Charles Darwin

Charles Darwin.jpg Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809, død 19. april 1882) var en betydningsfull britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme). Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk.

Oppvekst

Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount (nå en del av Shrewsbury) som Robert og Susannah Darwins (født Wedgwood) femte barn (av seks). Hans far og farfar var leger og botanikere. Hans farfar, Erasmus Darwin, var filosof og en tidlig forkjemper av evolusjonstanken. At farfaren prøvde seg på evolusjonære teorier hadde ingen betydning for sønnesønnen.

16 år gammel begynte Charles å studere medisin i Edinburgh (1825–27), men Charles greide ikke all oppskjæringen av dyr og mennesker og sluttet. Fra 1827 til 1831 studerte han teologi i Cambridge. Ved siden av disse studiene leste han naturhistorie (dvs. biologi og geologi) på egenhånd og fulgte forelesninger og deltok på ekskursjoner. Kunnskapene og kontaktene som disse hobbyene brakte med seg, førte til at kaptein Robert FitzRoy engasjerte Darwin som naturforsker og gentleman companion for jordomseilingen med HMS «Beagle».

Reisen med HMS «Beagle»

Reisen med «Beagle» varte fra 27. desember 1831 til 2. oktober 1836. Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som Australia og Galápagosarkipelet. Det som i utgangspunktet interesserte ham mest, var marine virvelløse dyr. Men han ble også svært opptatt av geologi, spesielt fordi han underveis leste Charles Lyells lærebøker Principles of Geology.

Livet etter reisen

Darwin skrev en populærvitenskapelig beretning om reisen (best kjent som The Voyage of the Beagle), som ble veldig populær. Han var dessuten redaktør for et flerbindsverk om jordomseilingens vitenskapelige obseravsjoner. Det som bragte ham stor vitenskapelig anerkjennelse – og grunnla hans ry som forsker – var hans geologiske publikasjoner: Darwin hadde bl.a. forstått at korallrev blir dannet som følge av havbunnens senkning og korallenes vekst. Etter disse publikasjonene holdt han i flere år på med systematiske undersøkelser av rankeføttinger. Han foreslo et helt nytt system for denne gruppen, som allerede antydet de evolusjonære tankene han ruget på.

I 1839 giftet Darwin seg med Emma Wedgwood, og sammen flyttet de fra London til Downe. Samme år ble deres første sønn William Erasmus født. Mellom 1841 og 1856 fikk ekteparet ytterligere ni barn (Anne Elizabeth, Mary Eleanor, Henrietta Emma, George Howard, Elizabeth, Francis, Leonard, Horace og Charles Waring). Tre av barna døde i ung alder.

I mange år av sitt liv slet Darwin med helsa. Han var plaget av magesmerter, kvalme og andre, uklare symptomer. Sykdommen, som legene aldri klarte å diagnostisere eller helbrede, gjorde over lange perioder et vanlig liv umulig for ham.

Evolusjonsteoriens far

Under hele reisen med HMS Beagle trodde Darwin fremdeles på artenes uforanderlighet. Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for evolusjon. Det var først og fremst hans biogeografiske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom faunaen og floraen i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli tilpasset til de landområdene de oppholdt seg i.

Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste Thomas Malthus’ Essay on the Principle of Population. Han skjønte da at individene i enhver populasjon måtte konkurrere om knappe ressurser, og at denne prosessen – sammen med variabilitet og arv – kunne lede til evolusjonære endringer. Denne prosessen ligner meget på dyre- eller planteavl, også omtalt som kunstig seleksjon, bare at den foregår over veldig store tidsperioder. Darwin valgte derfor å kalle prosessen naturlig seleksjon. Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Boken, som kom ut i 1859 og het Artenes opprinnelse, revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. (Se artiklene om Artenes opprinnelse og darwinisme for flere detaljer.)

Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til Thomas Henry Huxley, som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Selv fortsatte han å publisere banebrytende bøker, blant annet om samevolusjon, kunstig og seksuell seleksjon, komparativ etologi, polymorfisme, fysiologi og økologi.

Bokutgivelser

The Zoology of the Voyage of H.M.S. Beagle (redaktør, 1838–43)
Journal of Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H.M.S. Beagle, under the Command of Captain Fitzroy, R.N., from 1832 to 1836 (1839; senere utgaver under titlene The Voyage of a Naturalist round the World og The Voyage of the Beagle)
The Structure and Distribution of Coral Reefs (1842)
Geological Observations on the Volcanic Islands, Visited during the Voyage of H.M.S. Beagle (1844)
Geological Observations on South America (1846)
A Monograph on the Sub-Class Cirripedia, with Figures of All the Species (1851–54)
On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)
The Various Contrivancies by which British and Foreign Orchids Are Fertilised by Insects, and on the Good Effects of Intercrossing (1862)
The Variation of Animals and Plants under Domestication (1868)
The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871)
The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872)
Insectivorous Plants (1875)
The Effects of Cross and Self-Fertilisation in the Vegetable Kingdom (1876)
The Different Forms of Flowers on Plants of the Same Species (1877)
The Power of Movement in Plants (1880)
The Formation of Vegetable Mould through the Action of Worms, with Observations on Their Habits (1881)

Lenker