Bystatus innebærer at en kommune, et område e.l. kan kalle seg «by». Det materielle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land.
I Norge ble bystatus opprinnelig gitt av Kongen i form av kjøpstadsrettigheter, til tettsteder som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som ladested eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med rettsvesen og forvaltning, og enerett til å drive næringsvirksomhet i det omkringliggende området.
For å få bystatus må en kommune ha minst 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.* Det er opp til kommunestyret å vedta om kommunen skal ha bystatus, som i dag ikke medfører noen rettsfølger.
I Skottland brukes fortsatt betegnelsen burgh på enkelte historiske byer. Disse har samme status som en town ellers i Storbritannia.
I flere engelske byer har man en spesiell situasjon hvor et distrikt har fått status som city, mens det fortsatt eksisterer flere byer (towns) og landsbyer innenfor denne enheten. De gamle enhetene har da gjerne et visst selvstyre, tilsvarende det bydeler kan ha andre steder, mens storbyen har et overordnet ansvar.
I USA kan bystatus gis av delstatsmyndighetene eller ved folkeavstemning.
This article is licensed under the GNU Free Documentation License.
It uses material from the
"Bystatus".
Home Page • arts • business • computers • games • health • hospitals • home • kids & teens • news • physicians • recreation• reference • regional • science • shopping • society • sports • world