article

Bystatus innebærer at en kommune, et område e.l. kan kalle seg «by». Det materielle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land.

Norge


I Norge ble bystatus opprinnelig gitt av Kongen i form av kjøpstadsrettigheter, til tettsteder som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som ladested eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med rettsvesen og forvaltning, og enerett til å drive næringsvirksomhet i det omkringliggende området.

For å få bystatus må en kommune ha minst 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.* Det er opp til kommunestyret å vedta om kommunen skal ha bystatus, som i dag ikke medfører noen rettsfølger.

Engelsktalende land


Generelt for engelsktalende land er at man har to typer byer – town og city. Begrepene kan ofte oversettes som henholdsvis «småby» og «storby», men størrelsen er ikke alltid en indikasjon på status. Flere byer som har status som city er små etter dagens målestokk, og fikk sin opphøyede status i en tid hvor de var store relativt sett, eller som en slags belønning. Man finner også eksempler på towns som er store, men som av forskjellige grunner ikke har oppnådd den høyere statusen. Dette gjelder for eksempel noen av de nye byene i England, som ble opprettet på 1960- og 1970-tallet for å tett befolkede storbyer; enkelte av disse har vokst seg store men flere har ennå ikke fått hevet sin status.

Storbritannia

Bystatus innvilges av monarken i et kongelig charter. For å oppnå status som city kreves det normalt noe spesielt, som for eksempel at det ligger en katedral i byen. Byer som fikk status som city i middelalderen kan være små; den minste er St David's i Wales, med omkring 2000 innbyggere (2004), som er city nettopp fordi den er en katedralby. På den annen side er det ikke et absolutt krav at man har en katedral; dette gjelder f.eks. Milton Keynes. For å oppnå status som town, i motsetning til landsby (village eller hamlet) var kriteriet normalt at det fantes et etablert marked.

I Skottland brukes fortsatt betegnelsen burgh på enkelte historiske byer. Disse har samme status som en town ellers i Storbritannia.

I flere engelske byer har man en spesiell situasjon hvor et distrikt har fått status som city, mens det fortsatt eksisterer flere byer (towns) og landsbyer innenfor denne enheten. De gamle enhetene har da gjerne et visst selvstyre, tilsvarende det bydeler kan ha andre steder, mens storbyen har et overordnet ansvar.

Amerikas forente stater

I USA kan bystatus gis av delstatsmyndighetene eller ved folkeavstemning.

Se også


Byer

 

This article is licensed under the GNU Free Documentation License. It uses material from the "Bystatus".

Home Pageartsbusinesscomputersgameshealthhospitalshomekids & teensnewsphysiciansrecreationreferenceregionalscienceshoppingsocietysportsworld