By

Related Topics:
By_Type :: By_Topic :: Byrd :: Byrne :: By_Decade :: By_Artist :: By_Title :: By_Region :: By_Release :: By_Ethnic_Group

En by er et bebygd sted av en viss størrelse eller viktighet. Å gi en klar definisjon på hva som er en «by» og hva som heller er et «tettsted», eller «landsby» som det også kalles i en del land, er vanskelig. En by er en politisk eller administrativ enhet i de fleste land, kjennetegnet av at det ved siden av boliger finnes tjenesteytende handel, håndverksbedrifter, oftest noe industri, og ofte en form for representasjon av sentralstaten i form av skattekontor og domstol. Begrepet tettsted er laget som et alternativ til det administrative begrepet «by». Et tettsted er definert av sammenhengende tettbebyggelse, ikke av de administrative grenser.

Byens karakter

Det er ikke nødvendigvis antallet innbyggere som avgjør om et sted er en by. I Ungarn finnes det landsbyer med 50 000 innbyggere. Ved siden av det som er nevnt i innledningen har en by gjerne husene bygd slik at de danner gaterom og torgrom. Dette gjelder i mindre grad mange av USAs byer, der parkeringsplasser rundt hver bygning gjør byrommet dårlig definert. I en by er det også flere håndverkere og utsalgssteder å velge mellom, ofte innen samme bransjer. Det finnes ofte politi, domstoler, fengsler, overnattings- og serveringssteder. Gjerne parker, og kanskje et foreningsliv som innebærer flere ulike klubber og foreninger.

En by kan heller ikke spres utover et for stort område i forhold til befolkningens størrelse, slik vi har sett det fra mange steder i USA, og etterhvert ellers i den vestlige verden. Det er bygget kjøpesentre for å gi innbyggerne muligheten til å handle i et kontrollert bymessig miljø, men det egentlige byrommet har klare fordeler fremfor dette. Blant annet estetisk variasjon, større fleksibilitet, blandingen av virksomheter som bensinstasjon, sykkelverksted, restaurant, dagligvarebutikk, gullsmed, park, trykkeri, bank, trygdekontor, kirkegård, havn osv. En av byens sterkere kvaliteter har brakt byen på mote igjen, nemlig byens nærhet til alt.

Byens historie

Man regner Ur fra ca 10 000 f.Kr. som den første byen. Det fantes byer i det som er dagens Pakistan med teglstensbygninger, innlagt vann og avløp for 5 000 år siden (Mohenjo-Daro). Enkelte flere tusen år gamle byer finnes ennå i dag, slik som Istanbul, Jeriko, Bagdad, Damaskus, Jerusalem og Roma.

Byer i Norden og andre land

Byer er som oftest egne politiske enheter, eller de er enheter som utgjør byen med omland. Inntil for ganske få år siden (i Norge til 1960, Sverige til 1970 og Finland til 2000) ble byenes interesser regnet som så spesielle at byene bare styrte over selve byen, og aldri over omlandet, slik det fortsatt er i mange land.

Kirken er en viktig faktor i vestens byer. Ved siden av at noen byer har en del av sin opprinnelse i klostre eller kirker, kalles byer med domkirke gjerne «stiftsby». I England er det tradisjonelt slik at byer med domkirke (cathedral) kalles for «city», mens andre byer kalles «town». I USA har hver delstat et lovverk om «hamlet», «village», «township», «town» og «city».

Byer i Norge

Det er usikkert hvilken by som er Norges eldste, men lenge ble Tønsberg regnet som landets eldste. Nyere arkeologiske utgravinger tyder på at Kaupang er Norges eldste bybebyggelse. De tre største byene etter innbyggertall er Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo er også den største byen regnet etter tettstedets utstrekning, og strekker seg over flere kommuner. Den største bykommunen etter areal er Tromsø. Tettstedet Oslo strekker seg langt ut over den administrative byen eller kommunen Oslo, mens tettstedet Tromsø bare utgjør en liten del av kommunen Tromsø.

Tidligere hadde man flere typer tettsteder, bl.a. ladesteder og byer. Det var en omstendelig prosess å få bystatus, særlig fordi det var mange ulike krav til en by i forhold til hva som krevdes av et tettsted. I dag er det 93 byer i Norge, og kommunestyret kan selv vedta å kalle tettstedet for by hvis stedet har flere enn 5000 innbyggere, har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. (kommuneloven § 3). Bystatus medfører i dag ingen rettslige konsekvenser.

Byenes fremtid

Det er ikke mange år siden landet var idealet, idag foretrekker majoriteten byen. Men selv da landet var idealet vokste byene, men oftest gjennom soveområder med flerboligbygg langt fra byenes sentrale deler. Noen av disse soveområdene ble kalt drabantbyer, fordi de hadde et supermarked eller kjøpesenter. De fleste måtte allikevel reise inn til sentrum for å arbeide eller få utført nødvendige tjenester.

Se også