Blodåre

Arteriessystem.png Blodårene er del av sirkulasjonssystemet, hvis oppgave er å være en transportåre for blod i en organisme. Arterier og vener er blodårer som transporterer blod henholdsvis fra hjertet til kroppen og fra kroppen til hjertet.

Typer

Blodårer finnes i forskjellige størrelser og konfigurasjoner:

Arterier
- Aorta (hovedpulsåren, kroppens største arterie, som transporterer blod vekk fra hjertet)
- Avgreninger fra aorta, som f.eks. arteria carotis communis, arteria subclavia, truncus coeliacus, arteriae mesentericae, arteria renalis og arteria iliaca communis.
Arterioler
Kapillærer (kroppens minste blodårer)
Venyler
Vener
- Store samle-vener, som f.eks. vena subclavia, vena jugularis, vena renalis og vena iliaca.
- Venae cavae (kroppens to største vener, hulvenene, som leder blodet tilbake til hjertet)

Blodårene benevnes som arterielle eller venøse, avhengig av om strømretningen i blodåren er i retning fra eller til hjertet. Begrepet «arterielt blod» henspeiler allikevel på blod som er mettet med oksygen, selv om arteria pulmonalis frakter «venøst blod» og blodet i vena pulmonalis er rikt på oksygen.

Anatomi

Alle blodårer har den samme histologiske struktur. Bekledning av den indre overflate er av endotel, utenfor dette finner man subendotelielt bindevev. Deretter følger et lag med muskelvev av typen glatt muskulatur, som er velutviklet i arterier. Ytterst finner man et nytt lag med bindevev, som kalles adventitia, som bl.a. inneholder nerver som forsyner muskulaturen i karveggen, samt små kapillærer (i større arterier) som sørger for blodforsyning til selve karveggen.

Kapillærer består av ikke stort mer enn et lag endotel og enkelte ganger litt bindevev.

I anatomi, begrepet som brukes når en blodåret flyter sammen med en annen for å danne en region med diffus blodforsyning, er kjent som en anastamose. Dette er viktig i forskjellige områder av en organisme, ettersom blokkering av en blodåre kan kompenseres ved at de andre blodårene i anastomosen kan besørge blodforsyning til det angjeldende organ/vev.

Fysiologi

Blodårene do not actively engage in the transport of the blood (they have no appreciable peristaltikk), but arteries - and veins to a degree - can regulate their caliber by contraction of the muscular layer. This determines the blood flow to particular downstream organs, and is determined by det autonome nervesystem. Vasodilation and vasoconstriction are also used antagonistically as a method of termuregulering in homeotermiske organismer.

Oksygen (bundet til hemoglobin i rød blodlegemer) is the most critical nutrient carried by the blood. In all arteries apart from the pulmonary artery, haemoglobin is highly saturated (95-100%) with oksygen. In all veins apart from the pulmonary vein, the haemoglobin is desaturated at about 70%. (The values are reversed in the pulmonary circulation.)

Blodtrykket uttrykkes vanligvis i millimeter kvikksølv (1 mmHg = 133 Pa). I arteriesystemet, this is usually around 120 mmHg systolic (high pressure wave due to contraction of the heart) and 80 mmHg diastolisk (low pressure wave). In contrast, pressures in the venous system are constant and rarely exceed 10 mmHg.

Vasokonstriksjon er konstriksjon av blodårer (narrowing, becoming smaller in cross-sectional area) by contracting the vascular smooth muscle in the vessel walls. It is regulated by vasoconstrictors (agents that cause vasoconstriction). These include paracrine factors (e.g. prostaglandins), a number of hormoner (e.g. vasopressin ogangiotensin) og nevrotransmittere (e.g. adrenalin) from the nervous system.

Vasodilasjon is a similar process mediated by antagonistically acting mediators. The most prominent vasodilator is nitrittoksid (termed endothelium-derived relaxing factor for this reason).

Permeability of the endotel is pivotal in the release of nutrients to the tissue. It is also increased in inflammasjon in response to histamin, prostaglandiner og interleukiner, som fører to most of the symptoms of inflammasjon (swelling, redness and warmth).

Blodårenes betydning ved sykdom

Blodårene play a role in virtually every medical condition. Kreft, for example, cannot progress unless the tumor causes angiogenese (dannelse av nye blodårer) to supply the malignant cells' metabolic demand. Atherosclerosis, the formation of lipid lumps (atheromas) in the blood vessel wall, is the prime cause of cardiovascular disease, the main cause of death in the Western world.

Blodårepermeabilitet er forhøyet ved inflammation. Damage, due to trauma or spontaneously, may lead to blødning. In contrast, occlusion of the blood vessel (e.g. by a ruptured atherosclerotic plaque, by an embolised blood clot or a foreign body) leads to downstream ischemia (insufficient blood supply) and necrosis (tissue breakdown).

Vaskulitt er en inflammasjon i åreveggen, som kan skyldes f.eks. autoimmun sykdom eller infeksjon.

Se også

Anatomi

Gourt Home::Gourt :: Blodåre

Typer

Anatomi

Fysiologi

Blodårenes betydning ved sykdom

Se også