatt i ballen når slagmannen har slått den, uten at den har vært i bakken i mellomtiden, er slagmannen ute. Dette føres både på utespilleren og bowlerens statistikk.

Bowlet: Dersom bowleren kaster ballen på gyldig vis slik at slagmannen kunne truffet den og den i steden treffer pinnene bak slagmannen, er han ute. Dette føres på bowlerens statistikk.

LBW: LBW står for Leg-before-wicket og forekommer dersom bowleren ville ha bowlet slagmannen ut, men slagmannens ben var i veien. Dette føres på bowlerens statistikk.

Løp: Dersom en av utespillerne treffer pinnene med ballen slik at de kryssliggenede pinnene faller av mens slagmannen er midt i å score et poeng, dvs. er mellom banens to ender. Dette føres ikke på noen spiller, men det registreres hvilken spiller det var som slo ned pinnene.

Stumped: Dersom det er pinnemålmannen som tar et løp, under visse omstendigheter, kalles dette stumped. Dette føres både på bowlerens og pinnemålmannens statistikk.

Pinneslag: Dersom slagmannen på et eller annet vis slår ned sine egne pinner, er dette pinneslag. Dette føres på bowlerens statistikk.

Ballhåndtering: Dersom slagmannen håndterer ballen uten tillatelse fra utelaget, er han ute. Dette føres ingensteds.

To-slag: Dersom slagmannen slår ballen to ganger på samme kast og det var tydelig at det var for å score poeng og ikke bare for å forsvare pinnene, kalles dette to-slag. Dette føres ingensteds.

Hindrer utespill: Dersom slagmannen på noen måte med overlegg forsøker å hindre utespillerne fra å gjøre sin del av spillet, er han ute. Dette føres ingensteds.

Tid: Hvis en ny slagmann ikke er på banen innen tre minutter etter at den forrige ble tatt, er han ute. Dette føres ikke.

Spillets avslutning

En cricketkamp kan avsluttes på en av flere forskjellige måter:

Seier: et av lagene har oppnådd flere poeng enn det andre etter at alle omganger er fullførte.

Likt: etter at alle omganger er fullførte er poengsummene nøyaktig like. Da poengsummene som regel er mellom 100 og 600 poeng, og gjerne mer, inntreffer dette uhyre sjeldent.

Uavgjort: Dersom ikke alle omganger er ferdige etter at tidsfristen er utgått, eller dersom regn eller dårlig sikt gjør at kampen ikke kan fullføres, er kampen uavgjort.

Forskjellige typer cricket

Det er opptil flere forskjellige typer cricketkamper. Alle føger mer eller mindre de samme reglene, og de samme spillerene spiller gjerne forskjellige kamper. Hovedforskjellen er lengde. Hoveddtypene er:

Testkamper: Testkamper, som først ble spilt i 1877, er den lengste formen for cricketkamper. De spilles kun internasjonalt, og varer i opptil fem dager, med fire omganger. Bare de beste landslagene spiller testkamper. Fra 2000 har disse vært: Australia, England, India, Pakistan, Sør-Afrika, New Zealand, Sri Lanka, de karibiske øyer, Zimbabwe og Bangladesh. Kenya ble vurdert for opptak som testnasjon nummer elleve en stund, men turbulens rundt laget har svekket dets posisjon.

Endagskamper (ODI): endagskamper er kortere, og varer som navner tilsier kun i en dag (seks timer). Endagskamper er naturligvis mer publikumsvennlige, og er ofte nerverpirrende saker, med intenst spill. Endagskamper har kun to omganger, og disse har et begrenset antall overs, normalt 50 per omgang.

Førsteklassescricket: førsteklassescricket er et litt mer vrient emne. Førsteklassescricket defineres som et lengre kamp, minst tre dager, med to omganger per lag, på naturlig gress. Testkamper regnes også, formelt, som førsteklassescricket; det samme gjør toppseriekamper i Testnasjonene. For at en kamp skal kunne være førsteklassescricket, må begge lagene være fullverdige medlemmer av ICC med rett til førstklassesspill. Dette er landslagene, samt de fleste profesjonelle klubber og fylkes-/regionslag i testnasjonene, samt tolv ikke-Testnasjoners landslag som spiller i den interkontinentale cupen.

