Bhutan

Related Topics:
Bhutan

Kongedømmet Bhutan er et land i Himalaya, lukket inne mellom India og Kina. Landet er i noen grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil 1961 var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.

Det nasjonale navnet Druk Yul betyr Tordensdrakens rike. Leddet Druk brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel» Druk Gyalpo, flyselskapet Druk Air og internettselskapet DrukNet.

Natur

Bhutan thopographic.jpg Bhutan er et fjelland i sør-skråningen av Himalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca 4 000 moh og høyere. Landets høyeste fjell er Kula Kangri (7 554 moh) og Gangker Punsum (7 570 moh).

Klima

Nordøstlige vinder opp til kuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet Druk Yul, Tordendrakens rike.

Landet har tre distinkte klimasoner:

De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5° C, og lite nedbør.
En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden Thimphu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. Monsunregn, 600-1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15° C og 26° C i juni-september; fra -4° C opp til 16° C i januar.
En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh lengst sør i landet, ca 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca 7 800 mm. Temperaturer mellom 15° C og 30° C året rundt, noen ganger opp mot 40° C om sommeren.

Vann

I dalene som går fra nord til sør, renner elver som har sitt utløp i Brahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut i Bengalbukta. Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport om få år vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.

Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen. Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Bramaputras folkerike elvesletter.

Bhutan har fem vassdrag:

Nyera Ama Chhu er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver.
Drangme Chhu er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene Kuri Chhu og Kulong Chu. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene Mangde Chhu (i Trongsadalen) og Bumthang Chhu i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles Manas Chhu på sin vei inn i India.
Puna Tsang Chhu - også kalt Sankosh - har sitt utspring fra bre-elvene Mo Chhu og Pho Chhu i Gasa i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang.
Wang Chhus kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene Ha Chhu i Haadalen, Pa Chhu forbi Paro og Thim Chhu forbi Thimphu. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene.
Amo Chhu - eller Torsa Chhu lenger sør - er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom Chumbidalen vest i landet, forbi Phuentsholing.

Navneleddet Chhu betyr elv.

''Kart over breer og bresjøer RAO Online

''Kart over vannkraftanlegg

Planteliv

Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike platearter registrert. Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som nasjonalparker og andre vernekategorier

''kart over verneområder.

300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet Lho Jong Men Jong, «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som jordbær, kirsebær og epler. Bhutan har 50 arter rhododendron, flere enn noe annet land, og ca 600 ulike orkidearter.

Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med hamp, saltre, skruepalmer, kjempebambus og banantrær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler.
I den tempererte sonen vokser blant annet gran, skarntyde, sypresser, furu og einer.
I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter.

Blå valmuesøster Meconopsis betonicifolia (på dzongkha euitgel metog hoem) er Bhutans nasjonalblomst. Plantene kan bli opptil 1 meter høye, vokser omkring 3500 - 4500 m.o.h., og er monokarp, det vil si at den blomstrer bare én gang, etter flere års vekst. Planten var lenge ansett som en ubekreftet myte, inntil den britiske botanikeren George Sherriff fant planten i Sakteng i Øst-Bhutan i 1933.

Bhutans nasjonaltre er cupressus funebris (norsk kinesisk sedertre; engelsk weeping cypress) som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje.

Menocopsis.org om Blue Poppy'', Blå valmuesøster

''Norsk/internasjonal botanisk forskningsreise til Bhutan

Dyreliv

RedPanda.jpg.]] I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter, Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret» takin. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet.

Asiatisk svartbjørn og rød panda er karakterarter, sammen med sambar landets største hjortedyr og muntjac [http://en.wikipedia.org/wiki/Muntjac, kjent som ’’den bjeffende hjorten’’. Andre karakteristiske dyrearter er rhesusaper, langurer, spesielt Golden Langur (Trachypithecus geei), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene.

Elefanter, og tigre finnes flere steder, men særlig i Royal Manas National Park. Snøleoparden lever i høytliggende områder, men følger etter sitt favorittbyttedyr, den blå sauen bharal til lavereliggende områder om vinteren.

Fugler

Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente er svarthalstrane (Grus nigricollis) ^*, en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore; hvitbukhegre (Ardea imperialis / Ardea insignis), som omtales som en av verdens 50 mest sjeldne fugler; og båndhavørn (Haliaeetus leucoryphus'').

''Birdwatching tour

Historie

Utdypende artikkel: Bhutans historie Bhutan ble etablert som statsdannelse i første halvdel av 1600-tallet, av den tibetanske lamaen og prinsen shabdrung Ngawang Namgyal (død 1651). Med ham ble det også etablert en teokratisk tradisjon, hvor tibetansk buddhisme har avgjørende innflytelse på statsskikken. Fra 1705 til 1907 ble landet styrt av to sideordnede parter; erkebiskopen Je Khenpo og statholderen Druk Desi.

