Arytmi

Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal. Rytmeforstyrrelser kan være alt fra normale og ufarlige, til livstruende symptom på alvorlig hjertesykdom. Årsaken er elektrisk kaos i hjertet. Visse typer av akutte forstyrrelser kan stoppes ved hjelp av bruk av en defibrillator, defibrillering.

Sick sinus- og brady-taky-syndrom

Ved sick-sinus fungerer ikke sinusknuten, og dette fører til at antallet slag per minutt blir lavt. Brady-taky-syndromet er som sick sinus, men i tillegg omfatter det anfall der hjertet slår ekstra fort. Svimmelhet, besvimelse og trøtthet er vanlig. Behandlingen kan være å implantere en pacemaker. Under overvåkning kan følgende medisiner i lav dose gis: betablokkere, verapamil og amiodaron.

Supraventrikulære ekstraslag (SVES)

SVES forårsakes av at hjertets forkammer aktiveres før det skal. Neste slag kan kjennes som et ekstraslag. Ved SVES kan hjertets funksjon svikte. EKG-undersøkelse viser en hjerterytme som er spesifikt avvikende fra den normale.

Paroxysmal supraventrikulær takykardi (PSVT)

PSVT innebærer at det plutselig oppstår en episode med for hurtig hjerterytme. Deretter slutter PSVT raskt. PSVT skyldes elektrisk rundgang i hjertet. Hjertklappubehag kan kjennes. ved massasje på karotisblodkaret eller kaldt vann i ansiktet kan hjertet hoppe tillbake til normal rytme. Verapamil gis som forebyggende, mens adenosin kan brukes mer akutt.

Preexcitation, Wolff-Parkinson-White-syndromet, WPW-syndromet

WPW er en for tidig elektrisk retning av kammaren. Det finnes en alternativ elektrisk ledningsbana som går snabbare än den normala ledningsbanan. Risken før attacker av forkammersflimmer og forkammersfladder økar. EKG-førändringar ses (så kalled Deltavåg), og ibland førekommer periodvisa hjertklappningar. Olika hjertmediciner kan användas, men i økande grad används kirurgi.

Forkammerflimmer

Vid forkammersflimmer styr ikke sinusknutan slagrytmen, vilket er det vanlige, utan den elektriska aktiviteten er oordnad. Forkammerens pumpfunktion blir obefintlig. Detta märks ikke hos unga friska människor, men hos äldre märks det. Forkammersflimmer gør at andnød og brist på ork kan uppstå. ved EKG-undersøkning syns forkammersflimmer. Blodflødet i hjertet er nedsatt og därfør økar risken før proppbildning og därmed också stroke. Propprisken behandlas med antiproppmedel såsom Marevan. Med olika läkemedel eller elektriska støtar førsøker man få tillbaka den normala hjertrytmen.

Forkammersfladder

Vid forkammersfladder har man en regelbunden rytm som ser sågtandad ut på EKG. De elektriska impulserna från forkammeren till kamrarna er regelbundet blockerad. Behandlingen er densamma som ved forkammersflimmer.

Ventrikulära extraslag (VES)

VES er vanlig ved alle hjertesykdommer og forekommer også hos friske personer. Enkelte legemidler kan forverre tillstanden. VES bruker ikke å behøve behandling.

Ventrikeltakykardi (VT)

Definitionen er tre på hverandre følgende ekstraslag med en frekvens over 100. Ultralyd av hjertet bør gjøres for å finne klaffel og avvikende hjertefunksjon. ved akutt hjerteinfarkt forekommer ofte VT, som kan behandles med lidokain. Bestående VT ska ikke behandles.

Torsade de Pointes

Torsade de Pointes er en uvanlig og allvårlig form av VT. Tillfällig pacemaker kan iblant prøves som behandling.

Ventrikkelflimmer, VF

Ved VF (hjertestans) pumper ikke hjertet noe blod, og den elektriske aktiviteten i kamrene er kaotisk. VF er akutt lisvstruende tilstand og behandlas defibrillator.

Atrioventrikulära block, AV-block

Det finnes tre typer: AV-block I, AV-block II og AV-block III. AV-block III er mest alvorlig.

Fascikelblock, skänkelblock

Ved skänkelblock aktiveres ikke ledningsbanene som de skal. ved høyresidig skänkelblock aktiveres venstre kammer som normalt. ved venstresidig skänkelblock aktiveres høyre kammer som normalt. Ofte kreves ingen behandling.

Sykdommer i sirkulasjonssystemet

Gourt Home::Gourt :: Arytmi