Utstrekning

Cricket er i hovedsak populært i gamle engelske kolonier. I tillegg til testnasjonene og Kenya er spillet nokså utbredt i De Forente Arabiske Emirater. Spillet spilles i nesten samtlige vest-europeiske land, men i Europa har kun England, som regnes som nummer to nest etter Australia, testnasjonstatus. Blant de vesteuropeiske land som ikke har teststatus hører Nederland, Skottland og Irland, men disse har alle kvalifisert seg for VM i 2007.

Cricket er ikke så populært som fotball i England, da det krever en del av publikum. Det opplevde imidlertid en sterk oppgang i popularitet i 2005 da England vant The Ashes-serien, en fem-kampers testturnering som spilles mot Australia, for første gang på atten år.

De ti testnasjonene er Australia, Bangladesh, England, India, New Zealand, Pakistan, Sri Lanka, Sør-Afrika, de vestindiske øyer (som konkurrerer samlet) og Zimbabwe. I tillegg spiller Amerikas forente stater, Bermuda, Canada, de forente arabiske emirater, Irland, Hong Kong, Kenya, Namibia, Nepal, Nederland, Skottland og Uganda førsteklassescricket i den interkontinentale cupen.

Cricket reguleres internasjonalt av det internasjonal cricketforbundet (ICC) som har hovedkvarter i Dubai, og som har medlemmer fra hver at testnasjonene. Fulle medlemmer av ICC har rettigheter til de fleste kamper, og testnasjoner kan spille alle slags kamper. Det finnes to rangeringer under fullt medlemskap, og det er meget strenge krav for å flytte opp i rangeringen.

I Norge spilles spillet i all hovedsak av pakistanske innvandrere. Norge ligger meget lavt på den internasjonale rangeringen, men er blant de beste i sin klasse, med en lang rekke seirer. I 2006 skal Norge spille i B-EM, som består av seks lag rangert rett under de beste seks i Europa.

Dekning i media

Cricket er en meget populær sport i alle testnasjonene, og dekkes både i fjernsyn og andre media. I England er fotball mer populært, men store TV-stasjoner setter gjerne av 30 timer sendingstid til å dekke en testkamp, og det ble store protester både på internett og i parlamentet da det engelske cricketforbundet solgte rettighetene til alle engelske testkamper til betalingskanalen Sky Sports. De fleste engelske aviser dekker cricket - både innenlandsk og utenlandsk - som en stor del av sportsdelen, og kamper kommenteres direkte på radio.

I Norge har kun en eneste kamp blitt dekket på fjernsyn - finalen i NatWest-turneringen i England 2004, som ble spilt mellom New Zealand og de vestindiske øyer.

Terminologi

Som nevnt innledningsvis har cricket et stor mengde innfløkt og ofte ulogisk terminologi som er et resultat av flere hundre år med endinger i spillet. Dette har aldri vært oversatt til norsk i fullstendig form, og den terminologien som brukes i denne artiklen må ingenlunde betraktes som den offisielle norske. I norske cricketkamper brukes ofte engelsk, eller også urdu, da de aller fleste spillerne snakker disse språkene.

Liste over terminologi som har blitt oversatt i denne artikkelen med de engelske navnene:

Banen: cricket field
Midtstykket: pitch
Pinnene: wickets
Balltre: bat
Slagmann: batsman
Gjerdevokter: wicket keeper
Utespiller: fielder
Dommer: umpire
Poeng: run
Omgang: innings
Likt: tie
Uavgjort: draw
Endagskamper: One-day Internationals (ODI)
Førsteklassescricket: first-class cricket
Fylkescricket: County cricket
Straffepoeng: extras
Pol: Caught
Bowlet: bowled out
Løp: run out
Pinneslag: hit wicket
Ballhåndtering: handled the ball
To-slag: hit the ball twice
Hindrer utespill: Obstructing the field
Tid: Timed out.

Se også