I perioden 1772-1865 var det flere trefninger mellom Bhutan og britiske kolonistyrker fra India. Ved en fredsslutning i 1865 måtte Bhutan avstå landområder til India, men fikk til gjengjeld en årlig erstatning. I tiårene som fulgte var det stadige borgerkrigstilstander i Bhutan, mellom den probritiske penlop i Trongsa, Ugyen Wangchuck og hans rival, den protibetanske penlop av Paro. Ugyen fikk kontroll over landet og hjalp siden, i 1904, de britiske kolonimaktene til å inngå en avtale med myndighetene i Tibet. Ugyen ble adlet for dette, og lyktes i 1907 i å bli innsatt som Bhutans første konge.

Gjennom 1900-tallet har det vært flere grep i retning av en «normalisering» av Bhutans statsskikk og samfunnsliv. Ved Indias uavhengighet i 1949 begynte Bhutans prosess med å etablere normale utenrikspolitiske relasjoner til omverdenen, en prosess som kulminerte med at landet ble medlem av FN i 1971. I perioden 2003-2006 pågår en prosess som skal gi Bhutan en egen grunnlov, og gjøre landet mer likt et demokratisk, konstitusjonelt monarki.

Samfunn

Språk

Se også: Folk og språk i Bhutan

Dzongkha er offisielt språk i Bhutan. Det har sin base i folkegruppen Ngalop som utgjør omlag 50 % av innbyggerne i landet, og hører til i Vest- og Sentral-Bhutan. Dzongkha skal brukes i all offentlig embedsutøvelse, men i mange sammenhenger har engelsk tatt over. Shapchopka snakkes av omlag 15 %, særlig i Øst-Bhutan. Språket er forståelig vis-a-vis Dzongkha.

Nepalsk snakkes av en stor minoritet på 35-40 % i det sørlige Bhutan. ''Se Nepalere i Bhutan.

Klær

Gho er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Til festbruk brukes drakten med skjerfet Kabney. Drakten har opphav i folkegruppene Ngalop og Sharchopka. Drakten ble aktivt fremmet i offentlig politikk på 1980-tallet, gjennom initiativet Driglam namzha (nasjonale skikker).

Helse

Forventer levealder ved fødsel er nå 66 år (ref. UNICEF), eller 54,3 år (ref. CIA World Factbook [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/bt.html), mot 47,4 år i 1984.

Spedbarnsdødeligheten er på de siste ti årene redusert fra 10,32 % til 6,05 % (UNICEF). World Factbook oppgir 10,4 %) av levendefødte. Bhutan nådde allerede i 1990 UNICEFs mål om Vaksinering for alle barn (Universal Child Immunization).

Massemedia

Bhutan har én avis, Kuensel, etablert i 1986. Kuensel er statlig eid og utkommer ukentlig på de tre språkene dzongkha, engelsk og nepalsk. Det er mulig å abonnere på en pdf-versjon av avisen for 10$ årlig. Fra april 2006 vil to private ukesaviser utgis; Bhutan Observer og Bhutan Times.

Bhutan har en statlig eid radiokanal, Bhutan Broadcasting Service en:wiki, som ble opprettet i 1973, og reorganisert i 1986. BBS sender på FM-båndet i hovedstaden Thimpu, og på kortbølge i resten av landet. Programmer sendes på språkene dzongkha, sharchopkha, nepalsk og engelsk. Landet tillot satellittfjernsyn og internettoppkobling i 1999, i forbindelse med kong Jigme Singye Wangchuks 25-årsjubileum som statsoverhode. Man hadde tidligere, i 1989, forbudt innbyggerne å se utenlandsk fjernsyn. BBS' første fjernsynssending var fra kongens jubileum, og man sender nå 4 timer daglig, hovedsakelig på dzongkha.

Internettselskapet Druknet tilbyr nett-tilgang til landets voksende middelklasse, som i henhold til tall fra 2003 eier 5 pc'er pr 1000 innbyggere.

I en rangering fra organisasjonen Reporters Sans frontiérs rangeres Bhutan som land nr 146 av 167 hva angår pressefrihet i 2004. Dette er forsåvidt en bedring fra 2002- og 2003-rangeringene. Vurderingen av pressefrihet legger i negativ retning vekt på at staten utøver et aktivt eierskap i Kuensel, og på at myndighetene ikke tillot reportere adgang til kampområder hvor indiske og bhutanske styrker bekjempet separatister. På den positive siden må det legges til at myndighetene planlegger mer ordnede forhold for journalister og medier, og at nettversjonen av Kuensel [http://www.kuenselonline.com/modules.php?name=Forums tilsynlatende går langt i å tillate frimodige ytringer i sitt debattforum.

