Blodhund (FCI #084) er en stor og meget gammel hunderase som stammer fra Belgia. Den regnes som en viktig stamfar for dagens drivende hunder. Rasen er også kjent som Sankt Hubertshund mange steder i verden.

Opprinnelse og alder

---

Navnet blodhund kommer ikke av rasens egenskaper til å spore blod, men stammer fra det engelske uttrykket «blooded hound» som oversatt betyr nobelt blod, underforstått renraset hund. Navnet stammer fra 1300-tallet, men rasen er ennå eldre.

Blodhunden skal ha oppstått i Ardennesdistriktet i Belgia på 900-tallet, der en munk med navnet Hubertus (egentlig François Hubert) drev med oppdrett av store jakthunder, basert på lokale hunder som hadde eksistert i området siden 600-tallet. Hubertus ble senere den første biskop av Liège, og utnevnt til helgen etter sin død. Siden ble disse hundene spredd utover Europa, der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Blodhunden ble bragt til England med Vilhelm Erobreren på 1000-tallet, og den ble flittig brukt som jakthund i Frankrike fram til Ludvig den helliges tid (1226–1270).

Rasens rykte som en særlig god sporhund stammer imidlertid trolig fra USA, dit den kom ganske tidlig etter at innvandringen fra Europa begynte. Den ble spesielt populær i sørstatene, der den ble brukt til å spore opp rømte slaver. Siden ble den også benyttet til å spore opp fanger som hadde rømt.

I moderne tid har oppdrettere i såvel USA og Storbritannia, som i hjemlandet Belgia vært viktige for rasens utvikling og eksistens. I dag regnes den også som støverrasenes viktigste stamfar.

Utseende, anatomi og fysikk

---

Bloodhound 423.jpg Blodhunden er den største av alle støverne. Den er en langstrakt, stor og massiv hund med ganske mye løshud. Hodet er stort på alle vis, men ikke bredt. Det er fult av rynker og skrukker. Tydelig markert nakkeknøl, lange brede kjaker og et kjeveparti som har hengende løse lepper. Ørene er lavt ansatt og meget lange, hengende framover mot kjaken. Muskuløs langstrakt hals. Kroppen er bred og langstrakt. Brystet dypt og bredt og buklinjen noe opptrukket. Bred og meget kraftig rygg og massivt lend. Muskuløse bein og en kraftig benstamme som ender opp i runde, sterke labber. Halen bæres i en elegant bue over rygglinjen, uten å berøre ryggen.

Pelsen er kort og relativt grov på kroppen, men myk og slikeaktig på hodet og på ørene. Sort og brun (tan) foretekkes, men ensfarget rødbrun og brun med gule tegninger er også tillatt.

Hannene blir ca. 64-72 cm i skulderhøyde og skal veie omkring 46-54 kg. Tispene blir ca. 58-66 cm i skulderhøyde og skal veie omkring 40-48 kg. Idealhøyden er henholdsvis 68 og 62 cm.

Bruksområde

---

Blodhunden ble opprinnelig avlet som en drivende jakthund som jaget hjort og villsvin i flokk, men den har på grunn av sin fantastiske luktesans og sitt utrettelige pågangsmot blitt mer av en ren sporhund og regne. Den regnes av de fleste som «verdens beste sporhund», men denne staute og stolte hunden har også en rekke andre brukshundegenskaper. Ikke minst som tjenestehund. Blodhund er også en ypperlig familiehund.

Blodhunden er ikke særlig hurtig, men svært utholdende og besluttsom. Den kan spore lenger enn noen annnen hund

Lynne og væremåte

---

Blodhunden er en stor, stø og modig hund som egener seg ypperlig som familiehund i en aktiv familie. Den er vennlig, rolig, lojal og trofast, og regnes som svært flink med barn. Den er reservert ovenfor fremmede, men normalt aldri aggressiv. Blodhunden trenger tålmodig og vennlig, men streng dressur. Den trenger mye mosjon og bør få rikelig med oppgaver for å trives maksimalt.

Annet

---

Pelsen må børstes regelmessig. På grunn av hudfoldene og de lange ørene trenger denne hunder regelmessig ettersyn og renhold, også av øynene.

Hunderaser | Blodhund | Bloodhound | Bloodhound | Chien de Saint-Hubert | Bloodhound | Bloodhound | Blodhund