Ordet alfabet kommer av de to første bokstavene i det greske alfabetet: Alfa og beta.
Et alfabet er en ordnet rekke av skrifttegn hvor hvert tegn representerer en lyd i et talespråk. Slike skrifttegn kalles bokstaver.
I enkelte sammenhenger brukes ordet også om tegnsett som omfatter flere skrifttegn enn bokstaver, f.eks. morsealfabetet.
Alfabet | Alphabet | أبجدية | Alfabetu | Алфавіт | Lizherenneg | Азбука | Alfabet | Алфавит | Abeceda | Alfabet | Alphabet | Tähestik | Αλφάβητο | Alphabet | Alfabeto | Alfabeto | Alfabeto | Alphabet | Alfabeto | 음소 문자 | Alfabet | Stafróf | Alfabeto | אלפבית | ანბანი | Lytherennek | Alefbet | Abecedarium | Alfabēts | Abėcėlė | Ábécé | Aksara | Alfabet | アルファベット | Alfabet | Alphabet | Alfabet | Alfabeto | Alfabet | Алфавит | Alfabeti | Alfabbetu | Alphabet | Abeceda | Abeceda | Aakkoset | Alfabet | Alpabeto | நெடுங்கணக்கு | อักษร | Ko e motu'alea | Alfabe | Алфавіт | 字母