Blodcellene, eller blodlegemene, utgjør ca. 45 % av blodets volum og kan deles inn i tre hovedtyper; røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter).

Røde blodceller (erytrocytter)

Hemoglobinmolekylet består av to deler;

• Globindelen, som er bygd opp av fire polypeptidkjeder, der to og to av kjedene er like.
• Fire hemgrupper, der hver hemgruppe har et jernatom i midten, og er i tillegg bundet til en av peptidkjedene.

De fire hemgruppene i hemoglobinet gjør det mulig for hver erytrocytt å binde fire O₂-molekyler til seg. Hemoglobinet er dessuten grunnen til at fargen på blodet er rødt.

Det kan bli produsert for få røde blodceller ved:

• Jernmangel.
• Folinsyremangel.
• Vitamin B12-mangel.
• Kroniske sykdommer, som leddgikt, nyresvikt, leversykdom, alkoholmisbruk, lavt stoffskifte, alvorlige infeksjoner, og kreft – som for eksempel leukemi.
• Sjeldne blodsykdommer som thalassemi, ringsideroblasia og aplastiskanemi.

99 % av alle blodceller i kroppen er røde (resten er hvite, eller er blodplater). Røde blodceller mangler en kjerne, og er nærmest små poser fylt med hemoglobin. 45 % av blodet er røde blodceller; 35 % av disse er hemoglobin, mens resten er vann.

Jern, vitamin B12 og folinsyre er viktige for dannelsen av røde blodceller. Cellene dannes i beinmargen, og regulerer hormonet erythrpoiton. Kroppen produserer mer blodceller hvis det er behov for det. De lever opp til 120 dager. Menn har vanligvis blod verdier under 17 g/dl, mens kvinner normalt har verdier under 16 g/dl. Menn har høyere blodverdier fordi de har et høyere testosteronnivå i kroppen. Testosteronet påvirker produksjonen av blodceller.

Reticulocytter er celler som er i forstadiet til å bli røde blodceller. Dersom andelen av reticulocytter ligger mellom 0 - 0,2 prosent vil det enten bety at du er alvorlig syk, og ikke produserer blodceller, eller at det er en annen unaturlig årsak til det.

Nedbrytning av røde blodceller

Hvert eneste sekund pumpes blodet hurtig rundt i kroppen din. De røde blodcellene sørger for å frakte oksygen til hver eneste av kroppens 5000 milliarder celler. Samtidig er de hvite blodcellesoldatene alltid beredt til å smyge seg ut av blodbanen for å oppspore og drepe inntrengere som virus og bakterier.

De røde blodcellenes oppgave er å transportere oksygen til alle kroppscellene. For å få tak i oksygen må de innom lungene. Når du puster inn og fyller lungene med luft, kommer oksygenet ned i de mange millioner små lungeblærene, alveolene. Rundt hver eneste alveole ligger en blodåre som er så liten at bare én og én rød blodcelle kan passere om gangen, så her må de gå i kø. Gjennom små åpninger i blodåreveggen og alveoleveggen kan de kvitte seg med avfallsstoffer (karbondioksid) og samtidig fylle opp oksygentankene. Når du puster ut, blir lungene kvitt karbondioksidet. Denne prosessen kalles gassutveksling.

Deretter strømmer blodet til hjertet for å bli pumpet ut i kroppen igjen. Runden blodet tar fra hjertet til lungene og tilbake til hjertet igjen kalles det lille kretsløpet. Etterpå pumpes blodet ut i resten av kroppen, hodet, armene og beina.

Røde blodceller er runde, litt flattrykte på midten og likner på en liten knapp. De finnes i enorme mengder; fem millioner røde blodceller per kubikkmillimeter blod. Blodcellen lever i fire måneder. Hvert sekund går minst to millioner av dem til grunne, og samtidig må like mange lages for at kroppen til en hver tid skal ha nok. Hvis du tenker deg at vi la alle de røde blodcellene utover et område, ville overflaten deres dekke gulvet i cirka tretti tre-roms leiligheter.

De hvite blodcellene er en del større enn de røde, og det finnes derfor langt færre av dem. De hvite blodcellene lever bare i noen få dager. Blodplatene er de minste cellene i kroppen, de er ikke ordentlige celler engang, men rester etter noen kjempestore celler som finnes i beinmargen. Under normale, fredelige forhold er de diskosformede.