Ballistikk

Ballistikk (gresk: ballein, βαλλειν, «kaste») er «vitenskap»en om legemer i fri bevegelse i rommet.

Ballistikken ble grunnlagt av italieneren Niccolò Tartaglia da han oppdaget at banen til legemer som beveger seg fritt alltid kan beskrives av en parabel. Dette gjorde det mulig å dekomponere slike bevegelser og å foreta beregninger.

Militært bruk

Ballistiske prinsipper blir utnyttet for eksempel i skytevåpen, der en kraft (eksplosjon, magnetisk eller gass) presser et prosjektil langs en korridor (løp) og ut av munningen til fri flyvning. Dette omfatter blant annet skytevåpen, kanoner, magnetpistoler (rail guns) til vitenskapelige formål.

Gjennom historien har ballistikk for det meste vært viktig i militære formål. Da kineserne først begynte å lage krutt pleide kinesiske styrker å avfyre lysende drager opp mot himmelen for å skremme og desorientere fienden.

Senere ble kanoner matet med en ladning med krutt, en kule over der igjen og til slutt en lunte som ble ført inn i kruttet. Lunten ble så tent og kanonen avfyrte et skudd. Osmanske tropper kalt for janitsjarer brukte senere geværer som fungerte på samme prinsipp som kanoner.

Til og begynne med så var løpene på skytevåpen helt glatte. Dette ga liten presisjon. Senere begynte geværene å komme med riflet løp (derav navnet «rifle»). Det går ut på at løpet hadde innstøpte parallelle riller som gikk i spiral rundt innsiden av løpet. Kulen ble da tvunget til å spinne på sin vei mot målet. Presisjonen ble derfor mye bedre. Det fungerer ved at kula vil forhindre enhver påvirkning til å endre kurs eller posisjon under sin ferd, på grunn av gyroeffekten som oppstår når den spinner. Prinsippet er det samme som på en sykkel, der forhjulet blir vanskeligere å vri jo fortere du kjører. Denne teknikken brukes nå i alle skytevåpen. Utenom hagle og visse typer luftvåpen (softgun, BB-type luftgevær\luftpistol). Et prosjektil som blir skutt fra et glatt løp kalles ofte for et såkalt buckshot. Dette er mest kjent fra hagler som er ladet med et fast prosjektil.

Politiets bruk

I politietterforskning omhandler ballistikk studering av et skytevåpen for å sammenlikne avtrykk på kuler med veggen inni løpet på et våpen for å identifisere våpenet som avfyrte skuddet. Det skjer som regel ved at politiet samler opp kuler og hylser fra et åsted. Om de da finner et våpen som er i besittelse hos en mistenkt person så vil dette våpenet bli prøveskutt i et ballistisk laboratorium, for eksempel det ballistiske testrommet på Oslo Politikammer på Grønland i Oslo. Testkulen blir så sammenlignet med åstedskulen med mikroskop for å finne likheter. Likhetene kan være avtrykk fra tennstempelet til våpenet (det som slår inn i fenghetten på patronen for å antenne sprengstoffet), unike avtrykk fra lademekanismen i våpenet og unike mønstre på innsiden av løpet. Her har de blant annet så presist utstyr for slik identifisering, at de til og med kan identifisere hvilket luftgevær som avfyrte en 4,5mm (kaliber .177) kule for eksempel.

Treffkraft

Videre i moderne ballistikk så omtales gjerne treffkraften på et våpen (eng: force of impact). For å finne ut denne må du ta med hastigheten og vekten til prosjektilet. Eksempel: En kule veier 5 gram. Og munningshastigheten er 1000 m/s. Kulens vekt (V) må divideres på 2 og deretter ganges med hastigheten (H) for å komme frem til treffkraften. Formelen er da V / 2 x H = Treffkraft. I dette scenarioet blir da treffkraften 5 / 2 x 1000 = 2500kg. Skytevåpenet i vårt scenario her vil da treffe målet med en kraft på 2500kg. Når hastigheten er konstant så kan kaliberet på våpenet derfor avgjøre skadene på målet i vesentlig grad.

Klassisk mekanikk | Artilleri | Ammunisjon

Gourt Home::Gourt :: Ballistikk

Militært bruk

Politiets bruk

Treffkraft