''Kuensels nettutgave

''Bhutan Broadcasting Service

''The Economist 2000 korrespondentbrev om massemedier i Bhutan

''Guardian 2003 korrespondentbrev om tv's effekt på bhutansk dagligliv og kriminalitet

''Reporters Sans frontiérs: Bhutan report 2004

Samferdsel

Utdypende artikkel: Samferdsel i Bhutan

Transportmulighetene er påvirket av landets høye og trange dalføre. Mange bygder har liten eller ingen veiforbindelse, og halvparten av innbyggerne har en halv dags gange til bilvei. Den første veien i Bhutan ble bygget i 1962, med indisk bistand. Den går fra Phuentsholing ved den indiske grensen, til Paro og Thimpu og derfra østover i landet.

Landets eneste internasjonale flyplass, Paro flyplass, ligger ved Paro by, og betjenes bare av det nasjonale flyselskapet Druk Air.

Politikk

Utdypende artikkel: Bhutans politiske system

Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 er et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell. Inntil videre er landet i en situasjon hvor kongen personlig deltar aktivt i sammensetningen av regjeringen, nasjonalforsamlingen og høyesterett. Politiske partier er ikke tillatt i landet.

Nasjonalforsamlingen har 150 medlemmer, 100 av disse er distriktsrepresentanter, utpekt fra enmannskretser. De øvrige er oppnevnt fra presteskapet og forvaltningen.

Regjeringen utpekes av nasjonalforsamlingen etter forslag fra kongen. Vervet som statsminister roterer for ett år av gangen blant de 10 regjeringsmedlemmene.

Rettsvesen og menneskerettigheter

Bhutan har aldri vært koloni, og rettsvesenet har derfor aldri vært påtvunget noen europeisk rettstradisjon. Lovgivningen avspeiler derfor i større grad landets egne tradisjoner. Bhutans lovgivning og rettsvesen bygger på gamle buddhistiske tradisjoner, iblandet de aspekter av moderne rettsskikk som man har funnet tjenlige.

Landet har ikke utdannede jurister i vestlig forstand, men den som er anklaget kan utpeke en talsmann, en jabmi, som kjenner lovene. Ved en reform i 1996 ble det gjennomført en obligatorisk skolering av alle jabmi for å sikre en kvalifisert og ensartet rettsbehandling. Landets høyesterett ble etablert i 1968, og består av ni dommere. Dommerne utpekes av kongen. Kongen er også den endelige appelldomstol, og har den lovgivende myndighet.

Dødsstraff ble opphevet ved et kongelig dekret 20. mars 2004 ^*. Siste dødsdom falt i 1974, men den ble omgjort av kongen. Siste eksekverte dødsdom var i 1964.

Bhutan lever bare delvis opp til anerkjente menneskerettigheter. For eksempel forekommer fengsling uten dom. Både Amnesty og Røde Kors konstaterte ved besøk på 1990-tallet at utviklingen i fengselsvesenet gikk i riktig retning, men at det fortsatt gjensto forbedringer.

Amnesty International har fremdeles alvorlige innvendinger mot Bhutans praksis overfor den nepalske minoriteten i Syd-Bhutan.

''Amnesty om Bhutan

Fylker

Bhutan-divisions-numbered.png Bhutan har 20 adminstrative enheter på fylkesnivå, kalt dzongkhag. Hvert fylke administreres av en dzongda. Hvert fylke er videreinndelt i gewog; det er i alt 201 gewog i landet.

Bumthang
Chukha (tidligere Chhukha)
Dagana
Gasa
Haa
Lhuntse (tidligere Lhuntshi)
Mongar
Paro
Pemagatshel (tidligere Pemagatsel)
Punakha
Samdrup Jongkhar
Samtse (tidligere Samchi)
Sarpang
Thimphu
Trashigang (tidligere Tashigang)
Trashiyangste
Trongsa (tidligere Tongsa)
Tsirang (tidligere Chirang)
Wangdue Phodrang (tidligere Wangdi Phodrang)
Zhemgang (tidligere Shemgang)

Litteratur og lenker

Ellen Buch-Hansen. Bhutan - en politisk og økonomisk oversigt. København, Danida, 1996
Fredrik Barth. Vi mennesker, fra en antropologs reiser. Gyldendal, 2005. ''s 155-195 om bl.a. ekteskapsskikker i Bhutan

Bhutan | Land i Asia | Monarkier

Gourt Home::Gourt :: Bhutan